tag:blogger.com,1999:blog-403262604997883542024-03-06T01:44:07.241+01:00Fra mosjonist til litt bedre mosjonistKajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.comBlogger106125tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-81819209972472946632022-10-01T17:49:00.000+02:002022-10-01T17:49:06.390+02:00I've got a 99 luftbaloon problem, but a marathon PB ain't one<p><span style="font-family: inherit;">Jeg hadde
vært fem timer i Berlin da jeg så ut av hotellvinduet. Fem deilige timer uten <i>den
</i>sangen på hjernen, noe som er ny rekord i landet kjent for tvilsom synth, lederhosen,
tung mat og energiavhengighet til Russland. Men Tyskland har tydeligvis bestemt
seg for at 1983 og hockeysveis aldri må glemmes og likeså godt fortøyd en jævla
svær luftballong midt i sentrum slik at ingen, verken lokale eller turister
skal kunne se opp på den tyske himmelen uten å bli minnet på hvilken fantastisk
enerverende verdensslager som satte tysk åttitallsmusikk på kartet. Før jeg rakk
å trekke til meg blikket hadde den allerede begynt å surre.</span></p><p><span style="font-family: inherit;"><i><span lang="EN-US">Neunundneunzig
Luftballons<br /></span></i><i><span lang="EN-US">Auf
ihrem Weg zum Horizont (…)</span></i> </span></p><p><span style="font-family: inherit;">Personlig har jeg forsøkt å glemme den sangen, men bare jeg
setter mine bein på tysk jord kommer den smygende innen det har gått 30
minutter. Denne gangen tok det hele fem timer, men til gjengjeld lå luftballongen
og duppet utenfor hotellvinduet hele helga, så de drøye fire frie timene kom
med renter og vel så det.</span></p><p><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirgfZ-hZKnfqXBOppNs400yM8ud6HWCfRgtMUHt141K15Tixoagpc_Mj0DzQ5rUqXvoF0bZoCvpjvc9EhP3eVNve43cFJobSSMb20rHmOXM-bt8Yc9ukOwslU9RVJO-KiZzb0bRj8fdifOVfINBuapm4k_Lbc0e6mYJMPTi2UNwf_d7YUd2cSSCIpY/s480/hqdefault.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="360" data-original-width="480" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEirgfZ-hZKnfqXBOppNs400yM8ud6HWCfRgtMUHt141K15Tixoagpc_Mj0DzQ5rUqXvoF0bZoCvpjvc9EhP3eVNve43cFJobSSMb20rHmOXM-bt8Yc9ukOwslU9RVJO-KiZzb0bRj8fdifOVfINBuapm4k_Lbc0e6mYJMPTi2UNwf_d7YUd2cSSCIpY/w640-h480/hqdefault.jpg" width="640" /></a></p><p>Man trenger ikke være en spesielt årvåken leser av denne så
godt som nedlagte bloggen for å forstå at jeg ikke blogger fordi jeg har sett
en luftballong i Berlin selv om det fort kunne vært mer interessant enn diverse
«i dag har jeg tatt vippeextensions» og «rabattkode Kajaikkelenger26år for botoxbehandling
på Frogner»-innlegg. Nå har jeg for så vidt skjønt at folk ikke blogger lenger,
så de tenkte nevnte innleggene finner man vel heller på Insta og Tiktok. Ikke
veit jeg, jeg er ikke 26 lenger og bryr meg ikke så hardt. Har heller ikke
Tiktok, så da er jeg vel offisielt gammel. Dessuten velger jeg P2 over P3 ti av
ti ganger.</p><p>Grunnen til at denne innledningen ble så lang er fordi jeg
ikke har noen god idé om hvordan jeg skal komme inn på det som faktisk er
grunnen til at bloggen for et lite øyeblikk at blitt gjenopplivet. <i>Gjenoppleve –
gjenopplever – gjenopplivd – gjenopplevi?</i></p><p>Men alder er kanskje en OK bridge når
jeg tenker meg om. I september 2021 var jeg nemlig påmeldt Berlin maraton. Det
er noe som har stått på bøttelista i mange år, og endelig fikk jeg ut fingeren
og meldte meg på i trekningen. Jommen fikk jeg ikke også plass, men den da 33
år gamle kroppen syntes at det gikk altfor lett og tenkte det var like greit å
legge noen hinder i veien. I februar 2021 slo den til med forstadier til
tretthetsbrudd i foten, noe som gjorde at det ikke ble en eneste løpetur mellom
februar og mai, og i midten av juni var foten i stand til å tåle 30 minutter
rolig jogg. Fysioen sa at maraton i oktober bare er å glemme, så startplassen
ble overført til 2022. </p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwsKptUKYY_3-HoUTeZmWQkj5VewxAIMMa3tEPIn796ZnxVPB8ZcsnUQBpDMFBb0EsAbH0hSMIJBzHuzVPg1mP7ZLIc4lmh9_TBlvkbICvMY54-SkIUX1YpCFzERAMLqtz_uzJvyqcR9zeb7_FaYg3AmARr4fbN-nt42vwHQjX-ogLk9QPic6UEkky/s498/f57c8701c7a89dcd621ebac805819f96%20(2).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="278" data-original-width="498" height="358" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwsKptUKYY_3-HoUTeZmWQkj5VewxAIMMa3tEPIn796ZnxVPB8ZcsnUQBpDMFBb0EsAbH0hSMIJBzHuzVPg1mP7ZLIc4lmh9_TBlvkbICvMY54-SkIUX1YpCFzERAMLqtz_uzJvyqcR9zeb7_FaYg3AmARr4fbN-nt42vwHQjX-ogLk9QPic6UEkky/w640-h358/f57c8701c7a89dcd621ebac805819f96%20(2).jpg" width="640" /></a></div></div><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 8.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;"><br /></p>2022 startet noe bedre enn 2021 sånn forstadier-til-tretthetsbruddmessig,
men utover sommeren kom smertene tilbake. 2022 kan dermed smykke seg med
tittelen «den mest treningsfattige sommeren siden 2014». Når kalenderen bikket
august hadde jeg dermed begynt å tenke på hvordan jeg på enklest mulig vis
kunne selge startplassen min til Berlin maraton. Ikke kom foten min til å tåle
det, og ikke hadde jeg tid til å trene meg opp – det var jo snaue to måneder
til start. Jeg bestemte meg allikevel for å gi det en liten sjanse, og fredag
19. august, seks uker før Berlin maraton, prøvde jeg meg på en 20km lange joggetur
på flat asfalt. Foten murret ikke, og jeg bestemte meg for å prøve. En drøy uke
senere banket runde to med Covid på døra, og to uker etter det igjen meldte en
gammel løperkne-skade seg på en langtur på 35km. Men flybillett og hotell var
bestilt, så det var bare å tøye knær og føtter og håpe på det beste.<div><br /></div><div>Og sånn har det seg at jeg sto på startstreken under Berlin
maraton 25. september sammen med 50 000 andre og 99 luftballonger surrende
på repeat i hodet. Jeg skulle gjerne sagt at det var helt rått å se folkehavet
på start, men utsikten fra 160cm er ikke mye å skryte av. Alt jeg så når jeg
tittet fremover var skuldre og nakker, og bakover så jeg bare brystkasser. Det
luktet tigerbalsam og nervøsitet. Men jeg visste at Eliud Kipchoge sto helt fremst,
og akkurat det var ganske fett.<div><br /><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 8.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;"></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihYokUadHWECdK8C_f9OPqaTSt7d2Z12jw_JMZmDRSuRXQNMDmbgCE7uzQG5AO771x32ctcnWQS-fFqFxXu9jfzM5Ku6RaLCQw6L9UACYKkmCxymeyqIi2gVe72VRNHWh28NBwTrr6WHeItTGBI4v3F11yZ6NqIH6dEni0AGSNvEUKRrihOAUEzHt1/s1198/Capture.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="673" data-original-width="1198" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEihYokUadHWECdK8C_f9OPqaTSt7d2Z12jw_JMZmDRSuRXQNMDmbgCE7uzQG5AO771x32ctcnWQS-fFqFxXu9jfzM5Ku6RaLCQw6L9UACYKkmCxymeyqIi2gVe72VRNHWh28NBwTrr6WHeItTGBI4v3F11yZ6NqIH6dEni0AGSNvEUKRrihOAUEzHt1/w640-h360/Capture.PNG" width="640" /></a></div><div><br /></div><div>Målet var å komme til mål uten å slå opp skader, og helst
under 3 timer og 30 minutter. Selv om drømmen i Berlin alltid har vært pers
turte jeg ikke prøve på det med magert treningsgrunnlag og porøse føtter og
knær. Allikevel ville jeg prøve meg på en utgangsfart et sted mellom 4:40-4:50
på kilometeren, noe som tilsvarer en sluttid mellom 3.17 og 3.24. Omtrent åtte
minutter etter at startskuddet gikk var jeg fremme ved startstreken og jeg la i
vei på rundt 4:40-fart. Det kjentes lett, og jeg måtte løpe sikksakk og opp på
fortau for å passere folk. Jeg rakk å lure på hvordan folk som løper i en fart
som tilsier mer enn fire timer som sluttid har blitt seedet foran meg, men det
skal ikke jeg legge meg oppi. Tyskerne har som regel god kontroll.</div><div><br /></div><div>Rundt meg var det nederlendere, spanjoler, argentinere,
brasilianere, et par nordmenn og helt sjukt mange amerikanere. <span lang="EN-US">Amerikanerne bare: <i>«Yeeeeah, this
is aaaawesome. OH.MY.GOSH this is liiike sooo amaaaaazing».</i> </span>Det var
publikum langs løypa og barn som rakk ut hånda for high fives. Covid og sosial
distanse var befriende langt unna og folk spyttet, harket og pustet skulder om
skulder. Rundt 12 kilometer tok jeg igjen en mann som pustet som om vi var på 40
kilometer, og jeg synes litt synd på ham dersom han skulle ha det sånn de neste
30 kilometerne, men der stoppet også empatien min, så jeg løp videre og hørte
ikke mer til ham.</div><div><br /></div><div><table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><tbody><tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy_TrL5aJhh4QsCiV4Dm1_x9piVAbf5KMvgqiIG3ahUyTOWbcUT3otdnM_zMKfOsnaJrYPPkd96sjqymQnHPuY2rk8ckbZ1igJVGWRsz-4y3EFIFXm6AqvFDJubR0isOFQuEkC_pFFZi8foWVP_tEgNw_SDEdHzFzErrfDKUhcN_vf9b4U5YqE20va/s1205/IMG-9390%20(2).JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1052" data-original-width="1205" height="558" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiy_TrL5aJhh4QsCiV4Dm1_x9piVAbf5KMvgqiIG3ahUyTOWbcUT3otdnM_zMKfOsnaJrYPPkd96sjqymQnHPuY2rk8ckbZ1igJVGWRsz-4y3EFIFXm6AqvFDJubR0isOFQuEkC_pFFZi8foWVP_tEgNw_SDEdHzFzErrfDKUhcN_vf9b4U5YqE20va/w640-h558/IMG-9390%20(2).JPG" width="640" /></a></td></tr><tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En maratonløpers beste venn (i tillegg til Nike alphaflys)</td></tr></tbody></table></div><div><br /></div><div>Løypa var deilig og flat, og det var egentlig bare å stille
inn cruisekontrollen og ligge der. Jeg følte meg bra, var lett i bein og pust. Har
gått på en smell på maraton et par ganger for mye og ga meg selv streng beskjed
om å holde igjen selv om jeg følte jeg hadde mer å gå på. Mulig jeg faktisk har
blitt gammel, for dette var ekstremt fornuftige takter til meg å være, jeg som
stort sett sprekker som en dong rett etter halvveis. Skulle jeg tatt et nytt mellomnavn
burde det vært Kaja Positivsplit Stabursvik.</div><div><br /></div><div>Apropos rett etter halvveis. Der kjente jeg at magen ikke
var superhappy med all sportsdrikken. Den begynte å knyte seg, men heldigvis
var jeg forberedt på det. Rett før en drikkestasjon tok jeg en liten tur nedi
sportsbehåen og fisket opp et par paracet og vipps kjentes magen happy igjen.
Mellom 22 og 27 kilometer begynte det å røyne litt på. Ikke vet jeg om det var
en falsk flate, men det begynte rett og slett å bli litt tungt. Jeg stirret
langt fremfor meg og skulle til å passere noen rygger da jeg kjente at
høyrefoten hang igjen i bakken. Jeg forsøkte å redde meg inn, men skjønte fort
at det var forgjeves og endte med et magaplask i asfalten. En tysker jeg
nettopp hadde løpt forbi snudde og løp tilbake til meg mens han spurte <i>«Alles
gut?» </i>Jeg kjente det svei i hender, legg, kne og lår, men reiste meg opp og
svarte <i>«Ja»</i> og fortsatte videre. Snudde meg raskt for å se hva det var
jeg snublet i og der, i verdens flateste maratonløype, lå det én liten tælahiv.
Den var ikke stor, men stor nok til å lage kvalm for en med korte bein, dårlig
spenst og lav bakkeklaring.</div><div><br /></div><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifMxnpkI8dBgc0YPq68RdBEPL73vvD4CHYmoN2t3D7jNlz-15cajMhNPFNmi6I1xEIc4xLcDM_WkDM07xTtmaGYa1AdGNEOdLIhpKyyflsYEXC0GUFYC6BRcMt5LQUTkHEnG93579701hEwpvXo96UgFz0zTCVYP2sFwkru6gD5TowG8Ed3PB0_sef/s4031/IMG-9468%20(3).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="2402" data-original-width="4031" height="382" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEifMxnpkI8dBgc0YPq68RdBEPL73vvD4CHYmoN2t3D7jNlz-15cajMhNPFNmi6I1xEIc4xLcDM_WkDM07xTtmaGYa1AdGNEOdLIhpKyyflsYEXC0GUFYC6BRcMt5LQUTkHEnG93579701hEwpvXo96UgFz0zTCVYP2sFwkru6gD5TowG8Ed3PB0_sef/w640-h382/IMG-9468%20(3).jpg" width="640" /></a></div><div><br /></div><div>Jeg var livredd for å ha pådratt meg syre etter fallet, men
det motsatte skjedde. På 30 kilometer følte jeg meg som en million og jeg måtte
snakke hardt til meg selv for ikke å øke farta ytterligere. I Boston hadde jeg
begynt sluttspurten på 35 kilometer, og der lærte jeg the hard way at 7
kilometer ikke er en sprintdistanse. Derfor hadde jeg lovet meg selv å drøye fartsøkningen
til jeg hadde passert 37 kilometer, og helst til jeg hadde passert 40
kilometer.</div><div><br /></div><div>På 31 kilometer sto det en fyr og kastet opp inntil et tre.
Ei amerikansk dame som løp ved siden av meg sendte ham et par oppmuntrende ord
i form av <i>«You’ve got his! Come on!»</i> Det var nesten så jeg fikk lyst til
å kaste opp litt så noen kunne heie på meg. Neida. Folk heiet de, altså. Med
navn på startnummeret fikk jeg høre både <i>«Go Kasha»</i> og <i>«Go Kadsha»</i>.
Jeg tok det jeg fikk og var veldig happy med det.</div><div><br /></div><div>Fra 30 kilometer krøp allikevel snittfarten nærmere 4:30
enn 4:40, men økningen var gradvis og det føltes helt OK. På 39 kilometer tok
jeg igjen gruppa som løp med den ene av de to 3.15-fartsholderne som hadde tatt
meg igjen rett etter 20 kilometer. Jeg syntes de løp veldig sakte til å skulle
komme inn under 3 timer og 15 minutter, men jeg visste også at de hadde startet
etter meg, så jeg hadde selv ingen tanker om å nærme meg den tiden selv om jeg
passert dem. Jeg hadde regnet på at jeg lå an til en sluttid rundt 3.18 og
forholdt meg til det.</div><div><br /></div><div>Først når jeg nærmet meg 40 kilometer kjente jeg at jeg måtte
jobbe litt med pusten for å klare å holde farten oppe. Jeg er ingen
matteekspert, men jeg vet at 2,2 kilometer er 2,2 kilometer. Men faen så lange akkurat
de 2,2 kilometerne der skulle være. Vi tok stadig nye svinger rundt det ene
kvartalet og det neste, og Brandenburger Tor var ikke å se. Når vi omsider kom
ut på Unter den Linden til jubel fra alle tilskuerne kunne jeg ikke gjøre annet
enn å føle meg litt flau. Her hadde de stått og sett Kipchoge løpe i mål over
en time tidligere, og jeg som følte jeg egentlig løp ganske bra så nok ut som
en hvilken som helst kortbeint potetsekk på søndagstur.</div><div><br /></div><div>Under Brandenburger Tor tok jeg en titt på klokka og så at
jeg kanskje kunne klare å komme inn på 3.15-tallet. Jeg skimtet mål langt der
fremme og la inn et lite gir ekstra. Det stoppet ganske fort opp når jeg så at
målseglet knapt kom nærmere. Beina skrek, og skrubbsåret på leggen svei etter
alle sportsdrikkdusjene som ikke hadde truffet munnen. Omsider krysset jeg under
målseglet og stoppet klokka. Den viste 3.15.08. En saftig pers på 6 minutter og
54 sekunder. At jeg ikke kom under 3.15 gjorde ingenting, for det hadde heller
aldri vært et mål med denne oppladninga.</div><div><br /></div><div><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyQLNn7oXyW9GyaOtIdaMe_xUtEpRoniQ-SypxCZE1gt-kxIbi5IjRNqD8BM-fvm1GYrbxm68wsBsqsTm5MDm8Jem3Cu56AJoH4cvAtXk--JOsE-aYicxY4YAyE_7-v2_Ujuz1UpceoL2J5wOiItkCFvLrs7F9d-j17DOwbgoFVEwRHqIBsA9sHVQn/s706/Capture.PNGSplits.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="431" data-original-width="706" height="390" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhyQLNn7oXyW9GyaOtIdaMe_xUtEpRoniQ-SypxCZE1gt-kxIbi5IjRNqD8BM-fvm1GYrbxm68wsBsqsTm5MDm8Jem3Cu56AJoH4cvAtXk--JOsE-aYicxY4YAyE_7-v2_Ujuz1UpceoL2J5wOiItkCFvLrs7F9d-j17DOwbgoFVEwRHqIBsA9sHVQn/w640-h390/Capture.PNGSplits.PNG" width="640" /></a></div><div><br /></div><div>Men det er jo klart det er vanskelig å unngå å tenke
hvordan det kunne ha gått med optimal oppladning. Det får bli en annen gang når
jeg har blitt enda eldre. Da kanskje bloggen kommer ut som et innlegg på facebook
sammen med et bilde av et glass med noe godt i og fremtidige barn som ikke har
blitt spurt om å bli eksponert i mors SOME-kanaler (det er visst bare gamle
folk som sier SOME ifølge de unge på jobb). Eller kanskje den er byttet ut med
søte hunder og pinlige dansemoves på Tiktok. Hvem vet.</div><div><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; margin-bottom: 0cm; margin-top: 0cm; mso-add-space: auto; mso-margin-bottom-alt: 8.0pt; mso-margin-top-alt: 0cm;"><br /></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj22BNjKd6DblDRSkmNmm7m_Yc8WMDyWbH3tWQPOq_ql7bpayNMBUNe9twKbGjpcdUrGzhV0KGXLKWhpdD-ybiFe6cDs8_ypxQsHyzERVCsklCEqSztMXcAWABIktgBpYK2VNgerAOotjSjLnGDTauW1pnLDgT1S_gY4wfDq2l3v8-wftcp4X8w5lnQ/s1647/IMG-9427-jpg%20(2).jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1647" data-original-width="1536" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj22BNjKd6DblDRSkmNmm7m_Yc8WMDyWbH3tWQPOq_ql7bpayNMBUNe9twKbGjpcdUrGzhV0KGXLKWhpdD-ybiFe6cDs8_ypxQsHyzERVCsklCEqSztMXcAWABIktgBpYK2VNgerAOotjSjLnGDTauW1pnLDgT1S_gY4wfDq2l3v8-wftcp4X8w5lnQ/w596-h640/IMG-9427-jpg%20(2).jpg" width="596" /></a></div><p></p></div></div></div>Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-3482042239602771382021-03-29T14:01:00.001+02:002021-03-29T14:02:26.852+02:00Som bensin på et allerede overtent bål: Rangstigen for bruk av skiløypene i Lillomarka<div style="text-align: left;">Etter en lang og fin vinter i Oslomarka
har jeg som mange andre benyttet meg av ulike Facebooksider for smøretips og hvor
det er fine forhold. Dette er innlegg jeg registrerer med et halvt
øye før jeg lukker Facebook like kjapt som jeg åpnet det.
Derimot er det enkelte innlegg som har gjort at jeg har oppholdt meg i lengre
tid i dette sosiale mediet, og har funnet fram det virtuelle popkornet. Dette
er den årlige debatten mellom skiløpere og fotgjengere om hvem som har rett på
løypa.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">Etter å ha lest en rekke tråder på Facebooksiden
«Skiføre i Lillomarka» der hissige fotgjengerne er sinte på skiløperne som ønsker
intakte skispor, er det i hvert fall sikkert at jeg ikke tør legge meg ut med denne
gruppa. Og ja, noen skiløpere er irriterte også, men jeg har ikke sett dem
skjelle ut fotgjengere på Facebook i like stor grad som kjeften går andre veien.
Merk at jeg skriver «på Facebook». Dette innlegget tar altså ikke høyde for
eventuell kjeft og rasshøloppførsel utenfor sosiale medier, deriblant i løypa.</div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">I dette innlegget har jeg derfor samlet
en rekke observasjoner jeg har gjort etter å ha latt meg underholde av flere popkornverdige
innlegg i gruppa «Skiføre i Lillomarka» fra vintersesongen 2020/2021. <b>La meg presentere</b> <b>rangstigen for bruk av skiløypene i Lillomarka.</b> </div><div style="text-align: left;"><br /></div><div style="text-align: left;">I frykt for represalier fra ulike
hissigpropper kan jeg ikke få presisert dette nok; dette er ikke min mening,
dette er kun en sammenstilling av Facebookkommentarer der jeg har lagt følgende
krav til grunn for hvor de ulike gruppene plasseres på rangstigen:</div><p></p><p class="MsoNormalCxSpLast" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;"></p><ul style="text-align: left;"><li>Direkte aggressivitet</li><li>Passiv-aggressivitet</li><li><span style="text-indent: -18pt;">Klaging/sutring</span></li><li>Caps lock/virtuell utestemme</li><li>Jeg har ikke noe imot *sett inn gruppe*, men…</li><li>«Marka er for alle» og det snør faktisk skispor</li><li>Trusler</li></ul><o:p></o:p><p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoListParagraphCxSpLast" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">Med fare for trusler i innboksen kommer altså listen over hvem som har
forkjørsrett på skiløypene i Lillomarka, i prioritert rekkefølge fra øverst til
nederst:</p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"><o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;"></p><ul style="text-align: left;"><li><span style="text-indent: -18pt;">Barn</span></li><li>Fotgjengere som går i skøytesporet</li><li>Skigåere som går sakte </li><li>Barn med hodelykt </li><li>Skigåere som går sakte med hodelykt</li><li>Hund i korte bånd</li><li>Hund uten bånd</li><li>Hund i lange bånd</li><li>Hund med hodelykt (neida)</li><li>Syklister </li><li>Fotgjengere som går i klassisksporet</li><li>De som bruker langrenn som trening og går fort enten
umenneskelig tidlig eller umenneskelig seint, uten hodelykt</li><li>De som bruker langrenn som trening og som våger
å gå litt fort midt på dagen når det er fotgjengere, skigåere og barn i løypa</li><li>De som bruker langrenn som trening og som går
fort enten umenneskelig tidlig eller umenneskelig seint, med hodelykt</li><li>Skøytere som skøyter i skøytesporet <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></li><li>Skøytere som skøyter i klassiskporet</li><li>Mann 50+ med spons som roper «LØYPE!», som regel
i klassisk stil</li><li>Mann 50+ med spons som roper «LØYPE!» og skøyter
i klassisksporet med hodelykt</li></ul><div><br /></div>Til slutt må jeg gi honnør til rytterne som ser ut til å være den
eneste gruppa alle liker. Antakelig fordi de skjønner at man ikke skal dra med
et halvt tonn hest ut i nypreparerte skispor, og bruker Facebook til høflig å
spørre om løypene fortsatt brukes av dem de er ment for – skiløperne.<p></p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">Plis ikke drep meg, fotgjengere. Jeg liker dere godt, bare ikke så
veldig godt i skisporet. Det er både flere steder og flere dager i løpet av et
år man kan gå til fots enn på ski, så vær så snill og tenk litt på det. Skøytesporet
er faktisk et spor det også, på lik linje med klassisksporet. Det kan også
tenkes litt på.</p><p class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: 0cm;">Nå er dessverre skisesongen i marka ved veis ende, så da er det
heldigvis et lite år igjen til i-landsdebatten over i-landsdebatter blusser opp
på nytt. Inntil da, spar på kruttet til neste snøfall, så rekker jeg å lage meg
nok popkorn til en hel vinter.</p><p></p>Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-89416620249518480502020-06-09T13:28:00.000+02:002020-06-09T14:11:40.250+02:00En verdibasert ordliste for deg som trenger en formålsbasert tilnærming til skalerbare ord og uttrykk i arbeidslivetFor en tid tilbake skrev jeg et <a href="http://kajanm.blogspot.com/2017/11/en-agil-fortelling-om-generiske-ord-vi.html" target="_blank">blogginnlegg om ord og uttrykk</a> som blir (mis)brukt altfor mye i arbeidslivet. Etter ytterligere år i kontorstolen ser jeg det nå som høyst nødvendig å supplere lista med flere uforståelige, men akk så deilige ord og uttrykk altfor mange av oss benytter oss av på altfor jevnlig basis i arbeidslivet - meg selv inkludert.<br />
<br />
En liten disclaimer er på sin plass: Enkelte av ordene har kommet med på lista som følge av innspill til det forrige innlegget. Jeg sender derfor en stor takk i retning kjente og ukjente på LinkedIn og kolleger som med stor entusiasme har bidratt med forslag til lista.<br />
<br />
Enda en liten disclaimer: Jeg skriver dette som privatperson, og ikke på vegne av arbeidsgiver. Jeg er kjempeglad i jobben min, så dette er på ingen måte et forsøk på å henge ut kolleger eller kunder. Dette er observasjoner jeg som språknerd-med-lett-for-språklige-hangups, som det heter på godt norsk, har gjort meg etter noen år i arbeidslivet.<br />
<br />
Se på dette som en hjelp til å forstå hva kolleger, konsulenter, "eksperter", you name it, <u>egentlig</u> prøver å si nå de skal fortelle deg noe veldig smart. Ok, here we go. <br />
<br />
<b>[<i>fyll inn</i>]-basert tilnærming </b>- Putt inn det du vil foran "basert" og du fremstår som en vaskeekte konsulent<br />
<br />
<b>Center of excellence</b> - Det er her vi putter de flinkeste folka på et område, og så har vi en hub eller ressurspool, om du vil. For detaljer, se "hub" og "ressurspool"<br />
<br />
<b>Covid-19 </b>- Du er på mute. Du er fortsatt på mute<br />
<br />
<b>Digital transformasjon </b>- <i>Transformers: Age of Extinction</i> ain't got nothing on this shit<br />
<br />
<b>DoD </b>- Skal man jobbe agilt må man huske å definere hvordan noe skal se ut for at man kan si at det er ferdig (husk å ta med deg kunden på dette ellers kan det gå skikkelig dårlig)<br />
<br />
<b>Ecosystem </b>- Ikke finn på å si ØKosystem, det er ECosystem, og det handler ikke om flora og fauna, det handler om systemer, fortrinnsvis IT-systemer<br />
<b><br /></b>
<b>Gevinstrealisering</b> - Det er fort gjort å tenke pengesekker, medaljer, pokaler og gule lodd, men som regel manifesterer dette seg i form av en tiltaksliste i powerpoint<br />
<br />
<b>Grensesnitt </b>- Se kundegrensesnitt<br />
<br />
<b>Hub - </b>Uttal "hub" som om du er litt tett i nesa, med hes stemme og si at du elsker mandag (ingen elsker mandag), så har du gullhotellet til Petter Stordalen<br />
<b><br /></b>
<b>Kundegrensesnitt</b> - Må for all del ikke forveksles med <a href="http://kajanm.blogspot.com/2017/11/en-agil-fortelling-om-generiske-ord-vi.html" target="_blank">brukergrensesnitt </a>da interaksjon mellom de to kan skape en oppfatning av avhengigheter i grensesnittmiljøet, noe som i all hovedsak øker risiko for feilanalyse<br />
<b><br /></b>
<b>Leveranse </b>- Ikke helt en gave, for kunden har som regel betalt for den. Se "pakketere"<br />
<br />
<b>MVP</b> - Det minste du kan lage som allikevel har funksjonen til det du er ute etter. Kommer som regel etter en PoC. Se "PoC"<br />
<br />
<b>Objective </b>- Uttales "obdsjektiv". Du kan til nød si formål, men hold deg til engelsk så langt det lar seg gjøre<br />
<br />
<b>Pakketere </b>- Dette handler ikke om å pakke inn gaver i glanspapir, men å pakke(tere) inn tjenester som overleveres i en pdf'et powerpoint 1.0-versjon, gjerne med en voiceover (eller forklaring på godt norsk), enten i et fysisk møte, eller i disse dager på Teams<br />
<b><br /></b>
<b>PMO </b>- En fancy måte å si at du har fått rollen som prosjektleders bitch og at din oppgave er å kalle inn til møter og skrive møtereferat de neste tre månedene<br />
<br />
<b>PoC </b>- Det høres ut som en hudsykdom, men det omhandler demoversjon av for eksempel en metode eller en idé som skal vise at noe er gjennomførbart i praksis. Viser det seg å fungere, kan man for eksempel ta steget videre og utvikle en MVP<br />
<br />
<b>PoV </b>- Jeg kan for eksempel skrive om en eller annen [<i>fyll inn</i>]-basert tilnærming til distruptiv transformasjon, legge det ut på LinkedIn og kalle det en point of view<br />
<br />
<b>Powerpoint </b>- Selve LIVET<br />
<br />
<b>Purpose based </b>- Ask the right questions. What, how and why do people say "i forhold til" all the time? Se "[<i>fyll inn</i>]-basert tilnærming"<br />
<b><br /></b>
<b>Ressurspool </b>- Ressursbasseng. Er du helt idiot eller?<br />
<br />
<b>Rigge</b> - Her er det ikke snakk om å rigge opp og ned en konsertscene eller et stilas, men å sette på plass et prosjektteam og en prosjektplan så kunden kan oppnå prosjektets objective og hente ut gevinster. Se "objective" og "gevinstrealisering"<br />
<br />
<b>Skalerbart</b> - Større, større, større, mer, mer, mer<br />
<br />
<b>Synk</b> - Litt som <a href="http://kajanm.blogspot.com/2017/11/en-agil-fortelling-om-generiske-ord-vi.html" target="_blank">fot i bakken</a>. Lillebroren til møte, varer kortere og du kan med fordel sette det opp, avlyse og skyve på det på kort varsel<br />
<br />
<b>Taskforce </b>- En gjeng powerpoint-superhelter med spesialkompetanse til å løse akkurat dine problemer<br />
<b><br /></b>
<b>Thinking, -design eller system - </b>Vi tenker på system nesten hele dagen, og når vi ikke tenker på system tenker vi på design<br />
<br />
<b>Thought leadership </b>- <i>"Jeg tenker at jeg skal være en god leder, derfor er jeg (det)"</i><br />
<b><br /></b>
<b>Tiltaksliste </b>- En liste, som regel i powerpoint, med aksjoner som vil øke effektiviteten din og gi deg innsparinger og inntekter i form av pengesekker på størrelse med Onkel Skrues pengebinge. Se gevinstrealisering<br />
<br />
<b>Transformasjon - </b>En <u>kjempestor</u> endring. Se "digital transformasjon"<br />
<b><br /></b>
<b>Value based </b>- Ikke bland dette med myke verdier som jeg som samfunnsviter lærte om på Blindern. Cash is king. Punktum. Se "[<i>fyll inn</i>]-basert tilnærming"<br />
<b><br /></b>
<b>Word </b>- Lollete utdatert skriveprogram som kun brukes i det offentlige. Se "powerpoint"<br />
<b><br /></b>
<b>Workshop</b> - Ineffektive arbeidsmøter møter over to timer og/eller over åtte deltakere<br />
<br />
<b>WoW </b>- Jasså, du trodde vi fakturerer timer når vi spiller World of Warcraft? Men du må være litt enig, det er mer snert over å si "way of working" enn arbeidsmåte, hæ?<br />
<br />
Husk å bruke så mange av disse ordene for å fremstå ekstra skarp i møte med kolleger og eventuelle kunder. Det kan ikke slå feil!Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-64273425925603184302019-08-08T21:30:00.000+02:002019-08-09T12:53:45.109+02:00Når hodet vil løpe 324 kilometer på en uke, men føttene sier stopp"Negler er i bunn og grunn flate versjoner av klør, og det er bare vi primater som har dem. En (ny) studie viser at en liten lemuraktig apekatt hadde negler allerede for over 55 millioner år siden (...). Hovedforskjellen mellom menneskers og andre primaters fingre og negler, er at vi har bredere fingertupper enn de andre primatene. Den utviklingen ser ut til å ha skjedd omtrent samtidig med at vi mennesker plukket opp de første steinredskapene, for 2.5 millioner år siden." (Kilde: <a href="https://forskning.no/fossiler-aper-primater-menneskekroppen/da-vi-fikk-negler/759389">forskning.no</a><span id="goog_1477352654"></span><a href="https://www.blogger.com/"></a><span id="goog_1477352655"></span>)<br />
<br />
Jeg tolker dette dithen at vi antakelig også må ha hatt lenger tær da vi ble utstyrt med negler i stedet for klør, for jeg kan i hvert fall gripe og håndtere jack shit med tærne mine.<br />
<br />
Tærne har blitt kortere, men neglene henger fortsatt på. Antakelig begynte vi mennesker å bruke sko for 40 000 år siden (kilde: <a href="https://www.livescience.com/4964-shoes-worn-40-000-years.html">livescience.com</a>), men selv ikke 40 000 år med evolusjon har gjort at vi har kvittet oss med tåneglene. For hvorfor har vi egentlig tånegler?<br />
<br />
Det eneste forholdet jeg har til tåneglene mine er at jeg må klippe dem. Jeg ser jo at noen liker å ta neglelakk på dem. Personlig har jeg aldri skjønt greia med det, men folk må nå få holde på som de vil, ikke sant. Utover det merker jeg bare neglene mine når de gjør vondt. Og det gjør de nå. Strengt tatt er det ikke neglene i seg selv som gjør vondt, det er blodblemmene og verkebyllene under neglene som skyver dem en halv centimeter ut fra opprinnelig posisjon som gjør vondt.<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd6OGLrjepHFjnlzASEC6Lv9FJyGyfls4Ee00wRHrFSGck4UPWX4_kcWdLnC4WNWtzlS7W4iR-3y8qE2OgHnZl6yQ0RrHg17GcOpTzpsMm_tLui5LsB6GQnxFne6ntIdRdaX4JyVmGzx8/s1600/20190806_172139.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgd6OGLrjepHFjnlzASEC6Lv9FJyGyfls4Ee00wRHrFSGck4UPWX4_kcWdLnC4WNWtzlS7W4iR-3y8qE2OgHnZl6yQ0RrHg17GcOpTzpsMm_tLui5LsB6GQnxFne6ntIdRdaX4JyVmGzx8/s640/20190806_172139.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
Hvordan jeg havnet i dette uføret, sier du? Joda, det var helt frivillig. Det var faktisk min idé. Jeg tenkte at sju dager løping fra operaen i Oslo til Gjendesheim i Jotunheimen kunne være en kul greie. Men jeg kunne ikke gjøre det aleine, og det var ikke noe poeng å spørre noen i min nærmeste omgangskrets om de ville være med. Derfor kontaktet jeg ultradronninga Gro som jeg visste ville ha vanskelig for å si nei. Første gang jeg møtte Gro var på <a href="https://kajanm.blogspot.com/2015/06/da-jeg-plutselig-ble-ultralper.html">Ultrabirken i 2015</a> da hun på start så ned på de hullete og flate Adidasskoa mine med lite demping og sa: "Skal du løpe med det der??"<br />
<br />
Gro fikk med seg Sidsel, enda et råskinn som like greit løp Kongsvinger maraton dagen før avreise fra operaen - og vant.<br />
<br />
Og når du har med deg ei som tidligere i sommer har løpt Soria Moria - Verdens Ende (160 km) og Xreid fra Voss til Bergen (130 km) og ei som vinner et maraton dagen før hun skal løpe 47 kilometer med en sju kilo tung sekk, da skjønner du fort at du er svakeste ledd i gruppa.<br />
<br />
Men jeg var godt forberedt. Jeg stilte med bra utstyr, ikke et gram for mye. Til og med et par sko uten hull, men med en anelse lite demping hadde jeg med meg. Jeg burde nok husket Gros kommentar fra 2015 og skaffet meg noe med mer demping. Jeg tenkte for så vidt tanken uka før vi la ut på Jotunheimstien, men en uke å løpe inn sko på er for lite. Dessuten hadde jeg gode erfaringer med mine VJ iRock som har båret meg trofast gjennom lange turer i skog og fjell.<br />
<br />
I tillegg hadde jeg nesten bokstavelig talt smurt meg inn med vaselin i huet og ræva. I hvert fall i nakken og rundt brystet og mellom lårene. Ikke få ekle tanker. Vaselin mellom låra for oss uten thigh gap er nemlig som restylane og løsvipper for en rosablogger - nødvendig og avhengighetsskapende.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHbg4mSndEhq8nVlW0Ll3UOK3ZduQd37o1QrDqAcV9LH5V72L2Pbi1AHXpViZSDJ0QHDx6vgPXI7E0TzHYCUXgjlrGdHtNAEsMHSYBAMdrIlNZrIk882XdHhU0XVjJ3PVuR6-_GGN0tjo/s1600/duck2.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="409" data-original-width="615" height="424" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHbg4mSndEhq8nVlW0Ll3UOK3ZduQd37o1QrDqAcV9LH5V72L2Pbi1AHXpViZSDJ0QHDx6vgPXI7E0TzHYCUXgjlrGdHtNAEsMHSYBAMdrIlNZrIk882XdHhU0XVjJ3PVuR6-_GGN0tjo/s640/duck2.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bilde funnet et sted på Google</td></tr>
</tbody></table>
<b><br /></b>
<b>Jotunheimstien dag 1: Operaen - Bekkestua (47 km)</b><br />
Søndag morgen 4. august la vi i vei fra operaen med 324 kilometer og sju dager løping foran oss. Målet for dagen var Bekkestua i Romeriksåsene, og dit skulle det være 47 kilometer. Opp langs Akerselva til Maridalsvannet, Øyungen, via Skjærsjøen, Tømte, Hakadal. Kilometerne gikk fort på de fine grusveiene, og stien var godt merket og lett å finne alle steder med unntak av like etter Hakadal stasjon der det var mye kratt. Og kratt skulle det bli mye av de neste dagene.<br />
<br />
Sidsel var, som seg hør og bør, litt sliten etter lørdagens maraton, og tempoet var behagelig. Vi spiste bringebær og blåbær langs stien, og vi traff på to turgåere med en kurv som nærmest bugnet over av kantarell. Jeg vurderte å nappe til meg et par for å putte i real turmaten jeg skulle kose meg med til middag, men jeg har lært at det er sånn man ikke gjør.<br />
<br />
Vi ankom Bekkestua i 18-draget og fant et vann som nærmest tryglet om å bli badet i. Vi vasket både oss og klærne våre vannet og spiste gourmetmiddag fra nevnte realpose. Stemninga var god, og vi var enige om at dag én var plankekjøring. De estimerte 50 kilometerne til Lygna dag to var vi mer usikre på. Vi hadde hørt rykter om dårlig merking og gjengrodd sti.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGs0LriHxSLtTiY85Vn1adcgU67oIiIaa89wQ6x5Gh_6V7ACrNqM6Ph5nn40smcafRHdLOSGREyKyvQwlblZjkeA9n2eD5edJ400IqnE9wQopv9DPR-4glQTKQAFc6jDDsIHAPTh3SUzo/s1600/20190804_094004.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjGs0LriHxSLtTiY85Vn1adcgU67oIiIaa89wQ6x5Gh_6V7ACrNqM6Ph5nn40smcafRHdLOSGREyKyvQwlblZjkeA9n2eD5edJ400IqnE9wQopv9DPR-4glQTKQAFc6jDDsIHAPTh3SUzo/s640/20190804_094004.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Heldigvis er det alltid turister på operaen som kan steppe inn som fotograf, også søndag morgen. Sidsel til venstre, Gro i midten, pygmeen til høyre.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<b>Jotunheimstien dag 2: Bekkestua - Lygna (50 km - eller...?)</b><br />
Vi delte dag to inn i to etapper. Først 23 kilometer til Brovoll, deretter 27 kilometer til Lygna. Vi kom oss greit til Brovoll der vi plutselig ble møtt av et skilt der det sto Lygna 37 kilometer. Her løp jeg altså med ultradronninga og ei som var ute på sin tredje maratondistanse på tre dager og ingen av dem hadde ytret noen form for misnøye siden vi dro fra Oslo. Ikke gjorde de det nå heller. Og jeg ville ikke være turens femåring, så jeg klarte nesten å holde kjeft, men bittelitt piplet allikevel ut:<br />
<br />
"Nå ble jeg faktisk litt skuffa", sa jeg.<br />
"De masseproduserer sånne skilt, vet du", sa Gro trøstende. Hun har to barn og veit hvordan det gjøres. Jeg lot meg selv tro på det.<br />
<br />
Vi fortsatte inn i skogen, på tidvis ikke-eksisterende sti og manglende merking da Gro plutselig sa:<br />
<br />
"Lurer på hvem som kødda til to-tallet på det skiltet."<br />
<br />
Yes og hurramegrundt! Selv ultradronninga har en indre femåring, og endelig kom det noe fra noen av de andre som kunne antyde at også de syntes det var litt langt.<br />
<br />
Samtidig med at kilometerne rant på begynte jeg gradvis å få mer og mer vondt i føttene, spesielt storetærne. Det var som om alle skogens pinner og steiner hadde en personlig vendetta mot føttene mine, og alt som kunne snubles og sparkes i med tuppen av foten ble snublet og sparket i. Jeg følte meg som Josefine i dataspillet man kunne delta i ved å ringe inn til Kykkelikokos. Du veit, du måtte ringe 815 493 00 (gratulerer med å få den på hjernen), og hvis du var heldig og kom igjennom måtte du trykke på enten 1, 2 eller 3 på fasttelefonen avhengig av hvor langt det var mellom steinene Josefine skulle hoppe til. Litt sånn følte jeg meg. Bare at jeg trykka på feil tall stort sett hele tiden.<br />
<br />
Tærne ble bare verre og verre, og løpesteget ble mer og mer hælbasert. Og plutselig smalt det i høyre hæl. Jeg veit fortsatt ikke hva som skjedde, men jeg kan beskrive hvordan det føltes. Se for deg at du har ei fem centimeter lang og oval vannblemme langs hælkappen akkurat der huden begynner å bli tynn. Vannblemma sprekker, huden som har holdt vannet inne forsvinner og den lyserosa, premature huden under eksponeres. Deretter blir den lyserosa huden utsatt for et vannbad som svir som ville helvete. Akkurat sånn kjentes det ut. Og jeg klarte knapt gå, og i hvert fall ikke løpe på foten. På forfoten klaget storetåa, og på bakfoten klaget hælen.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKdXcbE_3fxi6dWN5wIckzVbqppY5QzGqLKzSEdPHLULnG2umNMc3jX4UKpZMgx5S2PsPs2BWK1dEg3g1j1vC3nXX_Q-FY5zI9wJuw9nQvgexc19E6GhTh58yPKtIrdPLkX7Fl1MtXSZg/s1600/20190805_142703.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiKdXcbE_3fxi6dWN5wIckzVbqppY5QzGqLKzSEdPHLULnG2umNMc3jX4UKpZMgx5S2PsPs2BWK1dEg3g1j1vC3nXX_Q-FY5zI9wJuw9nQvgexc19E6GhTh58yPKtIrdPLkX7Fl1MtXSZg/s640/20190805_142703.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Teipepause på Storhaugen</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Vi tenkte at dette var en god anledning til en liten pause og slo oss ned i sola mens jeg teipet om foten. Deretter bar det ut på et av de omlag 40 hogstfeltene Jotunheimstien krysser. Det gikk ikke akkurat fort, men Gro snudde seg mot meg med følgende oppmuntrende melding:<br />
<br />
"Ja, ja, nå spiser vi kilometer, eller hva?"<br />
"Jeg vil vel heller si at vi gnager dem", repliserte jeg.<br />
<br />
Så da gjorde vi det. Vi gnagde oss gjennom hogstfeltet. Vi gnagde oss gjennom stier som ikke var stier, og vi gnagde oss sakte men sikkert mot Lygna. I hodet hadde jeg et sett med strofer fra sangen "Old Town Road" som gikk på repeat. Jeg var aldri en kløpper i diktanalyse på skolen, men jeg tolker strofene som at jeg begynte å nærme meg felgen, eller kjelleren om du vil:<br />
<i><br /></i>
<i>"I'm gonna take my horse to the old town road</i><br />
<i>I'm gonna ride 'till I can't no more"</i><br />
<br />
Hva angår de neste strofene som dukket opp, er jeg derimot litt mer usikker på:<br />
<i><br /></i>
<i>"My life is a movie</i><br />
<i>bull ridin' and boobies</i><br />
<i>cowboyhat from Gucci</i><br />
<i>wrangler on my booty"</i><br />
<br />
Nok. Om. Det.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMH1Mpz2h7haiW_Pl3icIm30U-KK4VcNKsSp-ljaOVL7zxI4KgaIDBr-fNjDJNV5k4YuRadWY7v83IoRw7cnSginQs6ZGzuZnYziGIbSy5KBE3jvlZqaHMEbH-lXPD5NyWnCTvVPNSgx8/s1600/20190805_160617.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMH1Mpz2h7haiW_Pl3icIm30U-KK4VcNKsSp-ljaOVL7zxI4KgaIDBr-fNjDJNV5k4YuRadWY7v83IoRw7cnSginQs6ZGzuZnYziGIbSy5KBE3jvlZqaHMEbH-lXPD5NyWnCTvVPNSgx8/s640/20190805_160617.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="font-size: 12.8px;">Lunsj nummer to</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Lunsj nummer to ble inntatt ved et vann drøye ti kilometer fra Lygna. Vi leste oss opp på løypebeskrivelsen på ut.no for de resterende kilometerne der det ble lovet et godt stykke grusvei, en idyllisk sæter og en fin sti mellom noen myrpartier.<br />
<br />
Ved godt mot la vi ut på de siste kilometerne som begynte lovende med grusvei. Vi hadde vel løpt i rundt fem kilometer og mente vi hadde omtrent fem kilometer igjen da vi traff på et skilt som sa "Lygna 8 km" og som pekte oppover en skråning med dårlig sti og masse kvist som var perfekt å plante storetærne i. Vi gnagde ytterligere kilometer uten å se snurten av noen idyllisk sæter. Det var myr og hogstfelt. Det var til og med et ikke ubetydelig stort vann ut.no hadde glemt å nevne.<br />
<br />
Omsider nådde vi sætra og begynte på stigningen mot Hadelands høyeste topp. Gro og Sidsel valgte å ta en tur innom toppen, mens jeg hadde så vondt i føttene at jeg fortsatte mot Lygna. Jeg sinket dem med haltinga mi, så de kom uansett til å ta meg igjen. Jeg nådde etterhvert denne "fine" stien, som var beskrevet på ut.no. Og den var ikke mye fin. Det var gjørme og røtter, og jeg måtte slenge meg rundt trestammer for ikke å skli i nedoverbakkegjørma og ut av stien. Dette er omtrent det jeg tenkte da jeg haltet langs den "fine" stien:<br />
<i><br /></i>
<i>Dette er faen ikke noe fin sti. Jeg kan gå med på at det er en sti. Til nød. Men den er ikke mye fin. Sti? Kanskje. Fin? NEI. Turfolk generelt, og ut.no spesielt skal være j-æ-v-l-i-g forsiktig med å benytte seg av adjektiver når de beskriver turer. Og så tror jeg Are Kalvø har rett når han sier at turfolk juger. Ikke bare juger folka, skiltene juger også. Kan ikke stole på noen.</i><br />
<br />
For de som ikke tar referansen anbefaler jeg å lese "Hyttebok frå helvete" av Are Kalvø.<br />
<br />
Etterhvert møtte jeg på to gubber som var ute og gikk. Jeg tenkte å spørre dem om det var langt igjen til Lynga, men vurderte det dithen at de kom til å juge, så jeg holdt meg til et "hei".<br />
<br />
Tro det eller ei kom vi etterhvert til Lygna. 56 kilometer i kratt og hogstfelt med skrikende føtter og pingvingange siste halvdel. Tror aldri jeg har vært så glad for å se et så slitent hotell og vite at jeg skal sove der.<br />
<br />
Etter en rask tur i dusjen bar det ned i kafeteriaen i sokkelesten, for vi var sultne. Og det fine med å løpe (la oss si "løpe") 56 kilometer er at man kan spise HVA MAN VIL. Jeg rakk akkurat å betale for maten før jeg ble så kvalm at jeg måtte inn på handicaptoalettet (som brukes av alle som stopper på Lygna for å gå på do) å legge meg på gulvet. Eller, fornuften seiret over kvalmen så jeg satte meg i stedet på do og så mitt eget ansikt bli blekere og blekere i speilet. Og en liten apropos angående det. Hvorfor har noen plassert speil foran do så man kan sitte og se på seg selv mens man er på privaten? Hæ? Er det en fetisj? Eller var det en som fikk et eureka-øyeblikk og tenkte at "la oss se på oss selv mens vi driter, det vil folk like". Jeg veit i hvert fall om mange patenter jeg heller ville hatt i mitt navn. Folk, ass.<br />
<br />
Kvalmen kulminerte heldivis ikke i noe annet enn kvalme, men middagen ble heller halvspist. Det var ikke før etter dag tre at jeg skjønte at kvalmen antakelig hadde sammenheng med de vonde føttene, da kvalmen veltet fram igjen etter ankomst Raufoss sammen med frysetokter. Men dette skjønte jeg ikke på Lygna. Alt jeg skjønte var at jeg hadde store blodblemmer under begge storetåneglene. Og det var da spørsmålet kom, mens jeg holdt på å stikke hull på en pulserende storetå. Hvorfor har vi tånegler? Hva er det egentlig godt for? De eneste de kan gjøre er å klippes, ellers er de bare i veien. Men mindre man liker neglelakk, så klart.<br />
<br />
Gro snakket om en hun visste om som hadde operert bort tåneglene. Tusen kroner per negl. Jeg vurderte det helt til jeg fikk se bilde av nevnte tær. Hvis det ikke har skjedd på 40 000 år ennå, tviler jeg på at vi kvitter oss med tåneglene med det første, men det er lov å håpe at evolusjonen har noen ess i ermet.<br />
<br />
<b>Jotunheimstien dag 3: Lygna - Raufoss (38 km)</b><br />
Punktering av blemmer, ny teiping av føtter og ny runde med vaselin gjorde at jeg følte meg klar til å ta fatt på etappe tre til Raufoss. Ettersom Jotunheimstien gjør noen merkelige og fullstendig uforståelige krumspring her og der ble vi enige om å kutte ned etappen som opprinnelig skulle være 50 kilometer. Vi skulle overnatte hos Gunnhild, ei venninne av Gro, og Gunnhild hadde tilbudt seg å plukke oss opp på Eina.<br />
<br />
Dermed la vi i vei mot Raufoss da tirsdag morgen opprant. Strengt tatt la vi i vei sørover mot Oslo, og vi mistenker at Henrik Wergeland og Phillipe Pope som gikk denne stien i 1832 verken hadde med kart eller kompass, eller så må de bare ha vært jævlig dårlige til å navigere. At de ikke valgte raskeste vei til Gjendesheim er i hvert fall hevet over enhver tvil.<br />
<br />
Heldigvis var det som de andre dagene god stemning i gruppa. Og endelig var det lengre løpbare partier på fine stier. I bakkene opp mot Kvittingen slo vi av på tempoet og gikk. Eller, Sidsel og Gro gikk. Jeg måtte småløpe for å holde følge med de lange beina deres. Heldigvis er Gro og Sidsel over middels snille mennesker, så da de skjønte at jeg småløp ved siden av dem ikke fordi jeg ville ha avlastning fra gåinga, men fordi det var eneste måte jeg klarte å henge på dem, var de ålreite nok til å slå av ytterligere på tempo.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWn4OkjNgmfRWZZjBPAnDWQY3R9c5XeuyhSwfz60bVfkBGA5W7Zl9DpKX3Q9MXIWvzv50HZi3BVUIAdqNX5TWB_xP-KF1Lrrqm-_SN3FanEz9IlyEuBIzwDGRnhMqA7PHnZRH3NOLJw9s/s1600/233CEE80-A97A-4431-87F5-2684EDDA92AD.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="562" data-original-width="750" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWn4OkjNgmfRWZZjBPAnDWQY3R9c5XeuyhSwfz60bVfkBGA5W7Zl9DpKX3Q9MXIWvzv50HZi3BVUIAdqNX5TWB_xP-KF1Lrrqm-_SN3FanEz9IlyEuBIzwDGRnhMqA7PHnZRH3NOLJw9s/s640/233CEE80-A97A-4431-87F5-2684EDDA92AD.JPG" width="640" /></a><br />
<br />
Myrene over Kvittingen ga meg assosiasjoner til min tid som helt middels orienteringsløper. I hjernen flerret gamle minner av meg selv gampende mot neste post med myr til knærne, mens de lange, tynne jentene fra Heming spratt lett forbi med myr knapt til anklene. De hadde negativ egenvekt og lange bein, jeg var butt og hadde 30 centimeter lange legger. Det var rått parti, veit du.<br />
<br />
Gro og Sidsel hadde for lengst skjønt at jeg med mine korte bein og vonde føtter var svakeste ledd i gruppa, og lot meg styre farta mens de kunne ta seg tid til å spise multer. Jeg liker ikke multe, så det passet meg egentlig bra. En slags vinn-vinn situasjon der, altså.<br />
<br />
Fasit på dag tre ble 38 kilometer. 38 kilometer løpt på rein og skjær vilje. De siste kilometerne hadde jeg så vondt i føttene at jeg nesten ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg så nok mer ut som en ork enn et menneske der jeg på mirakuløst vis skapte fremdrift på underlaget.<br />
<br />
Jeg beit tennene sammen og konsentrerte meg om å løpe og ikke si noe. Allikevel var det ikke til å unngå enkelte klynk og gimaser nå og da, men jeg tror jeg klarte å holde dem for meg selv. På et tidspunkt så Sidsel på meg med de snille øynene sine og spurte om det var litt som å løpe på en spikermatte. Det var i grunn en god beskrivelse, men jeg klarte ikke si annet enn "ja" og konsentrere meg om ikke å begynne å gråte. Et lite gram til med medfølelse og jeg hadde sprukket. <br />
<br />
<b>Fullføre eller ikke</b><br />
Vi kom oss til Eina og ble plukket opp av Gunnhild. En rask tur innom butikken for å handle påfyll til dag fire, og så bar det til turens uten tvil triveligste overnattingssted. Vi fikk lammegryte laget på lam fra da de hadde sauedrift på gården, fotbad, rødvin, mojito, hjemmedyrka jordbær, hjemmelagte egg fra hønene ute på tunet. Men selv all velstanden klarte ikke stoppe frysetoktene og kvalmen som igjen veltet over meg da jeg hadde fått av meg skoa. Føttene hovnet opp utover kvelden, de pulserte og var glovarme, det var blemmer over, under og imellom, det var blod og verk. Jeg er ikke religiøs og tror ikke på mirakler, så jeg skjønte hvilken vei det bar. Allikevel valgte jeg å tro på mirakler over natta ettersom jeg hadde veldig lyst til å fortsette turen og komme meg hele veien til Gjendesheim.<br />
<br />
Utover kvelden kom også Ane Guro som skulle være med på resten av turen, og jeg skal innrømme det hjalp litt da hun så på føttene mine og sa at de på ingen måte så bra ut. Jeg var jo litt redd for at jeg egentlig bare var pingle og at jeg måtte ta meg sammen. Føttene pulserte og verket gjennom hele natta, og vedvarende nedsatt matlyst ved frokosten var det ikke annet å gjøre enn å kaste inn håndkledet.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4hVCes_seueIZ0BCaWRD9QJcUZCdJhNlrUOh0dM5XuzrZMqGjOAFZcEh7YnVFkdRjFabelCjR0BX3GMuIDu0iPlUI_0JG7Zyaer8plE55Q13koRsUEKDk_vgXAF6vFiGglDUfj147-4s/s1600/20190806_200634.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4hVCes_seueIZ0BCaWRD9QJcUZCdJhNlrUOh0dM5XuzrZMqGjOAFZcEh7YnVFkdRjFabelCjR0BX3GMuIDu0iPlUI_0JG7Zyaer8plE55Q13koRsUEKDk_vgXAF6vFiGglDUfj147-4s/s400/20190806_200634.jpg" width="225" /></a> <a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7sw1cg3I-O9V-SYyqZ_i9ppQ_pWpJIhMhYvYtFKTiez-9h9xBQ_lAO8q75u3WoG2s8i8s4uv3xafBImS0olUrGjAKd_O35ZiKUQMusLfNlDUFkZd2EelwwYkADIpmmu_iKbX0O2To6A8/s1600/20190806_213743.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh7sw1cg3I-O9V-SYyqZ_i9ppQ_pWpJIhMhYvYtFKTiez-9h9xBQ_lAO8q75u3WoG2s8i8s4uv3xafBImS0olUrGjAKd_O35ZiKUQMusLfNlDUFkZd2EelwwYkADIpmmu_iKbX0O2To6A8/s400/20190806_213743.jpg" width="225" /></a><br />
<br />
Med hovne, blodblemmebefengte og væskende føtter i kombinasjon med nedsatt allmenntilstand var jeg ikke i stand til å løpe de seks milene som var planlagt for dag fire. Det var vemodig å si farvel til de andre da de la ut på fjerde etappe. Men noen ganger vil hodet mer enn kroppen, og noen ganger må man la kroppen få viljen sin. Dette var en sånn gang.<br />
<br />
Mens de andre satte kursen mot Skjelbreidhytta, ble jeg sluppet av på stasjonen. Venterommet på stasjonen var tomt, så jeg satte meg godt til rette på en benk og tok av meg skoa. En eim av myr og fotsvette veltet ut av skoa og spredte seg i rommet. Siden det var tirsdag formiddag rett etter fellesferien satset jeg på å ha venterommet for meg selv, men etter en stund kom det tre eldre damer som hadde pyntet seg for en tur til Oslo og satte seg på den andre av to benker i rommet. Jeg unnskyldte lukta men fikk fort til svar at "Vi e totninger, så det tåler vi. Det e itte ofte vi har kvite sko vi heller", og så lo de sånn som damer på tur gjør når de skal til byen for å shoppe og drikke vin. Jeg fortalte om prosjekt Jotunheimstien, og de fortalte om turene de pleier å ta sammen, både i myr og i by. På toget snakket de om hvor mye mannfolka deres snorker, de lo og koste seg, og jeg tenkte at jeg håper jeg får en like kul venninnegjeng når jeg blir pensjonist.<br />
<br />
Og apropos venninnegjeng. Er det noe jeg anbefaler, så er det å dra på turer med folk man egentlig ikke kjenner så godt. Man blir veldig godt kjent på kort tid når man er sammen om et felles, hårete mål. Så her er en shoutout til Gro og Sidsel, og Ane Guro og Gunnhild selv om jeg bare traff de to sistnevnte i et halvt døgn: for noen bra damer dere er. Håper vi kan dra på flere turer.<br />
<br />
For det er nemlig greia. Selv om føttene nå er mer kjøttfarse enn føtter ville jeg gjort det igjen. Riktignok med sko med litt mer demping.<br />
<br />
<b>Stats for de tre første etappene finnes på <a href="https://www.strava.com/athletes/984137" target="_blank">Strava</a>.</b><br />
<br />
<b>For spesielt interesserte kommer her en oversikt over hva jeg hadde med av utstyr som jeg tipper til sammen veide rundt sju kilo:</b><br />
<br />
<u>Sekk og drikkesystem:</u><br />
Osprey Tempest 20 liter<br />
Osprey drikkeblære 1,5 liter<br />
2 x 0,5 liter Salomon drikkeflaske<br />
Regntrekk til sekk<br />
<br />
<u>Klær:</u><br />
1 x tynn ulltrøye til løping/innebruk (Johaug Lithe Tech Wool Longsleeve)<br />
1 x tights til løping på kaldere dager (Johaug Flash Warm Tights)<br />
1 x shorts til løping (løp i denne hele veien)<br />
2 x t-skjorte til løping<br />
1 x t-skjorte til innebruk<br />
1 x tynn bukse til innebruk<br />
1 x tynn fleece<br />
1 x sports-bh (ble vasket i nevnte vann på Bekkestua)<br />
1 x buff<br />
Hårbånd for kaldere dager (Johaug Thermal Headband)<br />
Hansker for kaldere dager (Johaug Swift Thermo Racing Glove)<br />
Regnbukse (fikk heldigvis ikke bruk for denne)<br />
Regnjakke (fikk heldigvis ikke bruk for denne heller)<br />
Tynn vindjakke<br />
Undertøy (så lite som mulig)<br />
<br />
<u>Annet:</u><br />
Raske briller så klart<br />
Lakenpose<br />
Turhåndkle<br />
Aluminiumspose hvis uhellet er ute og vi måtte overnatte ute<br />
Powerbank<br />
Vaselin (hell yeah)<br />
Tensoplast 5 cm (glem Compeed, stikk på apoteket og kjøp tensoplast i stedet)<br />
Tannbørste<br />
Tannkrem<br />
Neglesaks (viktig!)<br />
<br />
<u>Mat:</u><br />
2 x real turmat (dag 1 og 4)<br />
2 x havregrynsposjoner til frokost med rosin- og nøtteblanding (dag 1 og 4)<br />
2 x japp (dag 1-3)<br />
2 x toppris (dag 1-3)<br />
1 x pose med chillinøtter og rosiner (dag 1-3)<br />
2 x matpakker til lunsj (dag 1 og 2)<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYg-ELQyTiiPS5lKgUvhFm5ZSleczX0bHVP0m9UqgAQ9xSNDFbfbR8wi-fKiZvf3LcrPF4ECwcGJO15vlmk9kyPnueC9hO6FzdqX7HSPgnDxmkf7h3w2w9PM-DWHLrYev3doEwfZWYYOw/s1600/utstyr.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1360" data-original-width="1073" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiYg-ELQyTiiPS5lKgUvhFm5ZSleczX0bHVP0m9UqgAQ9xSNDFbfbR8wi-fKiZvf3LcrPF4ECwcGJO15vlmk9kyPnueC9hO6FzdqX7HSPgnDxmkf7h3w2w9PM-DWHLrYev3doEwfZWYYOw/s640/utstyr.jpg" width="504" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Den turkise shortsen til venstre i bildet og den grå johaugtrøya i midten ble skrotet rett før avreise på grunn av plassmangel</td></tr>
</tbody></table>
<br />Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-66354173193205654862019-07-11T20:18:00.001+02:002019-07-11T20:18:25.293+02:00Unionsmaraton: Skal bare løpe et maraton på impuls - no biggie, liksomHvis du googler "trene til maraton" får du opp snaue fem millioner treff. Jeg skal ikke skryte på meg å ha trykket meg inn på alle treffene, men jeg er freidig nok til å påstå at flertallet av tipsene handler om å begynne å trene maratonspesifikt så tidlig som mulig, helst tre til seks måneder før du skal løpe maraton.<br />
<br />
To uker før maraton er det anbefalt å trappe ned på treninga for å skape overskudd. Det er ikke den siste uka man skal begynne å tenke at det kunne ha vært kult å løpe et maraton til helga for så å melde seg på dagen før. Akkurat det gjorde jeg.<br />
<br />
Det positive med å melde seg på maraton dagen før er at du skjønner at du ikke får gjort noe med treninga, så forventninger kan du se langt etter. Derfor inviterte jeg like godt til middagsselskap dagen før og drakk litt mer rødvin og spiste litt mer multekrem enn det som var lurt for en mildt laktoseintolerant mage. Men det er stort sett også det eneste positive, for 42,2 kilometer er langt. Ikke bare er det langt, det er vondt selv når du har trent godt for det. Jeg visste det kom til å bli vondt, men hvor tidlig kom det til å smelle?<br />
<br />
Nå skal det sies at jeg har trent. Jeg har jo det. Kommer ikke rett fra sofaen, liksom. Men jeg har ikke trent mot maraton. Og selv om kanskje forventningene kunne skrus ned som et resultat av manglende treningsgrunnlag betydde ikke det at jeg ikke stalket hele startlista i forkant og gjorde meg opp noen tanker om mulig plassering. Jeg tenkte å forsøke å holder en kilometerfart på fem minutter, eller 12 kilometer i timen så lenge det gikk, med mål om å holde i 30 kilometer. Men etter å ha studert løypeprofilen kvelden før, innså jeg at også fartsambisjonene burde skrus ned noen hakk.<br />
<br />
På start så jeg enda et par råskinn av noen damer som ikke hadde stått på startlista under stalkerunden min, og jeg skjønte at hvis jeg noen gang hadde kunnet drømme om en pallplass, så kunne jeg i hvert fall pent glemme det nå.<br />
<br />
<b>0 - 5 kilometer:</b><br />
Vi var 55 løpere som la ut fra start i idylliske Rømskog. De første 18 kilometerne skulle være relativt slake og gå på asfalt, mens andre halvdel som skulle gå på grus ble beskrevet av en medløper i startfeltet som HARD. Jeg forsøkte å legge meg på fem blank-fart, men som alltid gikk den første kilometeren altfor fort, og klokka pep på 4:30 på første kilometer. Jeg lå som tredje dame og visste at det garantert var fordi jeg var urutinert, for urutinerte maratonløpere starter for hardt.<br />
<br />
Rundt fire kilometer ble jeg tatt igjen av ei jeg hadde pekt ut som en av favorittene etter stalkerunden min, så jeg lot henne løpe forbi og forsøkte ikke å henge.<br />
<br />
<b>6 - 10 kilometer:</b><br />
Avstanden til favoritten økte ikke betraktelig, og da hun slo av på farta i de slake motbakkene, gjorde jeg også det. Nå hadde jeg muligheten til å se og lære av en habil maraton-/ultraløper, så det var ingen grunn til å gasse på i motbakkene.<br />
<br />
Rundt ni kilometer var jeg plutselig oppe i ryggen på favoritten, og ettersom klokka viste 5:15 min/km på den falske flaten gjorde jeg det jeg hadde lovet meg selv ikke å gjøre. Jeg løp forbi.<br />
<br />
"Nå er du så dum, Kaja. Nå er du så jævlig dum", sa jeg til meg selv. "Hun kommer til å ta deg igjen. Det eneste du får ut av dette er at du blir stressa fordi du blir jaget. Hun skjønner at du er urutt og hun veit du kommer til å sprekke."<br />
<br />
<b>11 - 15 kilometer:</b><br />
Avstanden til favoritten ble utrolig nok større. Foran meg var det en mann som stadig kikket seg tilbake, og bak meg hadde jeg en fyr som tok meg igjen før hver drikkestasjon, men som prioritere å drikke skikkelig hver gang. Det gjorde for så vidt jeg også. Jeg tok både en kopp vann og en kopp energidrikk på hver drikkestasjon, men i stedet for å få det i meg på skikkelig vis, åpnet jeg munnen og kastet med elendig presisjon væsken i ansiktet. Akkurat nok traff der det skulle, men ikke en dråpe mer. Hadde det vært wet t-shirt competition tror jeg at jeg hadde vunnet. Men dette var ingen wet t-shirt-konkurranse, dette var et maraton, og jeg ble jaktet.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFl13NL7OnC8QQ4vH6mbWTzSr93YirBNkDXb5dVNuTtMy1MbBCPrR7Zj10j60j0IzgN3jk5QCy-nWBByFzSDY-6zETRPv8LYdScAQycIz2InaSOeAcWkDUsZ6mQ3oIZYUF4M68LWZyslU/s1600/running.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="367" data-original-width="550" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgFl13NL7OnC8QQ4vH6mbWTzSr93YirBNkDXb5dVNuTtMy1MbBCPrR7Zj10j60j0IzgN3jk5QCy-nWBByFzSDY-6zETRPv8LYdScAQycIz2InaSOeAcWkDUsZ6mQ3oIZYUF4M68LWZyslU/s640/running.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<b>16 - 20 kilometer:</b><br />
Ikke at det ikke er fint i Østfold, altså, men i det vi krysset svenskegrensa ble plutselig alt veldig mye mer idyllisk. Asfalten på veien ble lysegrå, og de hvite stripene ble flere og kortere. Veiskiltene var koseligere, det var flust av revebjeller langs veien, og den ene røde stugan var mysigare enn den andre. Egentlig manglet det bare en liten Ida som var hengt opp i en flaggstang (levende, altså), så hadde idyllen vært komplett.<br />
<br />
Plutselig var jeg oppe i ryggen på mannen som hadde snudd seg og sett etter oss bak de siste ti kilometerne. Han slapp seg ned til meg og vi slo an en trivelig prat. Jeg syntes han løp jevnt til ikke å ha pulsklokke. Han fortalte at han hadde glemt den hjemme, og jeg holdt på å si at if it ain't on Strava it didn't happen, men lot (heldigvis) være. Han sa at han syntes jeg løp bra. Jeg sa takk, men sa også at nå løp vi på 4:45 min/km, og det var for fort for meg. Derfor sa jeg takk for praten og slapp meg ned på 5 min/km.<br />
<br />
Bare en snau kilometer etterpå løp jeg forbi den klokkeløse mannen i en motbakke, og tenkte nok en gang at "nå er du idiot, Kaja", og så så jeg ikke mer til ham.<br />
<br />
I bakken ned mot 20 kilometer snudde jeg meg, og da så jeg at favoritten ikke var langt unna. Hun hadde tatt opp jakten og vi var knapt halvveis.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyVeIrjD5a9sHcZzL206tguO5wsnjttX6WGOqVW-UPCbZBYps_JaB637pvIcQrGwq3AIvzFwvcqLaDwQysrdY96uABTg_65WbKsG2p47mXDySEYCayPdN35zbAEVuWVa6uQs-qQizhhzk/s1600/2019-07-06+07.23.06+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgyVeIrjD5a9sHcZzL206tguO5wsnjttX6WGOqVW-UPCbZBYps_JaB637pvIcQrGwq3AIvzFwvcqLaDwQysrdY96uABTg_65WbKsG2p47mXDySEYCayPdN35zbAEVuWVa6uQs-qQizhhzk/s640/2019-07-06+07.23.06+1.jpg" width="480" /></a></div>
<br />
<br />
<b>21 - 25 kilometer:</b><br />
Herregud, så trivelig det var å løpe forbi starten til halvmaratonløperne. Så mye heiing kan jeg knap huske å ha fått noen gang. Alle var sykt blide, de smilte, de klappet, de kom med motiverende ord. Altså, jeg skal ikke si det var som å løpe på 1st avenue under New York Maraton, men det var i hvert fall mye mer personlig.<br />
<br />
Grusveien snirklet seg opp og ned, rundt og bort, og grusen var grov. Jeg burde absolutt ha valgt noen sko med mer demping, for de store steinene skar rett igjennomskosålen. Farta sank betraktelig i motbakkene, men tanken på at favoritten antakelig kunne se ryggen min gjorde at beina fortsatt holdt god kok nedover. Om jeg turte å snu meg? Ikke faen.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmgsjsH05W6Gryfp1j_lvI4E_U-d-fTxdoOIgliO_-mFby3Sl32O-GHG8Bd-XJaT9WeB6L20KULwkT-_Tqy9Rg19bXY-vQEQzwU0ch3FN7zX8S44Byzm17Zrs2og1syAuEBUhy0xx8Twg/s1600/IMG_20190706_195052_997.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1054" data-original-width="1054" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgmgsjsH05W6Gryfp1j_lvI4E_U-d-fTxdoOIgliO_-mFby3Sl32O-GHG8Bd-XJaT9WeB6L20KULwkT-_Tqy9Rg19bXY-vQEQzwU0ch3FN7zX8S44Byzm17Zrs2og1syAuEBUhy0xx8Twg/s640/IMG_20190706_195052_997.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<b>26 - 30 kilometer:</b><br />
Det slaket litt ut rundt 26 kilometer, og det var egentlig greit, for løypeprofilen sa det skulle stige heftig fra rundt 30 til 36 kilometer. Jeg tok igjen enda to menn jeg ikke hadde sett siden start og var helt ekstatisk fornøyd da jeg hadde rundet 30 kilometer med en snittfart på under 5 min/km. Jeg hadde til og med krutt igjen i beina.<br />
<br />
<b>31 - 35 kilometer:</b><br />
Kruttet tok som forventet fort slutt i det motbakkene begynte. Herre jemeni så bratt det var. Det sto nesten stille der jeg kreket meg oppover i terrenget. Mannen foran meg gikk i de bratteste kneikene. Det var sikkert lurt, men jeg turte ikke å stoppe løpinga. Da hadde jeg aldri kommet i gang igjen.<br />
<br />
<b>36 - 40 kilometer:</b><br />
Endelig på toppen. Nå var det bare nedover igjen til mål. Jeg hadde lovet meg selv at om det var noe som helst steg igjen på 36 kilometer, så skulle jeg få lov til å slippe hofta og la beina rulle nedover. Det gjorde jeg også, og mot slutten av rullinga tok jeg igjen to av mennene jeg hadde sett foran meg i alle motbakkene. Vi heiet litt på hverandre før jeg la meg foran i toget for å dra.<br />
<br />
Men det var ikke mye å dra med. I første antydning til stigning var begge plutselig forbi, og jeg hadde fått slegga noe_så_innmari.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEho1QIM291mMBhpfjI1XSs1vdR1LTZ9-LcAhrBaLHVKApNTshCVn1Z62if3wrbBTrCgZN3_GF-ZoZT_ihS9oMqoXAMipFm07YrxwhQnZdYvCkjP-DH8JkSi1gi-nuWlJ_rO2mpgve5u9Q4/s1600/IMG_20190706_195052_999.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="581" data-original-width="581" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEho1QIM291mMBhpfjI1XSs1vdR1LTZ9-LcAhrBaLHVKApNTshCVn1Z62if3wrbBTrCgZN3_GF-ZoZT_ihS9oMqoXAMipFm07YrxwhQnZdYvCkjP-DH8JkSi1gi-nuWlJ_rO2mpgve5u9Q4/s640/IMG_20190706_195052_999.jpg" width="638" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Det er ikke fuglebæsj på skulderen. Det er svette. Salt.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<b>41 - 42,2 kilometer:</b><br />
Altså, den smerten. Det jeg holdt på med så ikke ut som løping, og i hodet mitt var det kaos, for jeg var livredd for et spurtoppgjør mot favoritten. Om hun kom opp i ryggen min hadde jeg ingenting å gi, og om jeg hadde prøvd å gi noe, hadde jeg antakelig spydd.<br />
<br />
Den siste kilometeren var en runde inne rundt parkeringsplassen og ut på en odde. Jeg pustet og peste og hvinte som et dyr fra Brennpunktdokumentaren om grisehold. Og det gikk knapt fremover. Jeg high-fivet med de to mennene som hadde løpt forbi meg en kilometer tidligere da de var på vei tilbake fra odden. I det jeg rundet så jeg at favoritten ikke var i nærheten. Jeg vurdere å stoppe og gå i mål de siste 200 meterne, men klarte å holde meg fra det.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ0otrgeQlSwVTxzG6BDsa7hbD5B-YIW5GhQPYn7bmiQ2UGc6a_Uoaf1Yzt60_TbGJRlePQrIm6KB9a8hfSmLcigoSLUos2Vh4Z8GXlaHmbIZcsClQltabwX8m-WWJ0_C4QzhqRaVLUyQ/s1600/2019-07-06+07.23.05+1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiJ0otrgeQlSwVTxzG6BDsa7hbD5B-YIW5GhQPYn7bmiQ2UGc6a_Uoaf1Yzt60_TbGJRlePQrIm6KB9a8hfSmLcigoSLUos2Vh4Z8GXlaHmbIZcsClQltabwX8m-WWJ0_C4QzhqRaVLUyQ/s640/2019-07-06+07.23.05+1.jpg" width="480" /></a></div>
<br />
<br />
Jeg vraltet i mål på 3:31:13 til en tredjeplass i dameklassen, og kollapset på gresset - helt insane sliten og helt insane fornøyd. Både med tiden generelt, og tiden spesielt i den tøffe løypa med manglende maratontrening. Og apropos manglende maratontrening: Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg _aldri_ før har vært så sliten etter et maraton.<br />
<br />
Jeg lå lenge på gresset med en kopp med vann i hver hånd, svimmel, kvalm og andpusten. Jeg var så svimmel at jeg ikke klarte å sette meg opp for å drikke opp vannet - en slags catch 22 der, altså.<br />
<br />
En av mennene som hadde løpt forbi meg før mål påpekte helt korrekt at: "det blir vel kanskje ikke noe dans i kveld." "Nei", sa jeg, "men det blir fest. Etterhvert. Men først blir det harryhandel".<br />
<br />
Så med en liten premie i baksetet og en blomsterkvast i fanget bar det på nytt over svenskegrensa for å fylle kvota, smågodtposen og pottissuget. Eier ikke skam, vet du.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO618OpXYdnU-EL7qPVkD17vi8DjG7TNhMakFF28QSWSahEZua_bocnaNHX-lgWXjQ9DS17uZfZeBE26XfXc3Bn7go62xL9bpppNBEMSIg6b6D-GmRv12_Yu7_RjqRoiMw7oD8gJ_HOVA/s1600/facebook_1562868200450.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="480" data-original-width="720" height="426" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiO618OpXYdnU-EL7qPVkD17vi8DjG7TNhMakFF28QSWSahEZua_bocnaNHX-lgWXjQ9DS17uZfZeBE26XfXc3Bn7go62xL9bpppNBEMSIg6b6D-GmRv12_Yu7_RjqRoiMw7oD8gJ_HOVA/s640/facebook_1562868200450.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-69871262860373091622019-03-31T21:35:00.000+02:002019-03-31T21:35:18.166+02:00Skareføre<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Solstrålene har funnet glippen mellom
gardina og veggen og kjærtegner deg i ansiktet så du ikke lenger klarer å sove.
Det er tidlig, kanskje så tidlig som du pleier å stå opp når du skal på jobb. Sola
har snudd, og dagslyset kommer stadig tidligere. Du er trøtt og vil gjerne sove
lenger, det er tross alt påskeferie. Men solstrålene hinter om skyfri himmel og
raskt økende temperatur, så søvnen må bare vente. Man skal ikke sove bort
sommernatta, er det noe som heter. Men man skal jammen ikke sove bort skara
heller.</div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Du ruller ut av senga, fortsatt med én
fot i søvntåka og den andre på vei ned i skiskoa. En brødskive i farta og
proviant i drikkebeltet får holde. Du kan ikke kaste bort tiden på å vente på
at resten av hytta våkner, fellesfrokost, egg og bacon og treig kaffedrikking.
Jo mer sola får varmet, jo kortere varer skara, så det er bare å komme seg ut. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Ikke trenger du sjekke skisporet.no for
hvor løypene er kjørt, for du skal ikke gå i løypene. Du veit faktisk ikke hvor
du skal gå, for du kan gå akkurat der du vil. Du suser over vannet der du
alltid får godfølelsen, opp på åsen der det verken kjøres løype om vinteren
eller er sti på sommeren. Sikksakk i styresnøen mellom trærne ned baksiden av
åsen. Du setter utfor bakke og det kiler i magen når du blir vektløs i det
bratteste henget. Du friskøyter ut på myra med overfylte energilager og maler
på i dobbeldans opp neste ås. Pulsen står i taket, men det gjør ingenting, for
du føler deg uslåelig. Du treffer perfekt med stavene og kjenner kroppen jobbe som
et maskineri der hvert minste tannhjul er nyoljet. Du står godt over skia og
sklir akkurat så langt du må før du bytter. Mage og rygg står imot og føler deg
ursterk. Du kan bare gå og gå. Du burde sikkert stoppe å drikke, men du får deg
ikke til å stoppe, for du har det så gøy. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Ikke er du trøtt lenger heller. At du
bare for en liten stund siden vurderte å snu deg rundt og pakke deg ekstra godt
inn i dyna virker fjernt. Du skjønner ikke at du i det hele tatt vurderte å
sove bort skara. I et øyeblikk av lykke smiler du mot sola for å få de ekstra
fregnene før du tar sats over en kul ned fra åsen mens du tenker på alle som
ligger på hyttene sine og sover. Og så spør du den tomme vidda foran deg: hvorfor
sove når man kan fly?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4_Dk1gunMnyJ9QkpBwGcySWt4X9cC0TqmOMn27uLBkRLELkIEVtCeFBonJVbajEqQu2Kucs3UujGuV_X_dS1ub5y2UalvRzWzHbopkemTmftYRC1as2RmSgu80kxU5mj-Uj1drXbmyUI/s1600/2_Skare.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="622" data-original-width="1280" height="310" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj4_Dk1gunMnyJ9QkpBwGcySWt4X9cC0TqmOMn27uLBkRLELkIEVtCeFBonJVbajEqQu2Kucs3UujGuV_X_dS1ub5y2UalvRzWzHbopkemTmftYRC1as2RmSgu80kxU5mj-Uj1drXbmyUI/s640/2_Skare.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com15tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-28596457715320935622018-10-23T17:04:00.000+02:002018-10-23T17:04:40.192+02:00Sub 40-fail nok en gangSå var den her, da. Dagen da Målet skulle nås. Målet om å løpe 10 kilometer på under 40 minutter på Hytteplanmila. Oppkjøringa har vært grei. En del jobb har resultert i mindre trening i ukedagene, men under 41 på 10 for Grete i september og ny bestenotering i Furumomila helga før Hytteplan gjorde at jeg tillot meg å ha et aldri så lite håp.<br />
<br />
Torsdag følte jeg meg innmari bra på trening, mens fredag var helt katastrofe. Greit, tenkte jeg. Generalprøven skal alltid gå dårlig, så dette kunne potensielt love bra. Kroppen var ikke nevneverdig kvikk under oppvarmina før løpet, men det pleier den sjelden å være. Jeg trykket nedpå en paracet for en øm fot, og noen slurker RedBull for energiboost selv om jeg synes det smaker kattepiss, og stilte meg opp i startfeltet.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPS86XAzpf6_4Sk5r50M6nINt00c2hHbkbu0GpBzQZUgUo-hwNIIJDXK4_G5NMxxRT00G6MbjKmzN1SDM8zLyWtNG1KRcWlrf3G_fPen82GVfVKZDuDS9JQwt9IIiSCNwM3L255RP-IeY/s1600/Hytteplan1.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPS86XAzpf6_4Sk5r50M6nINt00c2hHbkbu0GpBzQZUgUo-hwNIIJDXK4_G5NMxxRT00G6MbjKmzN1SDM8zLyWtNG1KRcWlrf3G_fPen82GVfVKZDuDS9JQwt9IIiSCNwM3L255RP-IeY/s640/Hytteplan1.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Aldri feil å presse fram ei litta dobbelthake for fotografen.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Slik jeg så det hadde jeg best sjanse til å "subbe" dersom jeg lå klistret i ryggen på en av 40-fartsholderne. Jeg hadde visualisert løypa gang på gang de siste dagene, og visste at dersom jeg klarte å henge på de kuperte kilometerne mellom 2 og 4, skulle jeg klare å henge på til 6 kilometer. Den beryktede slegga har tradisjonelt sett brukt å komme på det falske flate strekket med ruglete asfalt mellom 6 og 8 kilometer. Jeg visste derfor av erfaring at hodet antakelig måtte ta over for beina når jeg kom så langt, og jeg var forberedt på å forsøke å gå i kjelleren - noe jeg er veldig dårlig til. Må jeg i kjelleren, så må jeg i kjelleren, har jeg tenkt. Hvor vanskelig kan det være, liksom? For, la oss være ærlig. Sub 40 har vært et mål i rundt fire år, og med en pers på 40:09, går det rett og slett ikke an å gi opp. Hvert år på Hytteplanmila har jeg tillat meg å kjenne på følelsen det må være å komme i mål på 39:59. Jeg har sett for meg hvordan jeg kommer til å reagere. Jeg har sett for meg instagramposten jeg kommer til å legge ut. Jeg har sett for meg hva jeg skal kalle løpet på Strava. Jeg har kjent gleden langt ned i magen. Seinest natt til Hytteplan drømte jeg at jeg kom i mål på 39:59. Det måtte jo bety noe, ikke sant.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiatbfAvLXjF7QjGmHCP4wwnZzAF1cb3-RcdVlH7u68Gd-Dz4D2cU4HfrxeA9h8YAnyIGsCy_B0OkDTNqGINOldtkwXjjswa2ZvjFSHGVFrzTvMr9p0FplEoXK4xIIm_X4S2Juuy6TnaF4/s1600/Hytteplan2.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiatbfAvLXjF7QjGmHCP4wwnZzAF1cb3-RcdVlH7u68Gd-Dz4D2cU4HfrxeA9h8YAnyIGsCy_B0OkDTNqGINOldtkwXjjswa2ZvjFSHGVFrzTvMr9p0FplEoXK4xIIm_X4S2Juuy6TnaF4/s640/Hytteplan2.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
Tilbake i startfeltet begynte nervøsiteten å melde seg. Men ikke like ille som før. Joda, de vanlige tankene for igjennom hodet, som den klassiske:<br />
<br />
"Skal ikke bare snuble i beina til de rundt meg ut fra start, så slipper jeg å løpe?"<br />
<br />
Men til tross for dette, så gledet jeg meg. Akkurat der og da sto det bare 10 kilometer og noen små minutter mellom meg og Målet.<br />
<br />
Startskuddet gikk, og jeg la meg rett ved siden av fartsholderen. Vi startet i 3:45-fart den første, lette kilometeren ut fra start så vi kunne ta det litt penere i de mer kuperte partiene. Jeg kjente fort at dette var Dagen. Kroppen kjentes fantastisk, 3:45-fart kostet absolutt ingenting, og jeg begynte å suge på 39-karamellen allerede etter 1500 meter.<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPbuuTbIpxPaE01ALVATXpKlS1B2nUbgCq1ZeM7brMJ3HkERlxcMGqezMugx6TTi-2znMXxnZBOHyFawRbfxJGs4D5ueaSjXuAGh7-R49-OhaDKkdH6chTwWEODqp9n0OidnA8hnpPa9s/s1600/fotball+%25282%2529.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="256" data-original-width="119" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiPbuuTbIpxPaE01ALVATXpKlS1B2nUbgCq1ZeM7brMJ3HkERlxcMGqezMugx6TTi-2znMXxnZBOHyFawRbfxJGs4D5ueaSjXuAGh7-R49-OhaDKkdH6chTwWEODqp9n0OidnA8hnpPa9s/s400/fotball+%25282%2529.jpg" width="185" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Altså.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
Her må vi stoppe litt. For det er her jeg føkker det opp for meg selv gang på gang. Forskning viser (sjekk blant annet ut Predictably Irrational av Dan Ariely) at dersom man blir presentert for en bonus, presterer man ikke bedre dersom bonusen er stor - tvert imot. Man presterer ofte dårligere. Jeg kan underbygge det med empiri fra egen oppvekst. Da jeg spilte fotball som liten var det ikke uvanlig at jeg scoret i løpet av en kamp. På et tidspunkt havnet jeg i måltørke, og jeg kan huske at mamma og pappa sa at jeg skulle få is dersom jeg scoret (ja, is er stor bonus å regne når man er 12). Jeg kan huske flere anledninger der jeg kom alene med keeper og tenkte "nå får jeg is, nå får jeg is, nå får jeg is". Jeg bommet hver jævla gang. Jeg feiret isen før jeg hadde "fått" den. Resten av fotballkarriern min spilte jeg back. Men heldigvis er mamma og pappa greie, så jeg pleide å få is for det.<br />
<br />
Dette var også problemet på Hytteplanmila. Jeg feiret sub 40 med 8,5 kilometer igjen og glemte at det var en ikke ubetydelig jobb som lå foran meg. Jeg kjente at det begynte å bli tungt i siste bakken til det høyeste punktet på 4 kilometer, men bet meg fast over bakketoppen. Jeg slapp løs trommestikkene i bakken ned mot fem kilometer og fikk noen meter på 40-fartsholderen. Fint, da kunne jeg ta det litt roligere til jeg ble tatt igjen av 40-gruppa.<br />
<br />
Vi rundet halvveis på 19:47. Mellom 5 og 5,5 kilometer skjedde det noe. Fartsholderen sèg sakte ifra, og jeg klarte ikke å henge på. I det hele tatt var det få fra gruppa som klarte å henge på. Mens jeg så 40-flagget gli lenger og lenger bort, begynte den indre dialogen å gå. Den delen av meg som har tenkt litt for mye på sub 40, kall den Subber'n, begynte:<br />
<br />
"Du er ikke sliten selv om det kjennes sånn ut!"<br />
<b>Dusten:</b> "Eh, jo det er jeg."<br />
<b>Subber'n:</b> "Når du tror du er ferdig så har du 30% igjen. Marit Bjørgen sier det, så da er det sant."<br />
<b>Dusten:</b> "Hvis jeg løper litt saktere så gjør det ikke så vondt."<br />
<b>Subber'n: </b>"Hvis du løper litt saktere så subber du ikke."<br />
<b>Dusten: </b>"Jeg veit det, men dette er ikke så veldig behagelig, åkei?"<br />
<br />
Jeg rundet 7 kilometer på skjema og innså at jeg kunne klare målet hvis jeg holdt 4:00-fart hele veien inn. Men Dusten, som står imellom meg og sub 40 bare:<br />
"Saklig at du holder 4:00-fart inn. Du er jo helt ferdig."<br />
<b>Subber'n:</b> "Det kan gå, heng deg på den ryggen der."<br />
<b>Dusten: </b>"Se, der står det en og spyr. Skulle ønske det var meg, så kunne jeg også stoppet."<br />
<br />
På åtte kilometer hadde jeg tapt ytterligere 20 sekunder, og Dusten ga Subber'n en feit finger og HÆ-HÆ, hva var det jeg sa. Ikke spis isen din før du har scora, loser. Subber'n bøyde seg nok en gang av til fordel for "jeg orker ikke ha det så vondt, egentlig", og jeg klokket i mål på skuffende 40:38, kun fire sekunder bedre enn på Hytteplanmila 2017.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKrasIGZkTVskoQEenTcgHUGuX-pW4MWlf58O1X0xyf1Eq7CwwVCQDS5l54wlG_a8zxEOOieZhU0TleBsUHd0vWE6jovikPr3Umo_QwSpwqm3CeNPWLMJYjmVVHYzoscMfGzF7iNHewmo/s1600/fuck-you-i-am-the-queen_o_577616.gif" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="300" data-original-width="499" height="384" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjKrasIGZkTVskoQEenTcgHUGuX-pW4MWlf58O1X0xyf1Eq7CwwVCQDS5l54wlG_a8zxEOOieZhU0TleBsUHd0vWE6jovikPr3Umo_QwSpwqm3CeNPWLMJYjmVVHYzoscMfGzF7iNHewmo/s640/fuck-you-i-am-the-queen_o_577616.gif" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Bildecred: Et sted på Google</td></tr>
</tbody></table>
<br />
39 sekunder er så fryktelig lite, men samtidig så fryktelig mye. De 39 sekundene medfører nok et år med en falsk forestilling av hvor ekstremt deilig det må være å subbe (tipper det er litt antiklimaks, akkurat som å få sommerferie eller levere siste eksamen før jul - plis si at det er det), og en stadig voksende tvil på om det noen gang kommer til å gå.<br />
<br />
<b><u>Epilog:</u></b><br />
For å være litt ekstra emo, ble følgende sanger spilt i bilen på vei hjem:<br />
1. Yer Blues (fordi jeg var blå)<br />
2. Happiness is a warm gun (fordi den er fin)<br />
3. Piggies (fordi jeg er lat og hakket for bedagelig)<br />
<br />
Deretter gikk jeg på restaurant og drakk vin. Og så løp jeg en lang, fin strafferunde i marka på søndag, litt klein.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNounhc5yMzDIMuzQVP1feHy9dGdOf6JwPzFxUMNqYcGKqrDsoijs_FLeIKRp9fUO2PEZpks2I6TrguBduC4pQ2mkESPo2uGlsJ4y77QNbxGq_jOL2MNDbgHTPIZZOwk1vGtK8UEfz1ic/s1600/drikke1.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="889" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhNounhc5yMzDIMuzQVP1feHy9dGdOf6JwPzFxUMNqYcGKqrDsoijs_FLeIKRp9fUO2PEZpks2I6TrguBduC4pQ2mkESPo2uGlsJ4y77QNbxGq_jOL2MNDbgHTPIZZOwk1vGtK8UEfz1ic/s640/drikke1.jpg" width="354" /></a></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-4458440268601016292018-09-30T20:57:00.000+02:002018-09-30T20:57:18.788+02:00Et halvmaraton som gikk ganske bra selv om jeg "er stor til å være løper"Siden forrige bloggpost har det skjedd tre ting. Altså, det har skjedd mer enn tre ting i livet mitt, men tre ting jeg mener er deleverdig på bloggen.<br />
<b><br /></b>
<b>Ting 1</b><br />
Jeg løp 10 for Grete og har ikke blogget om det. Det kommer jeg ikke til å gjøre heller, men jeg kan si såpass at det gikk mye bedre enn forventet. Etter en heftig jobbuke, varmet jeg opp med seks timers flytting, før jeg satte meg på bussen ned i sentrum og klinket til med 10 km på 40:58. Det hadde jeg aldri trodd.<br />
<b><br /></b>
<b>Ting 2</b><br />
Jeg har nok en gang blitt fortalt av en mann at jeg ikke har en typisk løpekropp. Hvorfor er det sånn at noen ser ut til å ha et behov for å fortelle meg det? Tror de ikke at jeg vet hvordan jeg selv ser ut? Og ja, det var sikkert ment som et kompliment fordi han bare: "Du har raske tider til å være dame, og du er jo ganske stor til å være løper. Med all respekt, men det er ikke mange kenyanere som er større enn deg."<br />
<br />
Thanks, man. Beste komplimentet jeg har fått i_hele_mitt_liv.<br />
<br />
<table cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="float: right; margin-left: 1em; text-align: right;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5bPmzMJP16XwTGVidipXJ3schh5V9iKxm83DWc3Sqp_6yXjo6c7H_x-8pLQSyIafeZa0b6NK3cYD1JLtRGWa6HmSJjGY5182dQVRdkXjL7bo4KSYH-A5WYrWll8l0O0XoBeOVHoZG4xc/s1600/Snapchat-623979784.jpg" imageanchor="1" style="clear: right; margin-bottom: 1em; margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="831" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj5bPmzMJP16XwTGVidipXJ3schh5V9iKxm83DWc3Sqp_6yXjo6c7H_x-8pLQSyIafeZa0b6NK3cYD1JLtRGWa6HmSJjGY5182dQVRdkXjL7bo4KSYH-A5WYrWll8l0O0XoBeOVHoZG4xc/s640/Snapchat-623979784.jpg" width="332" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hadde jeg vært badass skulle jeg reist meg opp på en stol og<br />sett ned på ham på en sjukt matroniserende måte.</td></tr>
</tbody></table>
<br />"Nei, men for faen, da. Jeg veit det, men du trenger ikke gni det inn", skulle jeg sagt. I stedet sa jeg noe som: "Jo, ja, det stemmer vel det", brydd og unnskyldende. Unnskyldende for hvem? Følte jeg at jeg måtte unnskylde meg for han som fortsatte med å si: "Du kan jo trene litt mer, og ikke spise karbohydrater så går du ned litt i vekt. Hvis du går ned 6-7 kilo, så løper du maraton på under tre timer."<br />
<br />
Han vet ingenting om mitt kosthold, mine treningsmengder eller min vekt. Vekta mi veit jeg ikke noe om selv heller, og det er veldig bevisst. Selv om jeg har blitt 30 og ikke lenger er ei hormonell 16-åring betyr ikke det at jeg ikke lar meg påvirke av kommentarer som dette. For hva vet vel han om at jeg så lenge jeg kan huske skulle ønske jeg hadde lange, slanke bein, og ikke lang rygg og uproporsjonalt korte bein med kraftige lår. Hva vet vel han om hvor mye jeg har jobbet for og fortsatt jobber med å akseptere kroppen jeg har fått. Hva vet vel han om at jeg på vei hjem fra middagen der kommentarene hadde falt, ringte kjæresten min og lurte på om jeg burde slanke meg. Og det verste med det hele? Jeg er helt normal. Jeg er sterk og utholdende. Jeg er bare stor til å løpe såpass fort, ikke sant.<br />
<br />
Kommentarer som det kan være så velmenende som bare det, men de kommer aldri, og jeg sier_aldri_ til å mottas som komplimenter. Hvorfor kan man ikke bare si: "Du løper fort", i stedet for "du løper fort til ikke å ha løperkropp". Er det så jævlig vanskelig? Tror man ikke at de fleste vet godt hvordan de selv ser ut? Er det ikke nok kroppspress i idrettsmiljøet og samfunnet for øvrig? Går det an å drite i å bidra mer til det, vær så fuckings snill? Ok, rant over. Ferdig, nå.<br />
<b><br /></b>
<b>Ting 3</b><br />
Med nok en intens arbeidsuke og fornyet misfornøydhet med min egen kropp, tok jeg med meg de korte beina mine til Skien og løp Skagerakløpets 21-kilometer. Allerede i bilen på vei ned begynte jeg å kjenne på vond hals, men jeg bestemte meg for å kjøre helt fram og bestemme under oppvarmingen om jeg skulle starte. Jeg hadde slengt i meg imodium da jeg dro hjemmefra, men allikevel ble det notert tre dobesøk før oppvarmingen.<br />
<br />
Kroppen kjentes like tung ut på oppvarmingen som den antakelig ser ut på bakgrunn av kommentarene som falt tidligere i uka, men jeg tenkte at når jeg først hadde kjørt to timer, så måtte jeg prøve. Dette var uansett bare trening mot Hytteplanmila, og målet var å ha det vondt. Det skulle jeg få til med en sliten kropp. Jeg studerte de andre damene ved start; lange, slanke damer med korte rygger, lange bein, slanke armer og lår. Det motsatte av meg.<br />
<br />
I forkant hadde jeg sagt at jeg ville bli skuffet om jeg ikke kom inn på 1:33-tallet. Under oppvarmingen forsto jeg fort at målet måtte nedjusteres, og jeg ble enig med meg selv om at jeg skulle være fornøyd hvis jeg kom inn under 1:35, noe jeg tvilte sterkt på at jeg kom til å klare. Jeg tvilte så sterkt at jeg holdt på å jogge tilbake til bilen og kjøre hjem.<br />
<br />
Heldigvis klarte hodet å overtale kroppen, og jeg startet med resten av feltet, klar for å legge ut på fire runder på 5 kilometer og litt til. Jeg så to damer fyke avgårde i en fart som tilsa sluttid godt under 1:30. Selv startet jeg også altfor fort - første kilometeren gikk på 4:01 - og jeg prøvde å skru ned farten, fordi jeg visste smellen var rett rundt hjørnet. Allerede etter tre kilometer begynte jeg å kjenne at jeg måtte på do. Men jeg hadde jo tatt imodium. Det skulle ikke være mulig, sant? Jeg hadde jo lyst til å bryte, men å bryte fordi jeg måtte bæsje er ikke god nok grunn. Det var ingen passende busker langs løypa, og det var heller ingen toaletter. Jeg fikk bare løpe videre og vente til det ble helt krise.<br />
<br />
Etter omtrent seks kilometer og første runding ble jeg annonsert som andreplass i dameklassen. Så en av de foran hadde brutt. Enda en grunn til ikke å bryte selv om jeg hadde veldig lyst. Jeg sa til meg selv at jeg i hvert fall måtte løpe ti kilometer, og hvis jeg ble tatt igjen av to damer skulle jeg kanskje også få lov.<br />
<br />
Ut på andrerunden hadde ikke dobehovet lagt seg, og jeg prøvde febrilsk å tenke på andre ting. Heldigvis fant jeg meg en passende rygg da jeg trengte det som mest, og jeg kunne dermed bruke all tankekraft på å tenke at jeg ikke skulle slippe ryggen, og at jeg skulle bruke den som skjold i den sure motviden.<br />
<br />
Ryggen og jeg løp sammen den neste halvannen runden. Vi byttet litt på å dra, men jeg lå for det meste bak. Med en drøy runde igjen måtte ryggen slippe da jeg slapp de korte trommestikkene mine løs i en nedoverbakke. Jeg måtte derfor jobbe alene i motviden på sisterunden. I et svakt øyeblikk så jeg på klokka og innså at jeg lå an til å klare sub 1:35, kanskje til og med 1:33 hvis jeg klarte å unngå sprekk på sisterunden.<br />
<br />
Jeg var redd for å bli tatt igjen av damer bakfra, men tenkte at de måtte ha det minst like vondt som meg, i tillegg til at de måtte løpe fortere enn meg for å klare det, så sannsynligheten for at noen skulle ha en rakett i ræva de siste kilometerne anså jeg som liten.<br />
<br />
Etter å ha jobbet med hodet i tre runder for ikke å bryte, nærmet jeg meg omsider målgang. Jeg ønsket bare å være ferdig så jeg kunne slappe av og gå på do. 150 meter fra mål så jeg på klokka for første gang på flere kilometer og innså at jeg lå an til å løpe på 1:32-tallet. Jeg tror det var først der, 150 meter fra mål at jeg innså at jeg kom til å klare å fullføre løpet, og løpe på en tid som var bedre enn jeg hadde turt å håpe på uten målrettet trening.<br />
<br />
Jeg løp i mål på 1:32,19, hørte noe om at jeg var nummer tre i dameklassen (så hun hadde ikke brutt allikevel), spurte speakeren om jeg rakk å gå på do før premieutdelingen, noe han smilte og sa "ja, selvfølgelig" til, før jeg reiv opp døra til fellestoalettet på Arkaden kjøpesenter og satte meg der jeg hadde hatt lyst til å sitte de siste 18 kilometerne.<br />
<br />
Jeg var fornøyd, jeg var sliten, og jeg visste at jeg hadde løpt fort (til å være så stutt). I tillegg hadde jeg fått bekreftet det jeg hadde mistenkt: imodium biter ikke på det fordøyelsessystemet her. Dette fordøyelsessystemet leverer altså på et så høyt nivå at det ikke skulle være mulig. Men det kunne jo ikke han som mente jeg burde slanke meg for å løpe fortere vite.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3el3xLe74FwKnjcGXHCbE_eFT9l4vpDJbbfsvz7P3_51rbCDJBzJGaY5HRQLGoGgfXPOR3p_u0URXTVjAp2eBORhYLlPjjIJrBUT7hd_5pJYTMMerU-beieq7t11JvOUhS70eUNUJFEo/s1600/20180929_135009.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj3el3xLe74FwKnjcGXHCbE_eFT9l4vpDJbbfsvz7P3_51rbCDJBzJGaY5HRQLGoGgfXPOR3p_u0URXTVjAp2eBORhYLlPjjIJrBUT7hd_5pJYTMMerU-beieq7t11JvOUhS70eUNUJFEo/s640/20180929_135009.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com8tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-75350691496185740072018-09-14T11:29:00.000+02:002018-09-14T17:05:09.014+02:00Sein, men grei debut på løpssesongen 2018Jeg har løpt løp igjen, og det var faenmeg på tide. Denne skrotten sleit med løperkne i lang tid etter Boston, og alle konkurranser på forsommeren utgikk. En og annen titt i Kondis' terminliste ga leamus både bein og konkurransehode, men med årene kan det faktisk se ut som jeg har blitt litt smartere. Og det skulle man ikke trodd.<br />
<br />
Derfor ble SkiLøpet det første løpet på norsk jord i 2018. Men hva skal man forvente når man ikke har løpt en eneste konkurranse eller testløp på et halvt år? Jeg skal være den første til å innrømme at sub 40-drømmen lever som bare det, men at tiden fram mot Hytteplanmila både er knapp og med dårligere forutsetninger enn tidligere år gitt lite konkurransetrening.<br />
<br />
Uansett, planen for SkiLøpet var å holde 4:10-fart, noe som tilsvarer 41:40 på de ti kilometerne. Jeg hadde glemt hvor nervøs jeg blir før løp, og hvor _sinnssykt_ mange ganger jeg går på do før start. Jeg hadde glemt hvordan jeg screener de andre løperne for å identifisere hvem som kommer til å vinne, og for å stadfeste at jeg uansett ikke har sjans på en god plassering. Jeg sammenlikner de lange slanke damene med løpekropp mot mine stutte pygmébein og store pupper, og husker tilbake på kommentaren jeg fikk en gang som lød: "du har jo ikke akkurat noen typisk løperkropp, så det er ganske imponerende at du løper såpass fort".<br />
<br />
Som altfor mange andre damer rakker jeg ned på meg selv, selv om jeg veit at det er en skikkelig dustete ting å gjøre. Jeg håper ingen Kondis- eller Sportsmanden-fotografer har gjemt seg i buskene rundt traseene, og om de har det, trekker jeg de fete Oakley-shadesa over øyene så grimasene mine ikke skal bli så stygge, satser på at de knipser bildet i det jeg svever i lufta, og ikke i det jeg lander og pupp og kinn og lår trekkes mot bakken. Du vet det lille øyeblikket tyndgekraften bestemmer seg for å være en kødd med deg. Sånn som her:<br />
<br />
<img src="https://scontent-arn2-1.xx.fbcdn.net/v/t1.15752-9/41360601_833463926777897_7190819974233980928_n.jpg?_nc_cat=0&oh=22eaac1cf038d0ac195b19057d5809f0&oe=5BF2FA15" /><br />
<br />
På start så jeg at arrangøren hadde sørget for en fartsholder som skulle løpe på 40 minutter. Jeg sa til Henrik at det jo kunne vært morsomt å prøve meg på å bite meg fast i ryggen hans. Det skulle ikke sjefscoachen ha noe av, og han bare:<br />
<br />
"Du ska itj hæng på 40-fartsholderen. Hvis du gjør det så kjæm æ te å vårrå heilt Gjert med dæ når du passere mæ uti løypa."<br />
<br />
<b>Jeg bare</b>: "Men jeg blir jo så ivrig. Det blir vanskelig."<br />
<b>Han bare</b>: "Du starte ajlltid for hardt. Men det ska itj du i dag."<br />
<b>Jeg bare</b>:<br />
<br />
<img alt="Bilderesultat for run meme" src="https://i.kym-cdn.com/photos/images/newsfeed/000/017/382/1250991947631.jpg?1252470214" /><br />
<br />
Ut fra start lå jeg side om side med ei ung jente med typisk løpekropp. Jeg tenkte jeg skulle løpe mitt eget løp, men det er klart, jeg skulle gi henne kamp selv om jeg hadde trippel stegfrekvens av hennes. Hun la seg i rygg, og jeg dro på henne forbi den første kilometeren som gikk på 4:07 minutter. Rett før den andre kilometeren hørte jeg på pusten hennes at hun var på vei opp på siden, og da hun løp forbi så jeg at det var en liten gutt, og at jenta med løpekroppen som jeg trodde jeg hadde dratt på hadde sluppet for lengst. Til tross for korte bein, men ved hjelp av høyere BMI en gutten, sèg jeg forbi igjen nedover de slake bakkene mot E18. Jeg følte jeg lå trygt på undersiden av syregrensa, men var spent på hvor lenge jeg kom til å holde. I skogen opp mot fem kilometer sank kilometerfarta betraktelig, men det gjorde den også på de rundt meg. Jeg begynte å plukke rygger, og det var det eneste som gjorde at jeg klarte å holde en viss fart oppe. Fy søren, det er deilig å plukke rygger. Det hadde jeg også helt glemt.<br />
<br />
På drikkestasjonen fikk jeg en kopp sportsdrikk, og alt innholdet traff hele fjeset, med unntak av et par må dråper som traff i munnen. Og jeg som hadde begynt å bli litt bedre på å drikke fra kopp i fart før Boston. Nå var jeg tilbake på null. Kanskje til og med minus.<br />
<br />
Vi løp forbi et korps og masse blide folk, og det var i og for seg bra, for proporsjonalt med at publikumstettheten økte, sank kilometerfarta mi tilsvarende. På åtte kilometer sto Henrik aka Gjert og var smørblid og full av heiing, for jeg hadde sluppet 40-fartsholderen for lengst - jeg hadde faktisk aldri forsøkt å henge en gang.<br />
<br />
Den siste 1,5 kilometeren i SkiLøpet var akkurat så jævlig som jeg husket den. Et lite blikk på klokka rett før oppløpet viste at jeg lå an til å klare målet, og jeg tikket i mål på 41:38 og en andreplass totalt. Dama med lågt lortfall og atypisk løpekropp viste et stort "fuck you" til unødvendige kroppskommentarer, og så trengs det ikke å nevnes at de beste løperne (med unntak av Marit som vant, selvfølgelig!) befant seg på Nordmarkstraver'n denne dagen.<br />
<br />
<img height="640" src="https://scontent-arn2-1.xx.fbcdn.net/v/t1.15752-9/41395110_2280173805538704_3668366429763141632_n.jpg?_nc_cat=0&oh=9247ce873438078277da54ba9724a1b1&oe=5BEF22FB" width="640" /><br />
<img height="636" src="https://scontent-arn2-1.xx.fbcdn.net/v/t1.15752-9/41432808_2163355600549364_4689677406137483264_n.jpg?_nc_cat=0&oh=2c79250c74bf284be4d5e857bc4753cf&oe=5C2B85ED" width="640" /><br />
<img height="640" src="https://scontent-arn2-1.xx.fbcdn.net/v/t1.15752-9/41524010_970966566443281_2610973712307978240_n.jpg?_nc_cat=0&oh=a7eefa05c6b1d82408e245ca2ce83471&oe=5C2ED8F9" width="640" /><br />
<br />Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-80146069335451336242018-09-09T19:22:00.003+02:002018-09-09T19:22:54.223+02:00Bomba<br />
<div class="MsoNormalCxSpFirst" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
«Hva er «alkoholiker» på sju bokstaver,
Mathias?» spurte bestemor. Det var søndag morgen, lukten av kaffe fylte stua,
sola skinte, biene pollinerte blomsterenga utenfor huset, Tutta lå i sofaen og
slikket seg i skrittet, og alt var like enerverende idyllisk som dagen før. Det
var én dag igjen til jeg kunne ta bussen inn til byen og kjøpe ny lader til
mobilen. Jeg hadde vært hos bestemor i to dager og jeg var allerede dritt lei. Jeg
la idiot-kabal for n’te gang uten at den hadde gått opp og lot som jeg ikke
hørte. «Mathias?» Bestemor fortsatte å mase. «Hogbart?» svarte jeg. «Hva?»
spurte bestemor. «Hogbart. Bussjåføren. Tipper han drikker en del. Han ser
sliten ut.» For første gang den morgenen løftet bestemor hodet opp fra
kryssordet og så på meg. «Det var ikke spesielt hyggelig sagt.» Jeg trakk på
skuldrene og fortsatte med kabalen mens jeg ventet på en skjennepreken fra
bestemor. Jeg hadde aldri forstått henne. Hun var aldri noe hyggelig mot meg,
det var som om hun syntes jeg var en belastning. Jeg tipper mamma og pappa
hadde presset henne til å passe på meg så de selv kunne reise på chartertur til
Rhodos og knulle rundt blant nordmenn med langt framskredet forstadium til
hudkreft og dårlig engelskuttale i en uke. Hvis de absolutt mente jeg ikke var
i stand til å ta vare på meg selv, hvorfor kunne de ikke sendt meg på Hudøy
feriekoloni eller sommerskole i byen i stedet? De to lameste tingene å gjøre i
sommerferien foran å henge med bestemor. Det eneste det virket som bestemor
håndterte var å løse kryssord, frastøte seg folk generelt og kjefte på meg
spesielt. Jeg kunne ikke huske sist mamma og pappa var på besøk – de bare skjøv
meg foran den dårlige samvittigheten deres selv om bestemor helt åpenbart hadde
funnet meg totalt uinteressant i alle de 13 årene jeg hadde levd.</div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
«Det er besøk til deg» ropte bestemor fra
gangen. Jeg hadde sovnet midt i kabalen og lå med hodet godt planta ned i
bordet. Med spar ess klistret i panna, dro jeg overkroppen min opp av
stuebordet og slepte den sommertrøtte kroppen min ut mot gangen. «Hva har
skjedd med deg, a? Møtt et spøkelse?» Loffen så på meg fra trammen. Klærne var
de samme som dagen før bortsett fra at shortsen så enda litt trangere ut.
«Sovet» svarte jeg. «Blir du med ut å henge, eller?» Loffen så på meg med et i
overkant forventningsfullt blikk fra en som jeg kun hadde tilbragt et lite
kvarter med. «Alle er på ferie og jeg kjeder meg noe så jævlig. Du virker som
en kul type» fortsatte Loffen. «Du kan ikke leke med Mathias hvis du skal bruke
det språket der» smalt det fra bestemor som var i ferd med å lukke igjen døra
og stenge Loffen ute. «Bestemor. Han er ok. Lover. Og dessuten, vi leker ikke.»
Jeg satte foten foran døra og hindret bestemor fra å lukke den. «Kom ‘a,
Loffen. Vi stikker.» <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Bestemor smalt igjen døra og Loffen og jeg
ruslet over tunet i retning skogen. «Ikke helt i humør i dag hun bestemoren
din?» spurte Loffen. «Har aldri sett henne i noe annet humør» svarte jeg.
«Virker som det smitter over på deg. Flaks at jeg fant en flaske vodka i
verkstedet til pappa, da. Det skal nok få deg i bedre humør» sa Loffen og dro
en uåpnet flaske med vodka ut av baklomma. Jeg syntes det var litt rart om
shortsen til Loffen skulle ha blitt trang over natta. «Smakt det før?» «Nei»
svarte jeg, «åssen smaker det?» «Det smaker ganske jævlig. Men det er funny når
du kjenner alkoholen» svarte Loffen. «Har du mer rullings?» Jeg kjente etter i
baklomma. Joda, pakka med Petterøes var der fortsatt, og lighteren hadde jeg i
den andre lomma. Vi vandret innover i skogen til et tjern Loffen mente var den
perfekte plassen å «drikke seg dritings», som han sa. Stille og rolig, vestvendt
og sol til langt på kveld. «Fy fader, det her blir en helaften!» Loffen lyste
opp da vi kom ut av skogkanten og sto i vannkanten og så ned på speilbildene
våre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Berget vi sto på helte slakt nedover før
det brøt med den speilblanke vannflaten. Vannet la seg rundt berget som et
silketeppe, og det så ikke ut som om krysningspunktet mellom de to elementene
kunne være noe annet enn harmonisk. Berget så hardt og kompromissløst mot
vannet som folder seg rundt alt som kommer i dets vei. Én dråpe er kanskje myk,
men sammen sliter de hull på berg. En tilsynelatende fredelig symbiose som
egentlig er en kamp vannet vinner med mindre det tørker ut før det rekker å
slipe taggene av berget. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Vi slo oss ned på berget. Ikke et vindpust
fikk slippe igjennom trærne rundt tjernet og over vannet der vi satt. Sola
skinte høyt på himmelen, og vi hadde mange timer å drikke oss fulle på. «Den
første slurken er alltid den verste. Etter hvert blir du vant til det, og når
du har drukket nok begynner du å synes det er godt» sa Loffen. Han skrudde
korken av flaska og satte flaska til munnen. «Bare svelg fort så du ikke rekker
å kjenne smaken.» Adamseplet til Loffen beveget seg først ned og så opp før han
førte flaska fra munnen, lukket øynene hardt, skar en grimase og sa: «Det var
godt! Nå er det din tur.» Jeg var ikke helt overbevist, men hadde lyst til å
prøve. Det må da være en grunn til at så mange drikker. Hvis det smaker så
jævlig som Loffen skal ha det til, må det i det minste være skikkelig gøy.
Annet kunne jeg ikke forstå. Dessuten begynte jeg å røyke dagen før, så hvorfor
ikke debutere på spritflaska dagen etterpå. Jeg satte flaska til munnen og tok
en voksen slurk. En smak av noe jeg ser for meg at spylevæske kan finne på å
smake, lammet munnen. Øynene mine lukket seg instinktivt, det samme gjorde
halsen samtidig som jeg måtte stå imot en intens trang til å brekke meg. Loffen
slo meg i ryggen. «Der satt den! Godt, ikke sant?» Jeg hostet og strakk hånda
ned i baklomma for å rulle meg en Petterøes. Jeg visste ikke hva som var verst.
Smaken av røyk eller sprit, men akkurat nå måtte jeg døve spritsmaken. Rullinga
gikk litt bedre enn dagen før, og det skulle vise seg at kombinasjonen rullings
og sprit ikke var så verst. Eller, la meg omformulere meg. Det kunne ha vært
verre.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: 150%; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Flaska og rullingsen gikk på tur. En slurk
vodka og et drag annenhver gang, og rullingsen og spriten fikk fort bein å gå
på. Da vi var halvveis nedi flaska reiste Loffen seg og gikk mot skogkanten.
Der fant han en svær stein som han bar bort til vannkanten og kastet i vannet
mens han brølte. Så begynte han å le. Jeg lo. Vi lo. Jeg reiste meg og fant en
større stein enn den Loffen hadde kastet i vannet. Jeg bar steinen bort til
vannkanten og kastet den i vannet mens jeg brølte. Steinen brøt den stille
vannflaten med et kraftig splæsj. Ringene i vannet lå tett i tett der steinen
hadde brutt overflaten, og spredte seg ut i stadig større sirkler. Akkurat som
jeg alltid har sett for meg at et atombombeangrep ser ut ovenfra. Loffen løp
mot skogkanten og fant enda en stein som han bar på skulderen ned til
vannkanten. «Sjekk nå, Mathias. Se for deg en feit russisk kulestøter», sa
Loffen og brukte håndflaten i den ledige hånda til å presse panneluggen ned mot
øynene, klistret inntil panna. «Likner jeg?» «Du er i hvert fall feit nok»,
svarte jeg og begge brøt på ny ut i latter. «Følg med nå, Mathias», stotret
Loffen fram bak latterhikstene. Loffen sjanglet tre ganger rundt sin egen akse
og strakk ut armen for å støte den altfor store steinen ut i vannet. Det var
som om steinen aldri forlot hånda til Loffen. Loffen fulgte som en forlengelse
av steinen og landet langflat med ansiktet først ned i vannet. Lyden av Loffen
og steinen som brøt vannoverflaten var høyt nok til at det lettet en flokk
småfugl fra en busk på andre siden av vannet. Loffen tittet opp av vannskorpa
med panneluggen godt klistret til pannebrasken. Jeg holdt pusten for å holde
tilbake latteren mens jeg ventet på reaksjonen til Loffen. Et lurt smil bredte
seg over ansiktet hans mens han kavet seg mot land. «Ti poeng for den der,
eller?» spurte Loffen. «Sender du på spritflaska, eller?». Men jeg hørte ikke
etter. Jeg hadde kippet av meg skoene og tatt rennafart fra der jeg sto på land
i retning tjernet. Jeg hoppet uti vannet så nære Loffen jeg klarte mens jeg
ropte «BOMBAAAA!».<o:p></o:p></div>
<br />Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-34580661592923655262018-07-02T17:00:00.001+02:002018-07-02T17:00:13.369+02:00Kald kaffe og Petterøes<br />
<span style="font-size: small;">En veps hadde kommet seg inn gjennom
soveromsvinduet og forbi de tynne blondegardinene til bestemor. Jeg lå på
ryggen i senga og så opp i det hvitmalte taket der vepsen surret rundt, fullstendig
blottet for retningssans og formål. Den hadde ikke rukket i bli stresset ennå,
og jeg var for trøtt og for lite allergisk til å gidde å finne fram en gulnet
ukeblad og jage den ut. De lyse blondegardinene fungerte som en prosjektor for
morgensola utenfor vinduet. Det fantes ikke en krok i soverommet i andre etasje
i det gamle, lille, men fortsatt så store huset til bestemor som ikke ble
kjærtegnet av sollyset. <br /></span><br />
<span style="font-size: small;">Det var første uka i sommerferien, og jeg
hadde for første gang tatt bussen alene fra byen til et sted langt ute på
landet der jeg hadde byttet til en lokalbuss som luktet en blanding av
lysegrønn Extra-tyggis og gamle, oransje striegardiner. Bussjåføren tok meg i
hånda da jeg gikk på bussen og introduserte seg som Waldemar. «Men bare kall
meg Hogbart. Det er det jeg er kjent som her i bygda». Hogbart fortalte at han
hadde god kontroll på alle som benyttet seg av kollektivtransporten i området,
men han hadde ikke lagt merke til meg før. Hogbart var en mann av den gamle
skolen. Han hadde kjørt bussen i 50 år og sa han kunne fortelle meg hvem som
visste hva og hvem som lå med hvem i den lille bygda. På nesa hadde han et par
pilotbriller, og barten var gulnet etter år med nikotin. På dashbordet lå en
pakke med Petterøes. Støvskyen sto i været da jeg dumpet ned i et av de bakre
setene i bussen. Det slo meg at det måtte ha vært lenge siden det var behov for
en buss av denne størrelsen i bygda. De fleste hadde enten flyttet til byen,
eller de hadde skaffet seg bil. Kanskje til og med to. En vanlig bil og en
Tesla for eksempel. Med unntak av ei eldre dame som satte seg på første rad for
å sladre litt om bygda med Hogbart, kom det aldri noen flere passasjerer på bussen. Innen
bussen stoppet ved den nedlagte melkerampa utenfor huset til bestemor var det
bare Hogbart og meg igjen i den altfor store bussen. «Mathias, var det det? Se
her, ta med deg denne» sa Hogbart og holdt fram pakken med Petterøes. «Takk, men
jeg røyker ikke. Jeg er altfor ung, og jeg får ikke…», forsøkte jeg. «Du ser ut
som du er 13 år gammel. Selv var jeg ni da jeg startet. Du får voldsomt drag på
damene hvis du er god på det, vet du. Bare se på James Dean, gutt.» «James Hæ?»
«Dean. Jeg så ut som ham da jeg var yngre. Fikk ikke fred fra damene, kan du
tro.»<br /><br />Med en pakke rulletobakk i hånda sto jeg
ved melkerampa og så den skranglete bussen lirke seg bortover den svingete
grusveien. Jeg dro mobilen opp av lomma, åpnet nettleseren og tastet inn «James
Dean». Jeg kunne se for meg at damene kunne la seg sjarmere av James. Derimot kunne
jeg på ingen måte se at Hogbart noen gang kunne ha vært i nærheten av å likne
på ham. Men hva visste vel jeg. <br /><br />Huset til bestemor lå omtrent hundre meter
fra veien, og grusveien som førte til det gule trehuset var omkranset av en
blomstereng. Utenfor huset var det et stort tun, og nedenfor tunet var det en
gammel innhegning der det en gang beitet hester. Innhegningen var gjengrodd, og
kjente jeg bestemor rett kom den til å forbli det. Med unntak av den vanskapte
blandingsrasen av en katt med halv hale som gikk under navnet Tutta, hadde hun
sluttet med husdyr. Idyllen var så intens at jeg ble kvalm. <br /><br />Vepsen hadde begynt å miste fatninga. Den
var tydelig stressa og klarte ikke å bruke de dumme øynene sine til å finne
vinduet. Den karakteristiske, monotone lyden hadde fylt rommet lenge nok og
vekket meg såpass at jeg var våken nok til å gripe tak i et Allers fra
nattbordet. Jeg forsøkte å føre vepsen bort til vinduet og ut i friheten, men
den nektet å følge med. Jeg var tross alt ikke helt våken, og en smule
morgengretten dundret jeg bladet i veggen og knuste vepsen mot det hvitmalte
treet. Jeg løftet gårsdagens t-skjorte opp fra gulvet, sniffet lett i armhulene
og kjente at den tålte både en og to dager til. Jeg dro på meg shortsen og
kjente at tobakken lå godt plassert i baklomma. <br /><br />Nede på kjøkkenet hadde bestemor vært oppe
en god stund. Det luktet andre runde med nytraktet kaffe der hun satt på det
lille kjøkkenbordet med den røde voksduken med hvite prikker og løste kryssord.
Men det var noe som manglet. Den velkjente lyden av P1 var ikke tilstede i det
lille kjøkkenet. Radioen hadde vært bestemors følgesvenn etter at bestefar gikk
bort for fem år siden, men nå så det ut til at det var blitt stille på den
kanten òg. Ikke at jeg var overraska. Dama hadde alltid vært noe for seg selv,
og jeg syntes i grunn det var et under at bestefar hadde holdt ut helt til
siste slutt. Om vennene hennes var døde eller bare hadde sluttet å være vennene
hennes etter bestefars bortgang vet jeg heller ikke. Det var i hvert fall blitt
stille rundt henne med unntak av radioen og Tutta, og mamma og pappa mente det
var en god idé at jeg skulle holde gamla med selskap i sommer.<br /><br />Jeg hentet meg en blomstrete kopp fra
skapet over vasken og helte i kaffe. «Hva har skjedd med radioen?» spurte jeg.
«De har jo skrudd av FM-nettet. Får ikke hørt på radio uten DAB nå vet du. Og
jeg har jo ikke DAB. Jeg har vanlig stikkontakt, jeg» sa bestemor. «Det har
ingenting med stikkontakten å gjøre» sa jeg. «Neivel? Hvordan får jeg tak i DAB
da?» spurte bestemor. «Det er en egen type radio. Du kan kjøpe den på butikken.
Elkjøp, for eksempel» forklarte jeg. Bestemor stakk nesa tilbake i kryssordet
og jeg satte meg ut på trappa.<br /><br />En hel sommer lå foran meg. En hel sommer
med en utgammel bestemor som kun brydde seg om katten sin samme hvor mange ekle
mus og småfugl den dro med seg inn i huset. En hel sommer uten venner og en hel
sommer uten jenter. Bare et gult hus, masse skog, ei gammel dame og en vanskapt
katt. Og lunken kaffe. Jeg tok feil. Det var visst ikke dagens andre runde. Det
var den første. Og den hadde sikkert stått i flere timer allerede. Jeg helte
resten av kaffen i potteplanta på trappa og trasket bortover den lille stien
langs den gjengrodde innhegningen. Der satte jeg meg på en stein og dro opp pakka
med Petterøes. </span><br />
<span style="font-size: small;"><br />Mens jeg plukket ut sigarettpapir og
tobakk fikk jeg øye på et rådyr som sto og gresset mellom trærne litt mer enn
et middels langt steinkast unna der jeg satt. Det hadde ikke sett meg og så ut
til å kose seg mer enn det jeg kunne si jeg hadde gjort så langt i ferien. Den
nærmeste erfaringen jeg hadde med rulling av tobakk var fra filmatiseringen av
Ingvar Ambjørnsens «Revejakta» som vi hadde sett i norsken i mars. Vi hadde
hatt sønnen til rektor som vikarlærer. Han var knapt over 20, het Alf og hadde
friår. Han likte film, alternative typer, og var ikke så glad i å undervise.
Norsktimene i mars var ganske chill. Etter et par forsøk hadde jeg klart å
rulle noe som liknet en halvstygg joint. Jeg slikket på tobakkspapiret og så
for meg den nikotingule barten til Hogbart skli fram og tilbake langs sigaretten
som et rastløst lemen. Jeg hadde funnet en gammel pakke fyrstikker i
nattbordskuffen som jeg brukte til å fyre opp røyken. Jeg trakk pusten dypt og
så det gløde på tuppen av rullingsen før kroppen avviste alt jeg nettopp hadde
dyttet i den. Jeg hostet og harket så hardt at rådyret raskt forsvant mellom
trærne, og et par fugler tok av fra buskene de hadde gjemt seg i. <br /><br />«Hva faen er det som skjer ‘a? Prøver du å
ta livet av deg eller?» En lubben og rødhåra gutt med hettegenser og en litt
for trang shorts kom gående mot meg på stien der rådyret hadde stått. Da han
kom nærmere så jeg at han hadde en sprettert i lomma og et kjettingsmykke rundt
halsen, noe bare harrytassene på bygda har. Det kunne se ut som han var på min
alder. Kanskje et par år eldre. «Første gang?» han så ned på rullingsen. Jeg
nikket. «Du blir vant til det. Kan jeg få et drag?» Gutten satte seg ned på
steinen ved siden av meg og jeg rakte ham sigaretten. Han tok et drag. Ingen
hosting. «Sånn gjør man det.» Jeg fikk tilbake sigaretten og tok et nytt drag.
Jeg hostet fortsatt, men ikke like mye som første gang. «Er det du som har
rulla, eller? Ser helt jævlig ut.» Jeg nikket og ga ham sigaretten på nytt.<br /><br />«Lars, forresten», sa gutten. «Jeg heter
Lars. Men alle kaller meg bare Loffen. Fordi jeg er feit.» Loffen rakte meg
sigaretten og tok spretterten opp av lomma. «Jeg heter Mathias», sa jeg. «Og
alle kaller deg…?» fortsatte Loffen. «Bare Mathias», svarte jeg. «Liker du
eldre damer?» spurte Loffen. «Hæ? Type bestemor liksom?» «Nei, nei. Yngre, men
med barn. Mothers you’d like to fuck, ikke sant. MILF-Mathias?», sa Loffen og
skøyt ei kongle fra spretterten inn i en busk. «Tror ikke det funker, ass» sa
jeg. <br /><br />Tilbake på tunet til bestemor var det like
stille som da jeg gikk. Den tomme kaffekoppen min sto fortsatt på trappa, og
døra inn til huset var fortsatt åpen så Tutta kunne komme og gå som hun ville.
Jeg gikk inn på kjøkkenet og tok meg et glass vann. Bestemor satt fremdeles med
nesa ned i kryssordet, men hun hadde flyttet seg over i gyngestolen i hjørnet
av stua. «Vil du hjelpe meg med kryssordet?» spurte bestemor. Jeg så på henne
der hun satt, gammel og skrøpelig. Når jeg studerte henne nøye var det akkurat
som om hun var for liten for huden sin. Huden hang og slang i ansiktet, på de
bare underarmene, på hendene. Øynene satt dypt inne i hodet. Jeg hadde
problemer med å se hvilken farge de hadde. Hvilken farge hadde de? Det slo meg
at jeg aldri hadde lagt merke til det før. De så mørke og livløse ut. Men det
må da ha vært liv i dem en gang, undret jeg. «Nei takk. Jeg skal opp på rommet
å lade mobilen» sa jeg. «Jeg har stikkontakt i stua» svarte bestemor. «Tror
ikke den passer» mumlet jeg bare og gikk ut av stua. Enhver unnskyldning var
god nok for å slippe å tilbringe tid med bestemor.<br /><br />Den døde vepsen lå fortsatt på gulvet.
Tutta hadde ikke tatt seg bryet med å spise den opp. Trodde det var derfor man
hadde katt. Jeg dyttet laderen inn i stikkontakten og koblet i mobilen. Ingen
reaksjon. Jeg blåste litt i ladehullet i telefonen og prøvde igjen. Fortsatt
dødt. Jeg gikk ned i stua med lader og mobil. «Så du ville hjelpe meg
allikevel?» spurte bestemor. «Nei, bare laderen som ikke funka oppe.» Jeg
prøvde på nytt i stikkontakten i stua. Fortsatt helt svart. «Tror jeg må på
Elkjøp», sa jeg. «Trenger ny lader. Når går bussen?» Bestemor så på meg. «Ikke
før på mandag.» Sommeren ble med ett enda litt verre. To dager til jeg kunne
logge meg på og snakke med vennene mine. To dager med bestemor og kryssord. Og
Petterøes. </span>Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-23382610842514320142018-06-19T12:29:00.000+02:002018-06-19T12:32:03.630+02:00Skal bare løpe littDe fleste av oss som liker vinteren med
snø, ski og det som hører med er så heldige at vi også liker sommeren med alt
den medfører av lange dager, behagelige temperaturer og skuffer fulle av
ubrukte mamelukker og ulltrøyer. Selv om den siste skituren kan oppleves som
vemodig er det nettopp de forskjellige årstidene som gjør at vi klarer å sette
maksimal pris på vinteren og utnytte den til fulle, og samtidig elske sommeren.
Å elske både sommer og vinter er ingen motsetning, det er komplementært.<br />
<br /><br />
For når skiløypene har smeltet bort over
Kobberhaugen, og bidratt til økning i vannstanden i Øyungen, da blomstrer
bjørka ved Sinober, og et vell av stier på kryss og tvers over Oslomarka byr
opp til dans. Selv om du er en av de som trenger både en og to enheter av det
ene og det andre før du tar til dansegulvet på et av Oslos utesteder, er dette
noe annet. <br />
<br /><br />
Du snører på deg skoene og sørger for å
knyte lissene en ekstra gang for å slippe å måtte stoppe midt i en runner’s
high når du flyr nedover bakkene fra Sørlandshytta. I granskogpartiet før Grisputt er underlaget
mykt som fløyel, og den brune stien er omkranset av mose og kløver.
Ettermiddagssolen siver inn mellom tretoppene og får spindelvevene til å skinne
som glitter over den lysegrønne skogbunnen. Du tar sats over et liten bekk, men
klarer ikke hoppe langt nok. Den ene foten din lander i vannet, og en blanding
av snerkete bekkevann og gjørme finner veien til din fortsatt vinterbleke legg
og dekorerer deg med flekker. Du finner flyten imellom røttene og drar på når
du begynner å nærme deg Solemskogen. Du har vært ute i skogen i snart to timer.
Mobilen har du lagt igjen hjemme. Følelsen av at ingen jobbtelefon eller mail
kan nå fram til deg er befriende. Ingen vet nøyaktig hvor du er. Det er kun
deg, joggeskoene og skogen. Og ekornet du så bak busken i stad, men som akkurat
ikke rakk å gjemme seg for deg. Du mater på opp trappene i Linderudkollen. Fra
hopptårnet ser du ned på byen der telefonen og resten av livet ditt ligger. Du
tenker det kan få ligge der for nå. Ingenting haster.<br />
<br /><br />
Ettermiddagssolen har blitt til
kveldssol, du begynner å bli sliten, og varmen tærer på. Trollvann bader i de
siste strålene fra kveldssolen, og du vil ikke være noe dårligere. Du løper ut
på brygga og stuper uti vannet med hodet først og klærne på. Vannet omslutter
den svette og slitne kroppen din. Du legger deg på ryggen i vannet og titter
opp på himmelen mens du tenker på det lå is på det samme vannet for bare to
måneder siden. Du tar et par kraftige svømmetak inn til land. Det drypper fra
klærne og surkler i skoene når du tar fatt på de siste kilometerne ned i byen. Til
mobilen, til jobb og forpliktelser. Du er klar.<br />
<div style="line-height: normal; margin: 1em 0px 0pt; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6PqbEde5jaXMJOmmIM3gSJ-C4fIVdmdIEVZm-udZN44uOAVKJqm1v0ZYk2RGOcVoozh2ZebjiGs-JRJ40GwCfdgkymqBRrmnlizTfBkB4u7S1-DRyfJDxmCOqpjxg326GuvhG8FWhL1c/s1600/20180605_183556.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj6PqbEde5jaXMJOmmIM3gSJ-C4fIVdmdIEVZm-udZN44uOAVKJqm1v0ZYk2RGOcVoozh2ZebjiGs-JRJ40GwCfdgkymqBRrmnlizTfBkB4u7S1-DRyfJDxmCOqpjxg326GuvhG8FWhL1c/s640/20180605_183556.jpg" width="360" /></a></div>
<div style="line-height: normal; margin: 1em 0px 0pt; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-12526802674268126882018-04-22T22:04:00.001+02:002018-04-23T10:24:29.950+02:00Drittvær og kjempegøy i Boston MarathonBoston Marathon går for å være verdens eldste årlige maraton, i tillegg til å være et av de mest prestisjetunge maratonløpene i verden. 16. april ble det 122 Boston Marathon avholdt, og jeg sto på start. Der sto jeg sammen med 25 746 løpere, hvorav 11 604 av oss var kvinner. Det vil si en kvinneandel på 45%. For bare 47 år siden, i 1971 ville ingen av oss kvinnene fått lov til å delta. Det var først i 1972, året etter at kvinner fikk stemmerett i Sveits (I know, helt drøyt å tenke på), at kvinner fikk lov til å løpe Boston Marathon. Selv om jeg ikke var påtenkt på dette tidspunktet (mamma og pappa hadde knapt nådd puberteten), føles det allikevel veldig nært i tid. Derfor var det med en viss stolthet og takknemlighet for kampen kvinnene før meg har kjempet, jeg kjente på da jeg sto på start i én plussgrad og 13 sekundmeter motvind.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghyt2FVleaeB397I1p4U7B-d1yFkijeXxJRc4IJjqrhlxf9g7g6sh5Q7fr5LyiH3ieSOEGOl_jh6laEvh3S5eFFP4I8i5U8ViVNILyvXoS2wYoDkc1CjdUsiqRz4Q-iFvU9MYBLeKiepQ/s1600/IMG_0231.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEghyt2FVleaeB397I1p4U7B-d1yFkijeXxJRc4IJjqrhlxf9g7g6sh5Q7fr5LyiH3ieSOEGOl_jh6laEvh3S5eFFP4I8i5U8ViVNILyvXoS2wYoDkc1CjdUsiqRz4Q-iFvU9MYBLeKiepQ/s640/IMG_0231.JPG" width="640" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Men veien til startstreken i Boston viste seg å være lenger enn jeg var klar over. Det var først ved middagen kvelden før start at jeg innså hvor stort Boston Marathon er i maratonverden. Jeg meldte meg på Boston med tiden fra New York i 2016 uten å tenke nevneverdig over det. På vei inn til middagen søndag kveld kommenterte et titalls funksjonærer: "Congrats on entering the Boston Marathon". Under middagen kom jeg i prat med Brian fra California som løp i Boston for andre gang. Han fortalte at han hadde kvalifisert seg i Sacramento Marathon, og på storskjermen bak oss rullet det en video av løpsleder og ordfører i Boston som begge understreket hvilken prestasjon det er bare å få starte i Boston. Og så sa de noe om været. At vi måtte kle godt på oss. For det kom til å bli vått. Veldig vått.<br />
<br />
Mandag morgen opprant med pøsregn og vind, og ettersom alle butikker i Boston var klinisk rene for ponchoer, hadde jeg kjøpt en dresspose som forhåpentligvis skulle gjøre samme nytten. Jeg klipte hull i bunn av posen til beina, et hull i toppen til hodet, og et hull i høyre side til armen, mens venstre arm skulle stikkes ut over glidelåsen. Posen hadde ingen hette, så på hodet, rullet jeg opp en H&M-pose før jeg gikk ut på gata. Når man måler 160 cm over bakken kan jeg bare si at dresspose som poncho funker fjell.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUdsWlj6O4mI-nr-20AwwKTjWCO9QH_3EXNU6CBLJ4vxtMIkpyvlGHJzs1tOgrvmmZVGTaQePZziUsJlurBuMbk_dcZQfIlVAmfMoWRha9gWikzoSy0m-qcaVTQNUvpl5jYqi1Bx_y8h4/s1600/course+map.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="991" data-original-width="1600" height="396" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUdsWlj6O4mI-nr-20AwwKTjWCO9QH_3EXNU6CBLJ4vxtMIkpyvlGHJzs1tOgrvmmZVGTaQePZziUsJlurBuMbk_dcZQfIlVAmfMoWRha9gWikzoSy0m-qcaVTQNUvpl5jYqi1Bx_y8h4/s640/course+map.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsJ5UfXNT0nXjtwBKpAUtDEOc1K22tDE-7XH5zXJJckl5j1d-gld4JXvFq8Pc-THfyGqOhKw9VJzfBERZBHlSgU__03SE9q89XDzuMYHBB5nNn6xzVYpc4xgF51iDJEhUm6d-9z-Gv2QA/s1600/20180415_142754.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="866" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsJ5UfXNT0nXjtwBKpAUtDEOc1K22tDE-7XH5zXJJckl5j1d-gld4JXvFq8Pc-THfyGqOhKw9VJzfBERZBHlSgU__03SE9q89XDzuMYHBB5nNn6xzVYpc4xgF51iDJEhUm6d-9z-Gv2QA/s1600/20180415_142754.jpg" width="346" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="text-align: center;">På vei til bussene som skulle ta oss til Hopkinton fikk jeg flere kommentarer på antrekket. Her er et lite utvalg:</span><br />
<br />
"You have a very good rain protection solution"<br />
"I just love your hat - it's so neat and fashionably done"<br />
"Is that a GARMENT BAG?!"<br />
<br />
Bussene som skulle frakte oss til start var av typen amerikansk skolebuss, og plutselig var jeg midt i filmen om Forrest Gump. Tusenvis av mennesker som synes løping i drittvær gir livet mening, stappet seg inn i bussene, og i setet ved siden av meg dumpet Chris fra California ned. Som Brian løp også California-Chris Boston Marathon for andre gang. Vi ble fort enige om at vi hadde valgt et dårlig år å løpe, og at været var en god unnskyldning å bruke dersom løpet gikk i dass. California-Chris var en rolig og særdeles trivelig type, men da vi skjønte at bussjåføren hadde kjørt feil og ikke funnet start, ble selv Chris litt stressa. Jeg tok meg en banan og sa at jo kortere vi slapp å vente i regnet, jo bedre. California-Chris sa seg enig og tok seg en banan han også. Bussen fant aldri fram dit den skulle, men den slapp oss av et sted i nærheten av start. California-Chris og jeg begynte å vandre mot start, og snart ble det tykt av folk ikledd ponchoer og søplesekker, men ingen med dresspose eller handlepose på hodet. Jeg snudde meg mot California-Chris og sa:<br />
<br />
"Considering how well this works, I'm surprised I haven't seen anyone else with a plastic bag on their head", hvorpå California-Chris tittet ned på meg med et smil av typen medynk, eller en form for et støttekontaktsmil, og sa:<br />
"Well, if you'd had a look in the mirror I don't think you would've been surprised why no one else is wearing it."<br />
"Oh, believe me, I did", repliserte jeg. Og så lo vi litt begge to. Jeg så nemlig sånn ut:<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9Knc8UKi-tz9BGrrMjYJufGIKqz3O_geaZxqMk5fQs4d-kFEKaVoQ97aXbMf-HqKrTZDyq6SLOK_TOwHX0Zc_TTYMVAFvM7iAEH8iktD0Ddpt9vLRWUEXMUEGBgYZFD-csght-CwmhJ8/s1600/20180422_213830.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="932" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9Knc8UKi-tz9BGrrMjYJufGIKqz3O_geaZxqMk5fQs4d-kFEKaVoQ97aXbMf-HqKrTZDyq6SLOK_TOwHX0Zc_TTYMVAFvM7iAEH8iktD0Ddpt9vLRWUEXMUEGBgYZFD-csght-CwmhJ8/s640/20180422_213830.jpg" width="514" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Ettersom California-Chris startet en pulje foran meg, ga vi hverandre knuckles og et lykke til da vi skiltes på den forblåste og gjørmete startplassen. Jeg så min nye venn forsvinne mot pulja si ikledd en sort søplesekk, mens jeg vagget mot pulja mi i dressposen som var litt for trang i bunn, slik at jeg måtte gå med ekstra korte steg for å skape framdrift.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiV9KSrWj_tL_OrQFKaG4Ql77q80s3dIzjZgOC9sBO7EsDJzVuUnYm0xXGblsts78Kdr3D17MLkMUZ2wR-JGRSX2xbgKKCjlw5Ow-RK8XdGjeVVs9sBsN087ygoDf6L15cXOgrxV3yo4is/s1600/Penguin-walking-Bobblehead.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="217" data-original-width="248" height="280" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiV9KSrWj_tL_OrQFKaG4Ql77q80s3dIzjZgOC9sBO7EsDJzVuUnYm0xXGblsts78Kdr3D17MLkMUZ2wR-JGRSX2xbgKKCjlw5Ow-RK8XdGjeVVs9sBsN087ygoDf6L15cXOgrxV3yo4is/s320/Penguin-walking-Bobblehead.gif" width="320" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<br />
To minutter før start kløv jeg ut av dressposen gjennom glidelåsen på siden, kastet fra meg alle de varme klærne og gjorde meg klar til 42,195 kilometer med kulde, vind og regn. Tidsmålet var opprinnelig under 3 timer og 30 minutter, men gitt været trodde jeg ikke det kom til å gå. Jeg skulle allikevel gi det en sjanse. For å få det til, måtte jeg ligge på 5:00 minutter per kilometer, eller 12 kilometer i timen.<br />
<br />
De første fem kilometerne skulle for det meste være nedover, så jeg lot meg selv løpe litt fortere den første biten for å ha en liten buffer til motbakkene jeg visste skulle komme etter 25 kilometer. Men det skulle ikke gå så fort at jeg følte at jeg presset meg. Jeg hadde jo tross alt ikke varmet opp.<br />
<br />
Det var tett med folk i starten, og jeg løp sikksakk for å avansere i feltet. Når det var så mye folk merket jeg ikke stort til vinden, og ettersom det ble litt mer spredt sørget jeg for hele tiden å finne en rygg å ligge bak, eller en gruppe å pakke meg inn i. Etter fem kilometer begynte jeg endelig å kjenne føttene mine igjen som hadde vært nedfryst de siste timene. Kroppen kjentes bra, der jeg lå og vaket på en fart rundt 4:50 minutter per kilometer. På 7 kilometer begynte ønsketenkninga og hodet bare:<br />
<br />
"Skal ikke bare perse i dag, 'a?" <br />
<br />
Men nei, dette var ikke dagen for ønsketenkning. Dette var dagen for å komme seg fra A til B i møkkaværet, og helst under 3:30. Noe annet var ikke i fokus, og andre tanker fikk heller ikke lov til å oppta plass i hodet. I dag skulle jeg bare overleve.<br />
<br />
Jeg så kun på klokka for å sørge for at jeg holdt riktig fart. Tiden så jeg ikke på før jeg passerte 15 kilometer. Jeg husker ikke hva den var. Men jeg begynte å få vondt i magen etter all sportsdrikken. Jeg skjønte at næringsinntaket utgjorde den største trusselen for at det hele skulle gå til helvete. Jeg drakk mye, og lå hele tiden på grensen av hva jeg kjente magen tålte. På 20 kilometer tok jeg dagens andre gel og dagens andre, og godt planlagte smertestillende, og mageknipen roet seg litt. Rundt 22 kilometer løp vi forbi en jenteskole der et hundretalls jenter hylte og heiet på løperne. Vi hørte dem lenge før vi så dem, og ingen av de jeg løp rundt klarte å la være å dra på smilebåndet da vi passerte jentene. Jeg begynte å lure på når sprekken skulle komme. I New York kom den på 21 kilometer, og i Frankfurt kom den på 25 kilometer.<br />
<br />
På 26 kilometer fikk jeg en banan av en tilskuer, og plutselig var mageknipen mer eller mindre borte. En mann hadde tatt med seg trommesettet ut på terrassen og spilte til store smil fra tilskuere og løpere. En politimann sto med en bjelle, og unge og gamle tilskuere strakk ut hendene sine for high-fives fra løperne. Ei dame hold opp en plakat der det sto: "Run like a minion", mens en annen holdt opp en plakat der det sto: "If Trump can run and win, so can you". Innimellom vindkastene økte regnet i styrke, og jo mer det regnet, jo høyere jublet publikum. Det var bare å krumme nakken mot regnet og løpe på boosten fra tilskuerropene. <br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgsL_rscdiDhByJQ0kKEQZ7exayigm49mt9U9nqAqIgAoxi0Cm0kzYrSH8VGUEafrAjrH7b9XyzyEi_RrXU3IRgpNow7Svm3TZ3KLEiyiWpeuJw4BS_gDohmib1RZuTMsDwxi1bafzhl0/s1600/IMG_0316.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjgsL_rscdiDhByJQ0kKEQZ7exayigm49mt9U9nqAqIgAoxi0Cm0kzYrSH8VGUEafrAjrH7b9XyzyEi_RrXU3IRgpNow7Svm3TZ3KLEiyiWpeuJw4BS_gDohmib1RZuTMsDwxi1bafzhl0/s640/IMG_0316.JPG" width="480" /></a></div>
<br />
På 27 kilometer sto Henrik og heiet i regnet. På samme tidspukt i Frankfurt brøt jeg - det skulle jeg ikke nå. Jeg følte meg rett og slett helt sjef. Da jeg rundet 32 kilometer så jeg for første gang på klokka og begynte å regne på sluttiden. Jeg hadde en buffer på åtte minutter til å klare 3:30-målet, og hvis jeg holdt samme tempo kom jeg til å være veldig nære persen fra Fredrikstad maraton. Kanskje kunne jeg til og med klare sub 3:20. Men sprekken var sikkert rett rundt hjørnet, så jeg turte ikke gønne på. Ikke riktig ennå. Da klokke bikket 34 kilometer, og jeg hadde løpt to av de tre motbakkene, ble jeg litt høy på meg selv, og hodet bare:<br />
<br />
"Er det ikke meninga at man skal bli sliten når man løper maraton?", før det fortsatte:<br />
"Bare åtte kilometer igjen, skal ikke begynne å gasse litt på nå, eller?"<br />
<br />
Jeg visste at den lengste og bratteste bakken, også kjent som Heartbreak Hill gjensto, og ga klar beskjed om at jeg måtte komme meg over den før jeg økte farta. Men jeg skjønte ikke hvor det ble av bakken. Den skulle jo komme rundt 34 kilometer. Vi befant oss i en stigning, men den var ikke spesielt bratt, så mot slutten vurderte jeg å spørre mannen jeg nettopp hadde løpt forbi:<br />
<br />
"Is this Heartbreak Hill?"<br />
<br />
Jeg gjentok spørsmålet inni hodet mitt og kom fram til at spørsmålet hørtes litt for ovenpå ut, og mannen så litt for sliten ut, til at jeg turte å spørre om vi nå faktisk befant oss i bakken alle fryktet. Ikke trengte jeg det heller, for da jeg nådde toppen var den en tilskuer som ropte:<br />
<br />
"You go, guys! It's all downhill from here!"<br />
<br />
Åkei, vi var på toppen. Og jeg klarte ikke lenger holde bånd på ønsketenkinga. Jeg følte meg fortsatt ikke sliten, og gønnet på i 4:20-fart ned bakken. Så gøy, og så dumt. De siste seks kilometerne viste seg å bli harde. Jeg begynte å kjenne det i låra, men jeg fikk ikke lov til å synes synd på meg selv. Det SKAL gjøre vondt på slutten av maraton. Sånn er det bare. Jo nærmere vi kom Boston sentrum, jo tettere sto tilskuerne, og jo mer intens ble heiinga. En tilskuer pekte på enkeltløpere og ropte "YOU look great! And YOU look great! And YOU look great!", mens en full tilskuer begynte å synge en sang som to av mennene som løp foran meg hang seg med på. Tilskueren ble så ivrig at han løp ved siden av gutta på fortauet utenfor gjerdene et par hundre meter, mens alle tre gaulet i kor, og jeg glemte hvor vondt jeg begynte å få i låra.<br />
<br />
På oppløpet var det tettpakket av publikum, og det var deilig å se at verken været eller bomben i 2013 hadde stoppet folk fra å heie 25 000 løpere i mål. Jeg innså at sub 3:20-toget var gått, men jeg kjempet om sekunder for å perse. Jeg tok ut det lille jeg hadde igjen og krysset målstreken på 3:22:02, en pers på tre små sekunder, før jeg plasserte armene på knærne og brakk meg. Men det kom ikke noe spy. På mirakuløst vis klarte jeg å presse sportsdrikken tilbake der den strengt tatt ikke hører hjemme.<br />
<br />
Boston Marathon var en helt fantastisk løpsopplevelse. Til tross for vær og vind spilte alt på lag, og følelsen av å nærmest fly 34 kilometer uten å være det minste andpusten, uten å kjenne noe muskulær smerte, var rett og slett en ut-av-meg-sjæl-opplevelse. Så kan jeg ta med til neste gang at det er i overkant tidlig å starte spurten med åtte kilometer igjen til mål. Men det er vanskelig å styre et ivrig hode når man lukter pers. Det er jævlig vanskelig.<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHSZW6uMpfg8-wXr4pcAU88tZB4So3rbJBm9BSkqtu4SKwcYSPqjQZt7qXZy143vFDYzhyh4NDKbBn_emg7jmIhnzmCE1FroCo9njUWgvTTS7sNYZoKksl8r_lhaEi5TesUaaqeBBKBUQ/s1600/IMG_20180414_175124_930.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="937" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgHSZW6uMpfg8-wXr4pcAU88tZB4So3rbJBm9BSkqtu4SKwcYSPqjQZt7qXZy143vFDYzhyh4NDKbBn_emg7jmIhnzmCE1FroCo9njUWgvTTS7sNYZoKksl8r_lhaEi5TesUaaqeBBKBUQ/s640/IMG_20180414_175124_930.jpg" width="512" /></a></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com13tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-7177630920200986172018-03-19T18:12:00.000+01:002018-03-19T18:12:21.485+01:00Kuker til Boston-oppladningaI dag er det på dagen fire uker til jeg skal løpe det Boston
Marathon. Ikke visste jeg da jeg meldte meg på at Boston er THE Marathon med
stor THE og stor M. Da jeg på nyåret skjønte at det var på tide å begynne å
løpe litt og ikke bare gå på ski, gjorde skrev jeg «Boston Marathon» i
søkefeltet på Google. Da skjønte jeg at jeg ikke har skjønt det alle andre som
er litt opptatt av maraton skjønner. At Boston Marathon er THE Shit, med stor
THE og stor S osv. Det blir visst hevdet at en løper kan gråte av tre grunner:<br />
<br />
1. Når hen kvalifiserer seg til Boston (ikke visste
jeg at man måtte kvalifisere seg, og enda mindre visste jeg at jeg kvalifiserte
meg i New York i 2016)<br />
<br />
2. Når hen får melding om at hen har fått plass i
løpet (igjen, visste ikke at det var en greie, men merket det godt på kontoen
da i overkant av 2000kr forsvant til en mottaker i Massachusetts)<br />
<br />
3. Når hen krysser målstreken i Boston Marathon<br />
<br />
Mulig jeg ikke kvalifiserer til å være en ekte løper, for
jeg begynte ikke å grine av verken punkt 1 eller 2, men jeg griner sånn jevnt
over til vanlig. Sist gang var for noen uker siden da jeg så Ringenes Herre
«Atter en konge». Da gråt jeg sammenhengende fra da Aragorn blir kronet til
konge av Gondor i Minas Tirith og kneler for hobbitene, til Frodo, Bilbo og
Gandalv forlater havnen Midgard. Genseren min var gjennomvåt av tårer som hadde
trillet ned fra kinnene. Helt sant. Og så gråt jeg nesten i går, for da hadde
jeg så vondt i halsen, og lungene kjentes som de eksploderte hver gang jeg
hostet. Og det er det vi skal snakke om nå.<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
For nå er det altså nøyaktig fire uker til jeg står på
startstreken i Boston. Forrige uke skulle, sammen med inneværende uke skulle være
de to hardeste treningsukene med tøffe intervaller og langturer, før jeg skulle
begynne å slippe opp på treninga. Forrige mandag fikk jeg inn en god
intervalløkt, men etter det har det vært full stopp. På tirsdag begynte jeg å
kjenne tiltagende hodepine utover dagen. Onsdag skulle jeg ha løpt enda et
intervall, men da var hodepinen enda verre. Torsdag tørket halsen ut, og
fredag, da jeg skulle ha løpt 35km, ble halsen sår. Som om ikke det var nok
bestemte stemmen seg for å leke gjemsel på lørdag, dagen som skulle tilbringes
milevis på ski langt inni Nordmarka. Søndag kom jeg meg ikke lenger enn til
pysjen, og det nærmeste jeg fikk kjenne på vinterens kanskje beste skihelg, var
da jeg åpnet vinduet på stua i 14-draget på søndag. Så da var jeg ikke langt
unna å felle en tåre av selvmedlidenhet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Mandag sto jeg opp som vanlig og var på vei til jobb da jeg
fort kjente at det var et håpløst prosjekt. I stedet ble det en tur til
fastlegen der det ble påvist betennelse i hals og på stemmebåndet. Og det er jo
veldig mye bedre enn fryktet! Ingen virus, og ingen lungebetennelse. Jeg må
bare holde kjeft i noen dager og slappe av litt. De to viktigste treningsukene
går dukken, og det er så klart en enorm nedtur. På den positive siden har jeg
verken influensa, lungebetennelse, streptokokker eller bronkitt som jeg
fryktet, så lange og mange skiturer i påska kan fortsatt skje (*bank i bordet*),
og det er faktisk viktigere enn Boston Marathon (nesten). Nå har jeg dessuten
en god unnskyldning hvis maratonet ikke går som ønsket, og vi elsker jo
unnskyldninger, ikke sant.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så nå føler jeg at jeg veit hvordan det var for Adele da hun
fikk betennelse på stemmebåndet. Uten sammenlikning for øvrig, for jeg er ikke
er noe særlig til å synge. Om ikke annet høres det veldig musikalsk ut med betennelse
på stemmebåndet. Gi meg den i det minste, så får Boston heller gå som det går.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUV3OYc9eUDN3-ksr84LWuMrK9LIicf4lwSccE9Vq_a99kh4FcORUbyZFRk6QflwCWvvhl3rElv7ffl-6w4khX4F0OK8sBVxs0IhWXlQZaXN8N-oiH8hN7iyZvllbSE14Yb6JBe4VSbhk/s1600/Snapchat-1449794940.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="831" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiUV3OYc9eUDN3-ksr84LWuMrK9LIicf4lwSccE9Vq_a99kh4FcORUbyZFRk6QflwCWvvhl3rElv7ffl-6w4khX4F0OK8sBVxs0IhWXlQZaXN8N-oiH8hN7iyZvllbSE14Yb6JBe4VSbhk/s640/Snapchat-1449794940.jpg" width="332" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Hvis du lurte på hvordan womanflu ser ut.</td></tr>
</tbody></table>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-58039887482313009932018-03-11T19:26:00.000+01:002018-03-11T19:26:50.794+01:00Skal du ikke gå Birken? Helt sikker?Birken. Det norskeste av det norske. Menn og damer i alle
aldre – men spesielt menn i midtlivskrisa med god økonomi som jakter status
blant finansvennene sine, skal vi tro fordommene – kler seg i litt for trange,
litt for gjennomsiktige kondomdrakter, og tror de kler dressen like godt som
Sundby eller Bjørgen. Sekken sørger vi for at ikke veier et gram over de
obligatoriske 3,5 kiloene, men rundt livet teiper vi en ukerasjon med altfor
søte og kvalmefremkallende gels og et lass med energibarer som gjør det faste
lørdagsgodtet til skamme. De ivrigste av oss slenger nedpå ei litta flaske med
OMO Ultra vaskepulver for en ekstra boost før vi løper det vi makter for å
sikre oss den beste startplassen i startpulja.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhODMmPLzLtm5I3ZdqmP4Q8BfgLXeiKhGwnbS0O3GlyCVXBvXApmbXjVl6booSZPmO0AjYtw6aJQg3aX25xIGJvgTh-JLXcI9mo5ONdHOYWdLd4fR0fWV8B8fMTbFlM2f4enz-gcibwjGU/s1600/Vaskepulver.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="217" data-original-width="1002" height="138" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhODMmPLzLtm5I3ZdqmP4Q8BfgLXeiKhGwnbS0O3GlyCVXBvXApmbXjVl6booSZPmO0AjYtw6aJQg3aX25xIGJvgTh-JLXcI9mo5ONdHOYWdLd4fR0fWV8B8fMTbFlM2f4enz-gcibwjGU/s640/Vaskepulver.PNG" width="640" /></a><br />
<br />
Faktum er at de aller færreste
av oss kler kondomdress like godt som de vi ser på TV. Så kan man jo alltids
diskutere om noen i det hele tatt kler kondomdress, men den diskusjonen lar vi
ligge for nå. Et annet faktum er at de færreste av oss strengt tatt trenger
arsenalet med gels vi har festet rundt livet. Vi trenger så definitivt ikke å
tylle i oss vaskepulver for å slå CEO’en i den konkurrerende bedriften nede på
Aker Brygge. Men så lenge vi tror at vi trenger det, rydder vi plass i
lommeboka til fluorpulver med kilopris høyere enn kokain, eller vi leier inn en
Lillehammerløper til å gå under vårt eget navn for å slå han klysete advokaten
med det glætte håret som bor i et litt dyrere hus litt lenger opp i åsen enn
oss selv.<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Det er ikke dette som er Birken. Dette er fordommene om
Birken. Fordommer er en velsignelse fordi det er lite som er morsommere enn å
sette folk i bås. I dette tilfellet fungerer fordommene også som bensin på et
bål som brenner seg ut av proporsjoner og skaper et bilde for utenforstående
som på ingen måte svarer til virkeligheten. For Birken er så mye mer enn den
klassiske næringslivstopp-fordommen. De fleste som har gått Birken veit det.
Det blir kanskje feil å si at folk som går Birken er et tverrsnitt av
befolkningen, men næringslivstoppene er i hvert fall ikke i flertall over
fjellet. Det er bare avisene deres som roper høyest om arrangementet og rydder spalteplass
for en catfight mellom alfahannene i dressbukser med press. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzOZWtnBg9HF5yZtNvS7Lmy4HvApIUAJ43B_mQJ7y41QO5S2bvBtd7N8SPpuF0TNtCcE4pzxWiHnXa9Z8Cy_mBITOKI1v6PNCSDQ35JK50m8_FP36aR-coSrNEk_vI-mXTfRWiidiwaMA/s1600/Vaskepulver+2.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="790" data-original-width="982" height="514" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgzOZWtnBg9HF5yZtNvS7Lmy4HvApIUAJ43B_mQJ7y41QO5S2bvBtd7N8SPpuF0TNtCcE4pzxWiHnXa9Z8Cy_mBITOKI1v6PNCSDQ35JK50m8_FP36aR-coSrNEk_vI-mXTfRWiidiwaMA/s640/Vaskepulver+2.PNG" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg har vært heldig og blitt kjent med et par av gutta vest
for elva, og jeg har lært at vi deler nøyaktig den samme gleden over å skli
over Glåmene en tidlig lørdag morgen. Også de jakter følelsen av at alt
«klaffer», og nyter synet av marka som har kledd seg i sin fineste drakt. De
liker følelsen av å ha tatt seg ut, og de har nærmest et nevrotisk forhold til
å sjekke yr.no hvert minutt siste uka før et renn. Det fine med langrenn er at det er lett å elske hvis man
først gir det en real sjanse. Det dumme med langrenn, er at det virker som et
utstyr- og statusjag uten like hvis man observerer det fra sidelinjen. Det
aller dummeste med langrenn, er at dersom man kombinerer det med fordommene mot
Birken, så blir terskelen for å delta veldig høy.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Ja, Birken er langt, og Birken er bratt (både opp og ned),
så litt forberedt bør man være. Men Birken er ekstremt vakker på fine dager,
Birken er sosialt, og Birken dunster av nervøsitet på Tingstadjordet. Birken er
full av mennesker med ulike mål og ulike ambisjoner som alle deler én ting: de
skal til Lillehammer. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og her kommer kjernen av det jeg egentlig prøver å si. Briken
er typisk norsk på godt og vondt. Vi liker langrenn, og vi er stolte av at vi
liker langrenn. Men, og nå snakker jeg ut i fra observasjoner gjort på renn og
løp i utlandet, vi nordmenn lar oss påvirke av fordommene om Birken. Vi leser
om merkejaget og tør ikke delta på Birken hvis vi ikke er «gode nok». Dette
gjelder for så vidt ikke bare Birken, bare se på Oslo maraton. Da jeg løp
Singapore Marathon i 2012 var det en gruppe på nærmere 30 personer som løp
sammen med femtimers-fartsholderen. I Oslo maraton tre år seinere observerte
jeg tre løpere i sammen med femtimers-fartsholderen. Alle ikledd
kompresjonsstrømper og det nyeste innen løpetøy. I Singapore hadde flere kledd
seg ut, og i gateløpet «City to Surf» i Sidney så jeg folk utkledd som smurfer
og superhelter, og en gjeng Stormtroopers stoppet innom hver bar på langs den
14 kilometer lange løypa. I Marcialonga fyres det av fyrverkeri når sistemann
kommer i mål etter drøye 8 timer i skiløypa, mens Vasaloppet deler ut
hodelykter til de hundre siste løperne ved siste matkontroll. Disse bruker om
lag tolv timer fra Sälen til Mora.</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Første året jeg gikk Vasaloppet var jeg useedet og startet i
siste pulje sammen med folk som fortalte at de aldri før hadde gått på ski. Nå
skulle de gå 90 kilometer. Jeg har fortsatt til gode å møte en nordmann som
løper Oslo maraton eller går Birken uten å ha trent for det. Jeg sier ikke at de
ikke finnes, og jeg sier ikke at man ikke bør trene for en såpass krevende
fysisk anstrengelse. Jeg sier bare at vi bør roe litt ned på hva vi er redd for
at andre tenker om oss. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkOUm_QPKsJibAUIYLnyTlcQnpzW51rzpQeHpXXsFJpH0arMB9_EiZzsmbdGyr45eT0zOwi0L87JwWdefW36VQYUV_eEBWZ_gAmMPCm6ZvD7joO_VMsp2CgI3cj48pUOdq4-t9Q9dIeGE/s1600/Ski-Race-Start-Fail.gif" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="240" data-original-width="400" height="384" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgkOUm_QPKsJibAUIYLnyTlcQnpzW51rzpQeHpXXsFJpH0arMB9_EiZzsmbdGyr45eT0zOwi0L87JwWdefW36VQYUV_eEBWZ_gAmMPCm6ZvD7joO_VMsp2CgI3cj48pUOdq4-t9Q9dIeGE/s640/Ski-Race-Start-Fail.gif" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Du er ikke et dårlig menneske om du blir hentet inn av
sperretida på Kvarstad. Du er ikke dårlig om du løper maraton på fem timer. Du
er tøff og har guts. Du er tøffere enn de som ikke tør delta fordi de er redd
for å bli slått av naboen, eller fordi de er redde de ikke klarer tidsmålet de
har satt seg. I tillegg får du erfare at Birken ikke består utelukkende av
alfahanner fra Oslo vest, og om du treffer på noen av dem er de etter alt
overmål særdeles hyggelige folk. Du vil også få en fantastisk naturopplevelse
og kjenne tilfredsheten ved å krysse målstreken etter 54 kilometer over
fjellet. Og om du er redd for at noen skal finne deg langt nede på
resultatlista, kanskje til og med bak merketida, kan jeg trøste deg med at de
aller færreste bryr seg. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så ikke bry deg du heller.</div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-52240933822542727862018-02-26T19:14:00.000+01:002018-02-26T19:14:11.634+01:00Gubbeheng: Hvordan rolige treningsturer alltid blir konkurranseSe for deg følgende: Det er skyfri
himmel, et par minusgrader og panserspor i marka. Du er ute på en rolig skitur
og nyter forholdene. Snøen glitrer mot deg fra alle kanter, og du kjenner at
sola så smått avgir varme der den for første gang på lenge står høyt på
himmelen. Du har spikerfeste og god glid. Teknikken sitter, og du vet innerst
inne at det ikke er noe annet sted du heller vil være enn akkurat her, akkurat
nå. Foran deg ser du en mann som tilsynelatende er ute i samme ærend som deg.
Han ser ut til å ta livet med ro, og det tar ikke mange stavtakene før du er på
bakskia hans. Med god klaring til den møtende barnefamilien hundre meter lenger
frem som benytter seg av både motgående spor og skøytetraseen, legger du deg ut
til venstre for å forsere. I det du kommer opp på siden av mannen, øker han
farten, og gjør at du må legge inn et ekstra gir for å forsere. At du må sette
inn turboen for å unngå et stygt kræsj med den møtende barnefamilien, eller en
bråstopp for å legge deg inn igjen bak mannen, ser ikke ut til å krysse tankene
hans.<br />
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Med et lite magadrag rekker du akkurat å
smette inn i sporet foran mannen før dere passerer barnefamilien. På grunn av
forbikjøringen er farta di ganske mye høyere enn da du tok igjen mannen, men du
merker fort at mannen har klistra seg fast på bakskia di. Du kan derfor ikke
skru ned farta til ditt opprinnelige turtempo da mannen kommer til å gå forbi deg
til tross for at du nettopp gikk forbi ham, noe som alle vet blir for dumt. Rettelse:
alle med konkurranseinstinkt vet det. Du opprettholder forbikjøringsfarta, og
må jobbe en liten kilometer til før mannen endelig slipper.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
La oss stoppe litt her. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Dette er et fenomen som er godt kjent på
sykkel under uttrykket «å legge seg på hjul». Når det kommer til langrenn,
lanserte jeg i 2014 begrepet <a href="http://kajanm.blogspot.no/2014/10/gubbeheng-et-generaliserende-innlegg-om.html" target="_blank">«gubbeheng»</a> om denne måten å gå på ski. Jeg
definerte gubbeheng som følgende: <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br />
<i>Gubbeheng: gubbe som henger<br />
Når en gubbe (mann i midtlivskrise +), gjerne med litt mage (men ingen
forutsetning) trener i et bedagelig tempo inntil han blir tatt igjen. Da
biter han seg på den forbipasserende som en klegg og nekter å slippe selv om
farta er langt høyere enn den han holdt inntil han ble tatt igjen. Det
gjør ekstra vondt i gubbesjela å bli tatt igjen av ei jente. <o:p></o:p></i></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Siden jeg først omtalte gubbeheng i 2014 har
jeg hatt utallige gubbehengopplevelser, og jeg vil derfor revidere definisjonen
ørlite grann. Gubbe defineres ikke lenger ut ifra alder. Gubber som driver med
gubbeheng kommer i alle aldre og alle fasonger. De kan være 20, 30, 40, 50, 60,
og 70 år. Det er selve henginga som gjør dem til gubber, ikke alderen. I
tillegg finnes det gubbekjærringer. Det er damer som utfører gubbeheng (eller
kjærringheng om du vil). Jeg vil selv plassere meg i kategorien symptomatisk
gubbekjærring. Jeg henger meg sjelden på de som passerer meg i løypa, men hører
jeg at noen nærmer seg bakfra, samme hvor rolig tur jeg er ute på, setter jeg
opp tempoet og tenker at personen bak skal måtte jobbe for å komme forbi. Jeg
kaller dette klassiske gubbekjærring-symptomer, og jeg regner med at diagnosen
slår ut i full blomst en gang etter fylte femti år. Da kommer jeg til å bite
meg fram og henge også når jeg har blitt forbigått. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Gubbeheng er sjukt irriterende. Samtidig
er det lite som er mer tilfredsstillende enn å parkere en gubbe etter en lang
fight opp til Heggelivann. De beste gubbene er de som takker for kampen,
strekker ut hånda som en klump og gir «fist-bump» og en god dose gubbekudos.
Dersom gubben vinner på ærlig og redelig vis, det vil si uten å skøyte hvis det
er klassisk vi går, er det også helt greit. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
Men som man sier på godt norsk: «it
takes two to tango». En gubbe får ikke utført henginga si uten noen å henge på.
Og når den som blir utsatt for gubbeheng er av typen sta som faen og med
konkurranseinstinkt herfra til helvete, er det ikke rart det blir satt fart i
sporet. Jeg kan si så mye jeg vil at gubbeheng er ekstremt irriterende. Men når
jeg selv er ei gubbekjærring av ypperste rang som lar hver i1-økt bli en i3-økt
på grunn av gubber med provoserende identisk konkurranseinstinkt som meg selv,
har jeg bare meg selv å takke. Så kan jeg tenke at på neste treningsøkt, da
skal jeg gå rolig hele veien. Men innerst inne veit jeg at det ikke kommer til
å skje. For det er alltid en gubbe på tur. Og han vil alltid henge. Og ei ekte
gubbekjærring klarer aldri å la være.</div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXHJwN_39GEPPHfX8xKfCWVskDTZTIlu81T82s_WqMLnBK7HKCCtP14Q4R_19Kv2ywa9wbkhHZ8F6rg9AGVGfqwP_tay1SnfZVw0FNZ7uHPT1GiadDO0ElpfaamBpGRU3NfeMBdrZOsgY/s1600/sn%25C3%25B8.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="805" data-original-width="1080" height="476" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgXHJwN_39GEPPHfX8xKfCWVskDTZTIlu81T82s_WqMLnBK7HKCCtP14Q4R_19Kv2ywa9wbkhHZ8F6rg9AGVGfqwP_tay1SnfZVw0FNZ7uHPT1GiadDO0ElpfaamBpGRU3NfeMBdrZOsgY/s640/sn%25C3%25B8.png" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormalCxSpMiddle" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; mso-add-space: auto;">
<br /></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-3954509251822379612018-02-22T14:29:00.000+01:002018-02-22T14:29:19.631+01:00Hvorfor jeg ikke har blogga på en stund, og hvorfor jeg ikke skal gå renn i vinterNå har det vært stille her en stund. Og det er hovedsakelig fordi jeg ikke har gått noen skirenn i vinter. Altså, jeg kan jo skrive om andre ting også, men jeg har bare ikke giddet. Før nå.<br />
<br />
Hvorfor jeg ikke har gått skirenn, spør du? For å være helt ærlig så har jeg rett og slett ikke hatt så lyst. Jeg la ned flerfoldige timer målrettet trening og droppet sosiale happenings for å gå på ski i fjorårssesongen. Det var jo noe jeg ville, så det i seg selv var helt greit. Men da jeg gikk igjennom sesongen med lave jernverdier uten å vite det, og da jeg i tillegg ble griseforkjøla ti dager før Vasaloppet som var MÅLET, og som for øvrig gikk til helvete, mistet jeg det lille jeg hadde av motivasjon.<br />
<br />
Jeg følte ikke jeg var god nok på ski til å kunne forsvare å gang på gang sette til side sosiale invitasjoner fra venner som ikke går på ski. Jeg stakk på intervalltrening på bursdagen min og feiret med et wienerbrød og te i sofaen etterpå, mens vennene mine hadde invitert på taco. Dette er ikke til forkleinelse for andre som legger ned like mye eller mer trening enn det jeg gjorde, for jeg er jo ingen målestokk. Jeg følte bare ikke jeg kunne ofre vennskap for å leve som en supermosjonist/semiproff (stryk det som ikke passer), for å bare være litt over middels god på ski, åkei?<br />
<br />
Jeg hadde håpet at motivasjonen skulle komme snikende en gang på sommeren. Da snøen kom i oktober sto jeg med seks rulleskiturer under beltet i 2017. Så da bestemte jeg meg heller for bare å gå akkurat så mye på ski som jeg har lyst til helt uten å måtte ta hensyn til å kjøre de og de øktene da og da for å toppe formen, for så å restituere før konkurranser. Det har resultert i noen fantastiske langturer, null intervaller på ski, og flere timer på ski i januar og februar enn tidligere år. Og jeg elsker det.<br />
<br />
Nå er første mål på planen Boston Marathon 16. april, så litt må jeg jo trene. Tid? Har ikke tenkt så mye på det. Jeg skal bare løpe i Boston. Det er kult nok i seg selv. Jeg løper et par ganger i uka og går på ski et par ganger i uka og har det veldig chill. Helt prima, faktisk.<br />
<br />
Så nå kommer det ingen konkurransereferater på en stund, men noe annet kommer. Lover.<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHNc5rrWbbH01HSfrgu7WrezAPaDKdG4nsO65_8EXHF840YnL9bCkv4O3R5Fu2CfU_nn5tOnH4t0ztQOIhbUdStK8g-WPU0httDXthG-Eugh06HB-KLuIuPkCJX-zl64TLdWQwBh71RZw/s1600/1.+Introduksjon.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiHNc5rrWbbH01HSfrgu7WrezAPaDKdG4nsO65_8EXHF840YnL9bCkv4O3R5Fu2CfU_nn5tOnH4t0ztQOIhbUdStK8g-WPU0httDXthG-Eugh06HB-KLuIuPkCJX-zl64TLdWQwBh71RZw/s640/1.+Introduksjon.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Se som jeg koser meg, da!</td></tr>
</tbody></table>
<br />Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-10360783499003584282017-12-18T19:34:00.000+01:002017-12-18T19:45:28.408+01:00Når vinteren kommer tidligVi som elsker å gå på ski deler en hemmelighet. En
hemmelighet som ingen andre vet om. En hemmelighet som ikke kan formidles med
ord. Ikke fordi det er så hemmelig at ingen andre får lov til å vite hva det
er, men fordi man må elske å gå på ski for å forstå hvor deilig hemmeligheten
er. Hemmeligheten er vanskelig å formidle med ord fordi det ikke er en vanlig
hemmelighet. Det er en følelse. Og følelser kan være vanskelige å omsette i
ord.<br />
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hemmeligheten deler vi hele året, men det er på tidligsnø at
den er på sitt sterkeste. Når vi er på vinterens første skitur. I oktober. Kanskje kan det beskrives på denne måten:<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Se for deg en bjørkeskog i mai. Etter en lang vinter har
skogen på nytt kledd seg i lysegrønt. Solen trenger igjennom de lysegrønne,
nyutsprungne bladene. Innimellom trærne ser du ei lita jente med fregner og brunt,
bustete hår. Hun snurrer i en akse rundt seg selv og trekker den friske
vårluften dypt ned i lungene før hun åpner munnen og skriker av full hals.
Skriket får bladene på de nærmeste trærne til å rasle i sola. Den sterke
jentestemmen bærer godt mellom de hvite bjørkestammene. Du kan høre på skriket
at hun ikke er redd. Ikke er hun sint heller. Skriket som sprer seg mellom
trærne er lyden av en glede så sterk at den ikke har plass i brystet. Den må
ut. Jenta er Ronja Røverdatter.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Se for deg at du står i en bås på 1x2 meter inne i et mørkt
rom. Noen stråler av sollyset siger igjennom de små vinduene som er
sparsommelig spredt utover betongveggen. Solstrålene treffer et bestemt punkt i
rommet, på et bestemt tidspunkt på dagen, og flytter seg bortover veggen
ettersom timene går. Spesielt på morgenen og på ettermiddagen avdekker sollyset
et rom fullt av støv. Ikke lukter det spesielt godt heller. Alle i rommet
driter og fiser når de føler for det, uten å ta hensyn til deg, og driten blir
spadd vekk en gang eller to i løpet av dagen. De nærmeste naboene dine står en
halvmeter fra deg, én til høyre og én til venstre. Når den ene driter slikker
den andre seg i nesa. Og sånn holder de på. Dag ut og dag inn. Det eneste du
får av mosjon er å stampe litt med beina, bøye hodet for å spise mat, drite og
slikke deg i nesa. Innimellom kommer det noen og drar deg litt i jura, så litt
kroppskontakt får du. Du klarer ikke lenger å telle dager, men du regner ut at
du må ha stått i båsen i flere måneder. En dag blir du løsnet fra båsen din og
fulgt mot en stor dør sammen med alle de andre. Dere står og tripper bak døra
og du presser deg helt fram. Du har vært med på dette før og skjønner at du
endelig skal få kjenne sola mot kroppen igjen. Du kjenner loppene formelig
bruse i blodet. Det klør i beina som nesten har visnet bort i løpet av
vinteren. Døra åpnes opp, og for første gang på et halvt år kan du løpe så fort
du vil, du kan hoppe så høyt du bare klarer og du kan rulle i søla hvis du vil
det. Gleden uttrykker du gjennom impulsive hopp og sprett, og om det hadde vært
mulig, så hadde hodet ditt eksplodert, for så glad er du.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
I begge eksemplene over beskrives gleden av endelig å komme
ut i friheten etter en lang og mørk vinter. Vi som elsker langrenn elsker
vinteren like mye som andre elsker våren. Når vi spenner på oss skia for første
gang på vinteren er det som om vårskriket til Ronja er på vei ut av brystet, og
vårsleppen av kyra kribler i beina. Trikkeskinnene ligger innbydende foran
skituppene, mil på mil. Vi trykker skia ned i snøen og sparker i fra. Skia
sitter som et skudd på den kalde snøen og vi sklir innover fjellet. Man ser det
i ansiktene våre når vi går forbi hverandre i løypa. I motsetning til seinere
på vinteren, hilser alle på hverandre. Ikke bare hilser vi, man ser at
ansiktene våre lyser opp i noe mer. Noe genuint og ekte. Hadde det ikke vært
for ørene, hadde samtlige smil gått hele veien rundt. Vi går forbi hverandre,
unge, gamle, menn og damer. Vi vet at vi er heldige. Vi nikker til hverandre med drømmende øyne og store dollarglis. Men vi
trenger ikke penger. For vi har hvitt gull. </div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Og en felles hemmelighet. </div>
<div class="MsoNormal">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEjdXTfG9ErtxlEmEOJ-Q-69PEwPFZ_M4jmYbKR1Phzv5akWmYHZzy91h5B5QWrfY4igvvvbIH2L9RSN1ArHA8Kpp3EwtyYQ_0yt_D4x0FH_pkKvubcJkoYGw49Dy7yw21uY7eng6kUGg/s1600/20171218_142225.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="808" data-original-width="1080" height="478" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjEjdXTfG9ErtxlEmEOJ-Q-69PEwPFZ_M4jmYbKR1Phzv5akWmYHZzy91h5B5QWrfY4igvvvbIH2L9RSN1ArHA8Kpp3EwtyYQ_0yt_D4x0FH_pkKvubcJkoYGw49Dy7yw21uY7eng6kUGg/s640/20171218_142225.png" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-82096054037309313852017-11-05T18:24:00.002+01:002019-03-24T09:36:37.209+01:00En agil fortelling om generiske ord vi elsker å brukeFørst vil jeg begynne med å si at jeg er glad i jobben min. Men etter tre år som konsulent har jeg merket meg en større svakhet med gruppen som helhet hva angår språk og kommunikasjon, meg selv inkludert. Første del av dette innlegget er skrevet med kjærlighet - siste del så definitivt ikke.<br />
<br />
Konsulenter elsker fine ord som ingen skjønner. Vi bruker ordene som vi bruker smykker. Vi pynter oss med dem. Jo vanskeligere ord, jo høyere opp på rangstigen kommer vi. Ordene vi liker best er de vi ikke skjønner selv. Som for eksempel generisk. Vi konsulenter elsker å bruke ordet generisk. Men spør oss hva det betyr og vi kommer til kort. At det kommer fra det latinske ordet for "slekt" kan nok ingen av oss svare på. Store norske leksikon sier at det kan bety "allmenn eller vanlig, og det motsatte av individuell." Vi bruker det i sammenhenger der det kunne passet å si "generell", men ikke søren om vi tar det ordet i vår munn. Der generisk er som en dyr perle på øreflippen til en fisefin frue fra BygdØ, er generell det samme som bremsesporet i bokseren til en harrytass fra Jessheim.<br />
<br />
Vi vil helst ikke snakke norsk som folk forstår. Det synes vi er vanskelig. Hvorfor si "smidig" når vi kan si "agilt"? Hvorfor si "compliance" når vi kan si "etterlevelse"? Under følger en ikke MECE liste over ord vi er veldig glade i å bruke - med forklaring dersom du blir utsatt for noen av oss og ikke skjønner hva vi sier:<br />
<br />
<b>Aligne </b>- Uttales på norsk med en tydelig "e" på slutten. Brukes om å justere bokser i powerpoint, eller forventninger (se forventningstyring)<br />
<br />
<b>Avsjekk </b>- Se fot i bakken<br />
<br />
<b>Benchmark </b>- Hvilket deilig ord! Trenger ikke norsk når man har engelsk, si!<br />
<br />
<b>Brukergrensesnitt </b>- Alle skal med (bare ikke folk med skinnvest og alle som stemmer Rødt)<br />
<b><br /></b>
<b>Bunnlinje </b>- DN og Finansavisen, love you guys<br />
<br />
<b>Digital</b> - Må uttales på engelsk, "didsjital"<br />
<b><br /></b>
<b>Forventningsavklaring </b>- Vi forventningsavklarer internt, og overfor kunde. Dette er viktig for å unngå misforståelser, og for at vi leverer i henhold til plan og mandat<br />
<b><br /></b>
<b>Forventningsstyring </b>- Se forventningsavklaring<br />
<div>
<br /></div>
<div>
<b>Fot i bakken </b>- Et møte, men ikke helt et møte allikevel. Man har tid til å hente kaffe, og det er greit om man kommer litt seint </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>I forhold til </b>- Se i henhold til og eget avsnitt i slutten av innlegget</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b>I henhold til </b>- Se i forhold til</div>
<div>
<br /></div>
<b>Implementere </b>- Iverksette, gjennomføre, realisere. Trenger du noe implementert? Ring en konsulent, vi implementerer hva det skal være for en ganske agil timepris<br />
<br />
<b>Iterasjon </b>- Så jålete atte hjælp<br />
<br />
<b>Kontekstuelt </b>- Sammenheng? Hæ? Hva betyr det?<br />
<b><br /></b>
<b>Kompatibelt </b>- Dette ordet er kun forenlig med en setning der man ikke forstår noe som helst<br />
<b><br /></b>
<b>Kvalitetssikring </b>- Sjukt viktig!<br />
<br />
<b>KPI </b>- Vi er glade i penger, men vi mener ikke konsumprisindeks her. Vi mener tall som sier noe om hvordan man presterer<br />
<br />
<b>Lean -</b> Metode for prosessforbedring og forbedret bunnlinje (se prosessautomatisering og bunnlinje)<br />
<br />
<b>Mandat </b>- Se forventningsavklaring<br />
<b><br /></b>
<b>Foredle mandat</b> - Assa. Serr.<br />
<b><br /></b>
<b>MECE </b>(mutually exclusive and collectively exhaustive) - Ikke spør<br />
<div>
<br /></div>
<b>Prosessautomatisering </b>- RPA, biatches!!!<br />
<b><br /></b>
<b>QA - </b>Se kvalitetssikring<br />
<br />
<b>Q&A</b> - Ikke det samme som QA<br />
<br />
<b>Realisere </b>- Se implementere<br />
<br />
<b>Scope </b>- Omfang og avgrensning blir for primitive ord for oss<br />
<br />
<b>Topplinje </b>- se bunnlinje<br />
<br />
<b>Verktøykasse </b>- Ikke sånn du har i redskapsboden. Denne er abstrakt og brukes til å nå visjonen dere ble enige om på seminar på Sundvollen konferansehotell<br />
<br />
Lista over er fin den, men det er ett uttrykk vi elsker mer enn noe annet. Vi elsker det faktisk så høyt at vi ikke lenger veit hva det betyr. Eller, vi tror vi veit hva det betyr, men vi har brukt det så mye feil at det har fått en ny betydning. La meg presentere den nye folkesykdommen; uttrykket som finner veien inn i alle møterom, uttrykket for deg som hater preposisjoner og kun synes vi trenger én preposisjon i det norske språk. Uttrykket vi bruker fordi vi tror vi høres smarte ut når vi i virkeligheten ikke sier en dritt. Heldigvis er det mange andre som elsker dette uttrykket like høyt som oss, så da tror vi alle at vi høres smarte ut, og vi kan imponere hverandre med det beste, tommeste, og mest intetsigende uttrykket i verden:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMB9Kx7YigsILAheYIF3zk6YCgLwpjDkByd1oZP6SVnklhpOzqPJ49zd3oikiCBj-qiLK5Nh8-tUXfsq09qy9t9gooo72Ku4hNW4cTlPkx_TzSo3Gv8zNb9JNLWDa9Pyd9FK2jIs0EuXo/s1600/i+forhold+til.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="264" data-original-width="296" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiMB9Kx7YigsILAheYIF3zk6YCgLwpjDkByd1oZP6SVnklhpOzqPJ49zd3oikiCBj-qiLK5Nh8-tUXfsq09qy9t9gooo72Ku4hNW4cTlPkx_TzSo3Gv8zNb9JNLWDa9Pyd9FK2jIs0EuXo/s1600/i+forhold+til.jpg" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Dette er en shoutout til konsulenter og alle andre som benytter seg av det norske språk. Her kan dere lære noe veldig enkelt hvis dere vil. "I forhold til" er egentlig_ekstremt_lett å bruke riktig. Med en regel kommer det alltid unntak, men tommelfingerregelen her er at dersom man kan bytte ut "i forhold til" med "sammenliknet med" uten at setningen endrer mening, så kan man bruke "i forhold til". Min tommelfingerregel er: hold deg så langt unna "i forhold til" som du bare klarer. Uansett. Bare drit å bruke det. Ok? </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Hvis du allikevel vil fortsette å bruke favorittuttrykket ditt, kan du ta en titt på lista under og forsøke å ta litt lærdom fra den. Denne lista inneholder eksempler på bruk av "i forhold til" jeg har kommet over i det siste som gir meg rykninger i kjeveområdet, og som gjør at jeg får lyst til å legge meg i fosterstilling på baderomsgulvet:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b><br /></b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<b>"Men konkurransen i forhold til de andre meglerhusene var knallhard"</b></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Fra nrk.no. Her forsøkes det å kommunisere at konkurransen mellom meglerhusene var knallhard. Men det står at konkurransen innad i det omtalte meglerhuset var hardere enn i de andre. Dette kunne vært løst enkelt med å bytte ut i forhold til med "med". Setningen, altså. Aner ikke hvordan man kunne løst konkurransen.</div>
<b><br /></b>
<b>"(...) mangler nasjonalt fokus i forhold til prioritering og koordinering"</b><br />
Dette kunne vært gjort så lett. Bare skriv "på" i stedet. På, liksom. Det er så kort. Så enkelt. Så riktig.<br />
<br />
<b>"(...) kundens rolle i forhold til en aktør"</b><br />
Hva med å prøve "overfor" i stedet?<br />
<br />
<b>"Prioritere ift release"</b><br />
Altså, skal du først skrive i forhold til feil kan du da faenmeg skrive det ut i det minste.<br />
<b><br /></b>
<b>"Involvering ift behov"</b><br />
Se over. Og bare skriv "etter". Plis.<br />
<br />
<b>"Mange viktige budskap i forhold til å digitalisere offentlig sektor"</b><br />
For. Bare skriv for.<br />
<b><br /></b>
<b>"Det er viktig å understreke at gode KPI'er kan brukes både i det daglige arbeidet, og på lang sikt i forhold til hva som er strategisk viktig"</b><br />
Jeg personlig ville brukt KPI'er til eller for noe som er strategisk viktig. Veit ikke med deg, ass. Men tror ikke jeg ville brukt det sammenliknet med noe som er strategisk viktig.<br />
<br />
<b>"Dere står fritt i forhold til det forliket der"</b> (fra politisk kvarter på p2)<br />
Auauau<br />
<br />
<b>"Han følte lyst til å bryte inn, men forsto at det kunne virke kontraproduktivt i forhold til de langsiktige planene"</b> (fra Erlend Loes "Slutten på verden slik vi kjenner den")<br />
Enn at dette har kommet igjennom QA-prosessene hos Cappelen Damm, 'a gitt.<br />
<br />
<b>"I forhold til arbeidet vi gjorde i går, så tenkte jeg vi kunne fortsette med det i dag."</b><br />
*Cringe*<br />
<br />
Jeg prøver å holde meg unna å være surmaga språkpoliti og la det gå, men jeg klarer ikke lenger sitte og se på at dette uttrykket infiltrerer alle samfunnslag til vi blir en gjeng hodeløse høns som tror vi høres smarte ut når vi i virkeligheten ikke formidler noe som helst. Norsk er et dritfint språk med masse dritvanskelige og dritfine preposisjoner som det er synd skal samle støv fordi vi vil smykke oss med det skinnende, men oh so fluffy i forhold til.<br />
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
<br /></div>
<div style="text-align: center;">
Hilsen bedreviter'n</div>
<br />
<u>DISCLAIMER:</u> Med fare for å få dette blogginnlegget revet i stykker av språkvitere, føler jeg behov for å presisere at jeg også har mine skrivefeilsvin på skogen, men feil bruk av i forhold til skal ingen ta meg på. Ingen.Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com9tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-40048896018704087502017-10-31T21:38:00.000+01:002017-11-01T19:03:06.489+01:00Frankfurt maraton: nok en sprekk på nok et maraton<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Jeg
skjønner ikke hvor jeg skal gå. Som gammel, men aldri spesielt god o-løper, har
jeg en viss retningssans, men det er ikke akkurat innlysende hvor jeg skal gå
for å legge fra meg bagasjeposen. Det er litt over en time til start, og det er
lite folk i gatene. Hvor er alle som skal løpe? Har jeg tatt feil av dagen? Jeg
ser startbanneret litt nedi gata, og den store plassen foran meg er tom med unntak av
provisoriske gjerder som skal lede oss den ene eller den andre veien uten at
jeg kan si at de lykkes helt. At det regner litt gjør meg ikke så mye. Det som
derimot plager meg er vinden. Den sure vinden tar godt tak i ballongene som
henger fast i de provisoriske gjerdene og indikerer ulike startpuljer. Yr sier
det skal være 8 sekundmeter vind mens løpet pågår, og selv om jeg har håpet i
det lengste at yr tar feil, føles det som de har veldig rett.</span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Jeg
følger etter et av de få menneskene på plassen ikledd treningstøy. De sniker
seg inn noe som ser ut som en dør man ikke har lov til å gå inn, og jeg sniker
meg etter. Vi kommer til en gang der det er litt flere folk, men fortsatt ingen
skilt som viser hvor jeg skal legge fra meg bagasjeposen. Jeg prøver lykken og
tar en rulletrapp opp en etasje. Der er det enda flere folk og noe som ser ut
som et tysk ord for bagasje. Døra leder inn til en stor hall halvfull av
nervøse mosjonister. Jeg har kommet rett og jeg har ikke tatt feil av datoen.
Folk er bare smarte. Mye smartere enn meg. De gjemmer seg for den sure vinden
så lenge de kan.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">På grunn
av til sammen sju toalettbesøk (kødder ikke) blir det naturlig nok ikke tid til
oppvarming i særlig grad. Enkel prioritering spør du meg. Da jeg meldte meg på
Frankfurt maraton i sommer var jeg i overkant ambisiøs og meldte meg på i
gruppa som skal løpe mellom 3 timer og 3 timer og 15 minutter. Ettersom
løpssesongen utelukkende har utviklet seg den veien høna sparker siden jeg
meldte meg på, har jeg justert målet til 3.19,59, men drømmen om å se
3.15-tallet er vanskelig å bli kvitt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkuPZMho9lDWZxAzw3nMbTlCXfFZemOMtgf_EQLHm17mVKrtHaoL1uZeOgIUKeYpFbWHeiMKOi3Do7R6_Ae02ZjtQcPV6mDh3grdExEqCZvBCS3Nyv0XH2nmbgE_SmH9rAD69MQZfnEXo/s1600/IMG_0952.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhkuPZMho9lDWZxAzw3nMbTlCXfFZemOMtgf_EQLHm17mVKrtHaoL1uZeOgIUKeYpFbWHeiMKOi3Do7R6_Ae02ZjtQcPV6mDh3grdExEqCZvBCS3Nyv0XH2nmbgE_SmH9rAD69MQZfnEXo/s640/IMG_0952.JPG" width="640" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">På dette tidspunktet trodde hu her at 3.15 kunne gå.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Jeg
hopper og spretter litt på stedet mens det tetter seg til med folk rundt meg. Til
venstre for meg sitter det ei dame på huk inntil gjerdet og tisser med et stort
smil om munnen. Flere av gubbene rundt meg lar seg inspirere, og snart står det
en gjeng menn og slår lens utover asfalten i enden av startpulja. Jeg kjenner
også at jeg må tisse, men tenker at det får være grenser for hvor mye man skal
presse ut av seg før et maraton.</span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Speakeren
har en herlig, tysk aksent på engelsken sin. Jeg klarer ikke se for meg noe
annet enn tysk metallband når speakeren roper (med skarre-r, selvfølgelig, og
th-lyd erstattet med den ikoniske z’en):<span style="border: none; color: #222222; font-size: 9.5pt;"> </span>«PUT
YOR HANDS UP IN ZE AIR! ARE YO READY?! AI KAN’T HEAR YO. ARE YO READY TO
RUUUUN?!?!?!” </span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Omtrent
to og et halvt minutt etter startskuddet er det min tur til å krysse
startstreken. Det er litt trangt, men ikke nok til at jeg ikke får god flyt.
Første kilometeren passeres på 4:20, omtrent altfor fort. Planen min er å ligge
på kilometerpasseringer et sted mellom 4:40 og 4:44 minutter. Jeg forsøker å
justere ned farta litt, men GPS’en sliter mellom de høye bygningene. I det ene
øyeblikket sier klokka at jeg har en kilometerfart på 5:15 minutter, så jeg
gasser på før klokka sier at jeg ligger på 4:15 minutter. Jeg finner meg etter
hvert et par som løper sammen og holder omtrent 4:40-fart. Etter noen kilometer
i ryggen på dem legger de seg stabilt på 4:30-fart, og jeg slipper. Her skal
det ikke bli noen gjentakelse fra New York og den <a href="http://kajanm.blogspot.no/2016/11/new-york-marathon-akkurat-sa-kult-som.html" target="_blank">episke sprekken der. </a></span></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7_jmlf4Q76BaLNFk-6YdWatL_3qgIC2dXZUtZW5U4iEep7eTgcQGPNaqsEXUU47r1Je2d4bQCNCh0yOq-y_qxjtUV9H_2GFh7cSKRDoGyxnM0Z6JylZSvB9I7HKoUOe9wRM2MUSVmIEg/s1600/IMG_0961.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi7_jmlf4Q76BaLNFk-6YdWatL_3qgIC2dXZUtZW5U4iEep7eTgcQGPNaqsEXUU47r1Je2d4bQCNCh0yOq-y_qxjtUV9H_2GFh7cSKRDoGyxnM0Z6JylZSvB9I7HKoUOe9wRM2MUSVmIEg/s640/IMG_0961.JPG" width="640" /></span></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiTsJQ0ZH5toBuVt0GqeCx8IK_eTp0EED9026CZlsTFCxAE1wnJgyUgMnB9I1e4lQMA5yPhYpZCu26WFNvxMapIXMhiuFB4YESTLQGqpVEHru2ooa_r7kzpL8fZzOZ0MBcB_hS-fb5TM8/s1600/IMG_0964.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgiTsJQ0ZH5toBuVt0GqeCx8IK_eTp0EED9026CZlsTFCxAE1wnJgyUgMnB9I1e4lQMA5yPhYpZCu26WFNvxMapIXMhiuFB4YESTLQGqpVEHru2ooa_r7kzpL8fZzOZ0MBcB_hS-fb5TM8/s640/IMG_0964.JPG" width="640" /></span></a></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">De
første 12 kilometerne går som en lek. Vi krysser elva og skal løpe sørvest et
langt stykke før løypa vender på 27 kilometer og tar oss tilbake til byen
igjen. Jeg kjenner at det kommer til å bli tungt mot slutten, men enn så lenge
jobber jeg fortsatt med å holde igjen farta. På omtrent 13 kilometer løper vi
rett inn i motvinden, og den har ikke tenkt å endre retning de neste 15
kilometerne. Jeg gjør kjerringhengmanøvre på passende gubberygger i forsøk på å
få le for vinden, men alle holder litt for høy fart. </span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">På runding halvmaraton
ligger jeg fortsatt an til 3.15,59-målet, men jeg kjenner at å jobbe alene i
motvinden har tatt på. Et sted mellom 22 og 27 kilometer skjer det som alltid
skjer, men som for all del ikke må skje. Jeg sprekker. Og jeg sprekker noe så
inni helvete. Fra å cruise i 4:40-fart og føle meg som en million dollar har
jeg tatt rennafart ned i bokseren til Trump og blir tvunget til å lukte på
gammel ballesvette mens The Donald prøver å grabbe meg by the pussy. Jeg er på
et sted jeg så definitivt ikke vil være om jeg hadde fått betalt for det – og
jeg har betalt for det, ganske mye faktisk – og det er helt sjukt langt igjen
til mål.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Jeg
begynner å tenke på grunner til sprekken:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">1. Jeg
har ikke barbert leggene siden september – ingen aerodynamisk genistrek der,
altså<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">2. Jeg
har en 52 timers arbeidsuke fra mandag til fredag i bagasjen<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">3.
Motvind<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">4. Jeg
er bare i rævva form og burde slutte å juge til meg selv og legge opp alt som
heter konkurranser<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">På
runding 27 kilometer bestemmer jeg meg for at det er grunn fire som er den mest
plausible, og jeg sier til meg selv at hvis jeg får øye på Henrik i løpet av
det lange strekket tilbake til byen, så skal jeg bryte. At vinden nå er i
ryggen er jeg for sliten til å dra stor glede av. Glede er et ord jeg har
glemt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Snakker
man om sola så skinner’n, og på 27,5 kilometer står Henrik. Sendt som manna fra
himmelen står han der med en banan i den ene hånda og kamera i den
andre. Han rekker akkurat å knipse dette bildet før jeg stopper klokka og
slenger meg om halsen på ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU_6wmyrEMpPea3ipE3x5u4geaIQQDXrQJ-yb8PBWAFWmDCLIE9qbRNPNEeTs2jmoKw-4UfgJyJz_05CbC5HuxU017ppsVMt2NPCY8kEzy6BxCKQyDLOUwo2JcfuGM6jTU8dNrKG5I05c/s1600/IMG_0974.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" data-original-height="1334" data-original-width="750" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiU_6wmyrEMpPea3ipE3x5u4geaIQQDXrQJ-yb8PBWAFWmDCLIE9qbRNPNEeTs2jmoKw-4UfgJyJz_05CbC5HuxU017ppsVMt2NPCY8kEzy6BxCKQyDLOUwo2JcfuGM6jTU8dNrKG5I05c/s640/IMG_0974.JPG" width="356" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Sånn ser det altså ut når man bryter.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Hva er det?</span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>: Jeg
orker ikke mer. Det er så jævlig vondt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Er du skadet?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>:
Nei, jeg bare har ingenting å gå med. Det er så sjukt tungt og jeg er helt tom.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Se her, ta en banan.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>:
Nei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Du vet at du kommer til å bli sur på deg selv hvis du bryter?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>:
Kanskje. Men det er helt greit. Jeg gidder ikke mer. Nå har jeg stått her så
lenge at det blir en ræva tid uansett.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Hva er viktigst for deg, ikke å få en ræva tid, eller ikke å bryte?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>: Ikke
få en ræva tid.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Ta litt banan og prøv litt til.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>:
Nei.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Du vet at å være sliten ikke er god nok grunn til å bryte?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>:
Jada. Men i dag er det faktisk det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Du er jo nesten på 30 kilometer, du kan ikke bryte nå!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>: Og
når jeg er på 30 kilometer er det 12 kilometer igjen, og det er faktisk nesten
tre kilometer til 30 kilometer, så det er faktisk 15 kilometer til mål. 16
kilometer, faktisk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Her
tenkte sikkert ingeniør-Henrik, tidligere kvalifisert til kjemi-OL for nørds:
Oh lord, bare la UiO-dama regne på den måten de lærer på samfunnsvitenskap og
ikke gidd å kverulere på det.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Henrik</b>:
Bare prøv en kilometer til, så står jeg og venter på deg lenger ned i løypa,
ok?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><b>Jeg</b>: Ok,
men du vet at det er helt unødvendig fordi jeg kommer til å bryte uansett?<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Motvillig
beveger jeg meg ut i løypa igjen og skrur på klokka uten å ane hvor mye tid som
har gått. Det går ikke fort, men det går på et vis framover. Det er flatt, det
er medvind, sola har kommet fram og egentlig ligger alt til rette for å gønne
på i 4:40-fart. Det er bare det at jeg ligger et sted over fem minutter på
kilometeren og hater livet. Etter hvert kommer 30-kilometerskiltet snikende, og
jeg ser på klokka. Tiden viser 2 timer og 22 minutter. Jeg aner ikke hvor lenge
jeg stoppet hos Henrik, men tenker at hvis jeg holder fem minutter på
kilometeren er jeg i mål på en time, og en time løping til skal jeg klare. På
32 kilometer blir jeg enda snillere med meg selv og sier at jeg kan snitte på 6
minutter på kilometeren og antakelig fortsatt være i mål på under 3 timer og 30
minutter. Kanskje ikke på den offisielle resultatlista, men på klokka mi. Og da
er det det som kommer på Strava. Og som alle veit er det Strava som gjelder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Jeg er
ikke andpusten, men kroppen nekter å svare. Jeg har kjempelyst til å gå, men
klarer å lure meg selv til å la være. Da tar det jo lenger tid til jeg er i
mål, ikke sant. Ettersom jeg ga opp på 27 kilometer og hadde en EKSTREMT
nær-bryte-opplevelse 500 meter seinere stresser jeg ikke igjennom
drikkestasjonene. Jeg stopper opp og tømmer alt i glasset for første gang i
mitt liv selv om magen begynner å bli lovlig full av etsende sportsdrikk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Inne i
byen står det en mann med en plakat av soppen i Supermario der det står «Tap
here to power up». Jeg tappet som bare rakker’n, men fikk ikke powra up.
Plakaten ser omtrent sånn ut:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbC205Aefzqp0yYARmhGj3whDzVMoSBE_yex8t0eM9FZcf6Q_n2AT4aTZA04Lvf3cVW9hONBg4XnHVJtC1Vc4m4M7AGaHyxdlIIATlGV1IyIrBj9b_tZDGTgtuT5P8p9uZ-5qzCfowo7s/s1600/supermario.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" data-original-height="264" data-original-width="296" height="356" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgbC205Aefzqp0yYARmhGj3whDzVMoSBE_yex8t0eM9FZcf6Q_n2AT4aTZA04Lvf3cVW9hONBg4XnHVJtC1Vc4m4M7AGaHyxdlIIATlGV1IyIrBj9b_tZDGTgtuT5P8p9uZ-5qzCfowo7s/s400/supermario.jpg" width="400" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Jadda, laga'n sjæl. I Paint. Elsker Paint.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">De siste
åtte kilometerne er ulidelig lange. Med fire kilometer igjen visualiserer jeg
runden rundt Sognsvann pluss litt til, og med to kilometer igjen møter jeg på
tidenes vegg av vind så farta går ned til 6:30 min/km. Med én kilometer igjen
tenker jeg at dette kun er to runder på Bislett, og det burde jeg ta på 3:40,
og så lol’er jeg litt før jeg drar meg inn på oppløpet og faenmeg fullfører dritten.</span></div>
<div class="MsoBodyText">
<br /></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Etter at
jeg sprakk som en dong et sted mellom 23 og 27 kilometer, kom jeg meg på
mirakuløst vis 15 ytterligere kilometer på pur vilje, og krysset målstreken så
vidt på riktig side av 3 timer og 30 minutter. Mer presis: 3.29,51 inkludert en brytestopp på nesten to minutter. Tidenes
dårligste maratontid etter at jeg begynte å løpe maraton i løpbart klima. Og bare for moro skyld. Sjekk denne:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivra3d2aazEXf2yJbLephb0fK5DX4aOEqRVfBN6zi6Xel8xgqniGvv15jQw-LKwRcmo1SYk9FRDuMPnWcYN5UZYQZCmaX2O07_W8i3OynZskhl1EU5RoKLiw3Y_X7jYhvgyyQPoK8zZZo/s1600/20171031_184810.png" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: inherit;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="900" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEivra3d2aazEXf2yJbLephb0fK5DX4aOEqRVfBN6zi6Xel8xgqniGvv15jQw-LKwRcmo1SYk9FRDuMPnWcYN5UZYQZCmaX2O07_W8i3OynZskhl1EU5RoKLiw3Y_X7jYhvgyyQPoK8zZZo/s640/20171031_184810.png" width="360" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: inherit;">Skulle tro jeg var synsk. Eller bare kjenner meg selv litt for godt.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;"><br /></span></div>
<div class="MsoBodyText">
<span style="font-family: inherit;">Ja, jeg
depper over tid og form – spesielt når jeg har lagt ned såpass mye målrettet trening
for å perse. Nå skal det bli godt å legge bort alt som heter konkurranse for en
stund, så får vi håpe at både hode og kropp har glemt hvor j.æ.v.l.i.g. det er
løpe maraton når Boston står for tur i april. </span></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-52404708072500986262017-10-22T15:43:00.002+02:002017-10-22T20:41:26.666+02:00Hytteplanmila 2017: blitt litt treig<div style="text-align: center;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><br /></span></span>
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><3
Hej bloggen!! <3 </span></span></div>
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br />
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Frankfurt
maraton nærmer seg med stormskritt, og jeg har mista trua på en sluttid på 3:15. Til tross
for en høst med en ukes treningssamling i Italia, helgesamling på fjellet og en systematisk maratonplan med tøffe økter, har resultatene uteblitt. Jeg har forsøkt ikke å la meg
stresse, og stole på at treningsprogrammet vil gi en formtopp neste søndag. Det
er definitivt lettere sagt enn gjort. Jeg føler at all treningen mot ultraløp i
sommer og maratontreninga i høst har gjort meg til et treigt, sidræva skinn.
Jeg veit at sidræva og skinn ikke funker sammen, men det er det jeg er. Jeg har
de fysiske funksjonene til et skinn, men ser ut som en tung, sidræva plugg. Jeg
har blitt utholdende og seig, men fyttirakkern så treig og tung jeg føler meg
når farta skal opp.</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-size: large;"></span><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Første
virkelighetssjekk var på Furumomila forrige helg. Der noterte jeg en all time
low med 42:48 på mila. Jeg vurderte å dra hjem før det hele hadde startet, for
jeg visste at det kom til å bli skikkelig rass. Og det ble det. Men som det
seige - og ikke minst sta - skinnet jeg er, lot jeg meg selv ydmykes, og
straffet meg selv med en 40 kilometer joggetur med et fire kilometer langt
intervalldrag i maratonfart fra 34-38 kilometer dagen derpå. Bare sånn for å
bli enda litt treigere før Hytteplanmila seks dager seinere. Jeg tar
selvfølgelig også selvkritikk på at det kan være i seineste laget å kjøre en
sånn økt to uker før maraton, men jeg hadde ikke mulighet til å kjøre den
tidligere, åkei? Og ja, jeg ville absolutt kjøre den, åkei? Om man ikke kan
være kjapp kan man i hvert fall være sta.</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjqOvoNo4iCjnCtydOCqOEaW5TZO_KnCG64xi912jJrtdVXH5v1vHWgFZ6hqy6V0aRagtU_FJ9hRC21HtSyEXGFBZtT3pJU-SVvaqFS0y4dMwmDwJeWPed7U43BAUJ7ud-Puv7pItTBr8/s1600/dExJMNP.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><img border="0" data-original-height="372" data-original-width="600" height="396" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjqOvoNo4iCjnCtydOCqOEaW5TZO_KnCG64xi912jJrtdVXH5v1vHWgFZ6hqy6V0aRagtU_FJ9hRC21HtSyEXGFBZtT3pJU-SVvaqFS0y4dMwmDwJeWPed7U43BAUJ7ud-Puv7pItTBr8/s640/dExJMNP.jpg" width="640" /></span></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Dermed
stilte jeg på Hytteplanmila med en begredelig 42:48-selvtillit fra Furumomila
og en liten dæsj 40 kilometer semihard langtur i beina. Som tidligere hang jeg
meg på 40-fartsholderen selv om jeg visste at kun et mirakel kunne oppfylle
drømmen om sub 40. En ting er at sjansen var liten med helt feil trening, men
man får det i hvert fall ikke til hvis man ikke prøver. Jeg tør påstå at jeg
prøvde helt fram til seks kilometer. Og det synes jeg ikke er så verst. </span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Den
første kilometeren ble passert på 3:50. I det bølgende landskapet mellom
jordene blåste det motvind, og for første gang i mitt liv var jeg en smart
løper der jeg sørget for å ha noen store rygger foran meg for å ta av for
vinden. På både to og tre kilometer hang jeg fortsatt godt med
40-fartsholderen, men i de siste stigningene mot fire kilometer måtte jeg se
40-flagget sige stadig lenger og lenger fra meg. I nedoverbakken etter fire
kilometer ga jeg opp å en gang forsøke sub 40, men da klokka viste 19:50 ved
passering fem kilometer, våknet drømmen igjen og hodet bare:</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">«Du
tåler en sprekk på ni sekunder. Dette kan gå.»</span></span><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="margin: 0px;">Men
kroppen beit ikke på: </span><span style="margin: 0px;"> </span></span><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">«Since
when har vi sprukket med mindre enn ni sekunder? Det er dronninga av positiv
split du snakker med her.»</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><span style="margin: 0px;">Så sagt,
så gjort. Ved passering seks kilometer hadde jeg gjort et realt innhogg i
bufferen på ni sekunder, og på sju kilometer lå jeg to sekunder bak 40 blank.
Men veit du hva? Det var helt greit. Jeg hadde ikke forventet mer. Og etter at
jeg måtte la fartsholderen gå rett før fire kilometer var jeg i grunn fornøyd
med å ha klart å holde sub 40-fart i ytterligere tre kilometer på egenhånd. Jeg
visste jo at formen var dårligere enn på samme tid i fjor, og jeg tror verken
på mirakler, astrologi eller at Elvis fortsatt lever. </span><span style="margin: 0px;"> </span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></strike></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxxEw2R3qVN8-6qPxfDQhCAurlKHsKj0DQHHuPZ1TAUjhi6_1HHxjRppjwM45QJsxFy0AeQDvUmo5AnczIaYupla1VRK4dziC_RRluUYE3vo-fiocXu2bsoU-oz0ta6vBHXOOUZ1K8s8c/s1600/really.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><img border="0" data-original-height="360" data-original-width="480" height="240" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhxxEw2R3qVN8-6qPxfDQhCAurlKHsKj0DQHHuPZ1TAUjhi6_1HHxjRppjwM45QJsxFy0AeQDvUmo5AnczIaYupla1VRK4dziC_RRluUYE3vo-fiocXu2bsoU-oz0ta6vBHXOOUZ1K8s8c/s320/really.jpg" width="320" /></span></a></div>
<div style="margin: 0px;">
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg
regnet ut at jeg kunne chille i 4:15-fart de siste tre kilometerne og fortsatt
komme inn godt under 41 minutter. Da ville jeg fortsatt ha en buffer på 15
sekunder til siste bakken og 40-tallet ville være innen rekkevidde. Jeg husker
ikke hva klokka viste på åtte kilometer, men jeg hadde det veldig vondt og
irriterte meg over at jeg ikke klarte å henge meg på alle som dro forbi. Med
tunge, sidræva elefantsteg passerte jeg ni kilometer, og hodet bare:</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">«Bare en
tusenmeter igjen nå. Det klarer du på 3:40.»</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Kroppen
var ikke heeelt enig: «Når jeg er uthvilt, ja. På bane. Flatt. Med piggsko. Når
jeg er i god form. Nå er jeg sliten, oppløpet er motbakke, jeg løper med boost
i skoa (pils Adidas, slutt med boost, vær så snill) og jeg er blitt en feit og
treig ultraløper. Og nei, det er ingen selvmotsigelse.»</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></span></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg70Xss9DoAIbYp44YmFPiB7qSq6Di5hN5-b5jhjWSYc_fuB1ftYqAKV-Kjd2lpPRjxrtJKj8I3Ysz_Xl-0ZZ-WMXBr1giJfEaQtSCXiV-cI3ryJg1sFKAAhYu7GIpUIYWFCJXwCIVlbkg/s1600/hippo.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><img border="0" data-original-height="286" data-original-width="634" height="288" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg70Xss9DoAIbYp44YmFPiB7qSq6Di5hN5-b5jhjWSYc_fuB1ftYqAKV-Kjd2lpPRjxrtJKj8I3Ysz_Xl-0ZZ-WMXBr1giJfEaQtSCXiV-cI3ryJg1sFKAAhYu7GIpUIYWFCJXwCIVlbkg/s640/hippo.jpg" width="640" /></span></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Meg jagende bak.</span></td></tr>
</tbody></table>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">J</span></span><span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">eg
forøkte å lukke øynene i motbakken de siste 200 meterne slik at når jeg åpnet
dem igjen ville mål være rett foran meg. Det funka dårlig - all kudos til
blinde som løper. Jeg ville spurte, men jeg ville ikke spy, så da spurtet jeg
ikke. Ikke spy > spy, ikke sant. Jeg hater å spy. H.a.t.e.r. det.</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span><br /></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;">Jeg
krysset mållinja på 40:41 og var egentlig ganske fornøyd med det. Tiden fra
Furumomila uka før var spist opp med to minutter og sju sekunder, og jeg er
cirka to minutter og sju sekunder høyere i hatten inn mot Frankfurt enn jeg var
for en uke siden. Aller helst skulle jeg vært enda 42 sekunder høyere i hatten,
men sånn ble det altså ikke. Livet er hardt noen ganger. Mens noen flykter fra
krig sliter vi andre med selvrealiseringa vår. Og det skal man ikke kimse av.
Selvrealisering er tross alt det viktigste som finnes. Nå kan jeg ikke skrive
mer her i dag, for nå må jeg ut å ta en selfie jeg kan få litt likes på.</span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial";"><br /></span></span></div>
<div style="margin: 0px;">
<span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"></span></div>
<div style="margin: 0px; text-align: center;">
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif;"><3
Hejdå bloggen <3</span></span></div>
<div>
<span style="margin: 0px;"><span style="font-family: "arial";"><br /></span></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyo6MdSI4IpRux_86V6UxTcNHhkn7kVpLTd1Ol-q-wvd5ySx0HLsDEf_8Djo033_XeiOffvyV-1-2dZ5I6c3h2_kFtfQ0OI4SZjP1yXft8c5omMKwbg6h7piE6MpDWWN3tAv0J-3Asfpk/s1600/Snapchat-707504598.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1280" data-original-width="720" height="400" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiyo6MdSI4IpRux_86V6UxTcNHhkn7kVpLTd1Ol-q-wvd5ySx0HLsDEf_8Djo033_XeiOffvyV-1-2dZ5I6c3h2_kFtfQ0OI4SZjP1yXft8c5omMKwbg6h7piE6MpDWWN3tAv0J-3Asfpk/s400/Snapchat-707504598.jpg" width="225" /></a></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com12tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-62813436632204631032017-09-17T20:16:00.000+02:002017-09-17T20:16:24.382+02:00Har vært på "ferie"Jeg nekter å kalle det ferie uten hermetegn. Fordi det strengt tatt er treningssamling jeg har vært på. Grunnen til at jeg kaller det "ferie" og ikke treningssamling er fordi alle jentene jeg var på tur med kalte det ferie. Ikke "ferie". Ferie. Så da kaller jeg det en mellomting. Ferie skal være avslappende, treningssamling skal ikke være det. Allikevel er det noe mer plikt-aktig knyttet til det å skulle være på treningssamling. Og det vi var på var ikke en plikt. Jeg tok ut fri i form av feriedager, og jeg brukte feriepengene til å finansiere turen. Derfor er det strengt tatt ferie, men med trening på linje med en treningssamling.<br />
<br />
Jeg pleier ikke å blogge om hva jeg trener, men noen (les: Henrik aka mr. routine man eating a carrot every day at 2pm) har lovet diverse tredjeparter at det kommer et blogginnlegg om treningssamlingen, så da må jeg nesten lage et. Her følger en oversikt over hva seks mosjonister trener når vi er en uke på "ferie" i Seiser Alm og Livigno, akkompagnert av bildespam. Jeg kunne valgt å skrive i detalj om øktene på en morsom måte, men det gidder jeg ikke. Og så er det viktig for meg å påpeke at jeg ikke er en uke i høyden for å få høydeeffekt - så nørd er jeg ikke. Jeg er der for naturen. Har ikke råd til å stikke tre uker i høyden (som er nødvendig for å få høydeeffekt), og dessuten er jeg ikke god nok til å kunne forsvare det. Bon apetit.<br />
<br />
<b>Mandag</b>: Reise til Seiser. 1 time 20 min rolig jogg<br />
<b>Tirsdag</b>: 4 timer 50 min rolig jogg i fjellet<br />
<b>Onsdag</b>: 8x10 min klassisk opp Stelviopasset. 2 time 30 min. Reise til Livigno<br />
<b>Torsdag</b>: I. 2 timer 30 min rolig staking II. 1 time 30 min rolig jogg<br />
<b>Fredag</b>: I. 3 timer 45 min rolig jogg opp på en 3000-meterstopp II. 1 time 45 min oppvarming + staking opp Trepalle. Fraspark = tabu<br />
<b>Lørdag</b>: I. 3 timer rolig jogg II. 1 time basisstyrke<br />
<b>Søndag</b>: I. 5x(5x1min/15 sek) motbakkeintervaller (i2/i3), 1 time 30 min II. 1 time rolig møllejoggings + 2 time rolig ergometersykkel<br />
<b>Mandag</b>: Skulle ha gått rulleski før avreise, men begynte å kjenne antydning til forkjølelse på søndag, dermed ble hvile prioritert<br />
<br />
<b>Totalt</b>: ca 26 timer<br />
<br />
Post-Italia: Vært sjuskete og sår i halsen, så har kun trent én økt for å se om formen var på plass til Oslo maraton, noe den ikke var. Håper å være klar til å trene igjen i morgen mandag - én uke etter at jeg kom hjem. Frankfurt Marathon next.<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbvXrTEFi-HVp1a9OAQyYeG3SkTSgSIZAXo2nO4fqxPP1iVRfH9Myyh4QvULYOpmvoPz9OF03d3FXB5leAAPZ0sUfMHqQlqhclLtHx9S0_7LXoVBWWA9hVwmDJYLP0S2R88XE94MlFdek/s1600/IMG_9109.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="750" data-original-width="1334" height="358" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjbvXrTEFi-HVp1a9OAQyYeG3SkTSgSIZAXo2nO4fqxPP1iVRfH9Myyh4QvULYOpmvoPz9OF03d3FXB5leAAPZ0sUfMHqQlqhclLtHx9S0_7LXoVBWWA9hVwmDJYLP0S2R88XE94MlFdek/s640/IMG_9109.JPG" width="640" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibQ78KXzhrYKH-7x9nfZ2xGhiVvSpVNTZ1XykDFWafDR44cPov-202iWgC1eWFWui17qXKoD-sj7UoPez94il01Zut40N_c9JmfmUor12KndDyOAeNqczt1knXd2cULoMTljNWn60gMMk/s1600/IMG_0990.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEibQ78KXzhrYKH-7x9nfZ2xGhiVvSpVNTZ1XykDFWafDR44cPov-202iWgC1eWFWui17qXKoD-sj7UoPez94il01Zut40N_c9JmfmUor12KndDyOAeNqczt1knXd2cULoMTljNWn60gMMk/s640/IMG_0990.JPG" width="480" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjm1XS1u5OwZ-69YJLllImwrpF80yYgqLqMVCsTCPo_px4dE5v6cTaBLXOQ1vrPC9bE_aBynX_DPB-_di6qjgHePCA5Cd19j-4IZ21059piyRaG3mReIY_nJI7oCB5gJ4D7lxQ6povhUqY/s1600/IMG_1045.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjm1XS1u5OwZ-69YJLllImwrpF80yYgqLqMVCsTCPo_px4dE5v6cTaBLXOQ1vrPC9bE_aBynX_DPB-_di6qjgHePCA5Cd19j-4IZ21059piyRaG3mReIY_nJI7oCB5gJ4D7lxQ6povhUqY/s640/IMG_1045.JPG" width="480" /></a></div>
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNWNg26n2TEOoIzmtw8_TBfh9wYmUskt88k_P0Vqd9L2IVxj-fNKi8vZAy7fB7FpEh1MIxHQ2-3JAtdstbSEYRvnIH9UpFuodfVrUWN2Sl4GPVfzAdFBdMlE56H5dA4EbDpjisCuHrcSk/s1600/IMG_1155.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgNWNg26n2TEOoIzmtw8_TBfh9wYmUskt88k_P0Vqd9L2IVxj-fNKi8vZAy7fB7FpEh1MIxHQ2-3JAtdstbSEYRvnIH9UpFuodfVrUWN2Sl4GPVfzAdFBdMlE56H5dA4EbDpjisCuHrcSk/s640/IMG_1155.JPG" width="480" /></a></div>
<br />
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixd8yg02MnT93z51nWD9W1f2mAbsWpWxoMHJjk-Xtrfm_2_KB0ABUMc-QH5mP5YMdBnJ-5g4PdgU-8su1FnJksEfl4RAViC0CQ4AF0E3hbOooB8ioMnCaQRIOIdE4WbjXGsP5r-dGqQPs/s1600/IMG_20170904_191758_812.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEixd8yg02MnT93z51nWD9W1f2mAbsWpWxoMHJjk-Xtrfm_2_KB0ABUMc-QH5mP5YMdBnJ-5g4PdgU-8su1FnJksEfl4RAViC0CQ4AF0E3hbOooB8ioMnCaQRIOIdE4WbjXGsP5r-dGqQPs/s640/IMG_20170904_191758_812.jpg" width="640" /></a><br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFW2i5u8EiJLHL2y9Tobq54_asbi7zlzGIu34_wp1-8w7U95Gykyi1ar4TH_Y__mXQYsYBxHbSMNWCVrg6dKf3gY6Dm32IV3w7YA9JbSEILSxk2RK0L17Qwv1LDA4NglwS1fBVzpeZCFM/s1600/IMG_1153.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFW2i5u8EiJLHL2y9Tobq54_asbi7zlzGIu34_wp1-8w7U95Gykyi1ar4TH_Y__mXQYsYBxHbSMNWCVrg6dKf3gY6Dm32IV3w7YA9JbSEILSxk2RK0L17Qwv1LDA4NglwS1fBVzpeZCFM/s640/IMG_1153.JPG" width="640" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4fvkcCxkzoVtosnLdWc4XdgaPAFWV8_QaAfoH2GeXt1jN8SsQGjxEcjjulpxWskuXZ459KKcxslBi_fu7tb3Wx6Evs4-BZiL4yKoFjveLidYVh1sfA7J9cd0dSvaIEAMpLBmplaRny8k/s1600/DSC_0209.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEh4fvkcCxkzoVtosnLdWc4XdgaPAFWV8_QaAfoH2GeXt1jN8SsQGjxEcjjulpxWskuXZ459KKcxslBi_fu7tb3Wx6Evs4-BZiL4yKoFjveLidYVh1sfA7J9cd0dSvaIEAMpLBmplaRny8k/s640/DSC_0209.JPG" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPPK0eqSc9v0nqktM90KpNi-4mTLtx2T8zWnVL8YcjoFpOOv4gphBV7hm-qWoBv0B9qDYY1DHh-19wC9vRd8xfIbVIvZkIilmrrHeGQslBixO4nbUNVEFUNQ5xAG5mDstt-GpgnFHEDFk/s1600/20170908_104326.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjPPK0eqSc9v0nqktM90KpNi-4mTLtx2T8zWnVL8YcjoFpOOv4gphBV7hm-qWoBv0B9qDYY1DHh-19wC9vRd8xfIbVIvZkIilmrrHeGQslBixO4nbUNVEFUNQ5xAG5mDstt-GpgnFHEDFk/s640/20170908_104326.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0dDZuuM_otNVuFWbZsv01XCSLCyF2FZMTwZ2e3aUBBBN9WYXPfMhjNJT7G1BrD_nOamlP0j1YosnLrueLSA8VGsV9TWBWucA6zgpM5hiu2Kg_WKnof-RhbNuOUgv2lpzVP81eh1BccoU/s1600/20170908_103130.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1200" data-original-width="1600" height="480" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEg0dDZuuM_otNVuFWbZsv01XCSLCyF2FZMTwZ2e3aUBBBN9WYXPfMhjNJT7G1BrD_nOamlP0j1YosnLrueLSA8VGsV9TWBWucA6zgpM5hiu2Kg_WKnof-RhbNuOUgv2lpzVP81eh1BccoU/s640/20170908_103130.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnfz9CF0fBPZnIdmvHjrDf8Sy_rW5JPwmX9h11gnmwgxWiFSr68MX-SFrnDSC1SstttEEZrhKiHXTluKVCncPID7dGJTAOMGEAs_-x95nvBoUMRKrvIosakyOSj5MEHibhyVGMBVJ_7o0/s1600/IMG_1629.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhnfz9CF0fBPZnIdmvHjrDf8Sy_rW5JPwmX9h11gnmwgxWiFSr68MX-SFrnDSC1SstttEEZrhKiHXTluKVCncPID7dGJTAOMGEAs_-x95nvBoUMRKrvIosakyOSj5MEHibhyVGMBVJ_7o0/s640/IMG_1629.jpg" width="480" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0hnvLxp8v6-1LORC-dwDYjgqozm7UVd5QltF2J0Az3fuzSVY-Yt9-b4Jv5esUW3VhcLBBgNiiQA9AEMYORC37LhFXrUl2g6502-1w4K9BYsQNNEdut_SXD_-Z5PwgcKevTaoSnQ2CrXQ/s1600/IMG_9511.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1200" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj0hnvLxp8v6-1LORC-dwDYjgqozm7UVd5QltF2J0Az3fuzSVY-Yt9-b4Jv5esUW3VhcLBBgNiiQA9AEMYORC37LhFXrUl2g6502-1w4K9BYsQNNEdut_SXD_-Z5PwgcKevTaoSnQ2CrXQ/s640/IMG_9511.JPG" width="480" /></a></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsNgNRiqjThLioOAAJwP3gG3SMvmsE4q3ME6ysLplAg3DEHigIW48sAr3UaPdBPfIGgQrBPwXJ76we7bnN70MoHXiVmnKP2oLugHew-CzQHy3bi9NacxmB7fbzF0qN0HdoJ6MZFmAfroM/s1600/IMG_20170908_161145_097+%25281%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjsNgNRiqjThLioOAAJwP3gG3SMvmsE4q3ME6ysLplAg3DEHigIW48sAr3UaPdBPfIGgQrBPwXJ76we7bnN70MoHXiVmnKP2oLugHew-CzQHy3bi9NacxmB7fbzF0qN0HdoJ6MZFmAfroM/s640/IMG_20170908_161145_097+%25281%2529.jpg" width="640" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgzTG7fFdUFX9t-yxbhPH5CwKsHlwC_z9IT1W0Y7iMHo-fIeNPNVxxSg3GrrjMeMWCe2FZFXy7Pt4I1RcX-Rxvfa2nihrkAaSH0lDqheqZTqI7RIC3FD2MoMTbk1TWtFV8kOfiWKcHqtc/s1600/IMG_20170908_161145_109.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1080" data-original-width="1080" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhgzTG7fFdUFX9t-yxbhPH5CwKsHlwC_z9IT1W0Y7iMHo-fIeNPNVxxSg3GrrjMeMWCe2FZFXy7Pt4I1RcX-Rxvfa2nihrkAaSH0lDqheqZTqI7RIC3FD2MoMTbk1TWtFV8kOfiWKcHqtc/s640/IMG_20170908_161145_109.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxi8JJmPEgxOLm_XsnB-eU2fVw4CPnKdacB3joJvrhPw8u1Mo84IbLTuhh5mgqPN4Pcyf0CELA9eZMaI-5TRoBBZwWUi4r80tZNDhSpfvRDmUCuxrUCbtecawM9FNNcUTKEfQ-RBX_u1g/s1600/20170911_194903.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1081" data-original-width="1080" height="640" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgxi8JJmPEgxOLm_XsnB-eU2fVw4CPnKdacB3joJvrhPw8u1Mo84IbLTuhh5mgqPN4Pcyf0CELA9eZMaI-5TRoBBZwWUi4r80tZNDhSpfvRDmUCuxrUCbtecawM9FNNcUTKEfQ-RBX_u1g/s640/20170911_194903.png" width="638" /></a><br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjjJZ7eAwZgWau_e1syWfoizdWi-qlA4eAIYvIK3q9qGw2BjT0QveC028jz2t5DnyypL4P75ORb6DSqrPv2M6qVVko7wReNuM86jGAivdeTUAVHiQ4hr9GCMZQQIl9riMEL5smRfDXwW8/s1600/20170917_195243.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1074" data-original-width="1080" height="636" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjjjJZ7eAwZgWau_e1syWfoizdWi-qlA4eAIYvIK3q9qGw2BjT0QveC028jz2t5DnyypL4P75ORb6DSqrPv2M6qVVko7wReNuM86jGAivdeTUAVHiQ4hr9GCMZQQIl9riMEL5smRfDXwW8/s640/20170917_195243.png" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpD4WgQR_og2-gvjt3tcnO_oWgwVaSzGeqtxua1rFoiu2p1c6zK4VdrA0bE8GjpoSMnKjGwmWMBbHH9RVnLlpPS0yCpT7K4zcQ8ar3kmi9S4KqQYmza7NSPfDVV3rwsV_DpCdY0G0kYIE/s1600/20170911_194925.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1077" data-original-width="1080" height="638" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhpD4WgQR_og2-gvjt3tcnO_oWgwVaSzGeqtxua1rFoiu2p1c6zK4VdrA0bE8GjpoSMnKjGwmWMBbHH9RVnLlpPS0yCpT7K4zcQ8ar3kmi9S4KqQYmza7NSPfDVV3rwsV_DpCdY0G0kYIE/s640/20170911_194925.png" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_hvCyp5j1ISoZOGuWuXIe5qMDZ8k7i0Ef1qOZ7eLre2a4ziys1Y9lKCjE-TFNomBwaW_60WskI0KgMIHmdFdeFe70li5Yd9QHfubgo3oJO0tOVqeLGnW1ks7rl-9tDKcRMYKUlaQS7wU/s1600/20170911_191756+%25281%2529.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1071" data-original-width="1080" height="634" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEj_hvCyp5j1ISoZOGuWuXIe5qMDZ8k7i0Ef1qOZ7eLre2a4ziys1Y9lKCjE-TFNomBwaW_60WskI0KgMIHmdFdeFe70li5Yd9QHfubgo3oJO0tOVqeLGnW1ks7rl-9tDKcRMYKUlaQS7wU/s640/20170911_191756+%25281%2529.png" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeo9EhIIQxltYC9pJyk5ycxdIaCaiR9jCFv71Dan8RKwOsn_RvR-lKCm8rpCiSfhhLo0VMJvcEDb_qkHFjdKBWKg207hmolSXkJVZuXZS5tIMohdoeTJA7g2pb75uT38kYx-WLi4V1zEk/s1600/20170911_191732.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1066" data-original-width="1080" height="630" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjeo9EhIIQxltYC9pJyk5ycxdIaCaiR9jCFv71Dan8RKwOsn_RvR-lKCm8rpCiSfhhLo0VMJvcEDb_qkHFjdKBWKg207hmolSXkJVZuXZS5tIMohdoeTJA7g2pb75uT38kYx-WLi4V1zEk/s640/20170911_191732.png" width="640" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDDv4xi7vpWM300AI_66oVYM5UVWHS8cT7aC65mdUSMOrkoiUeXgcjjGkKCsYWRDBb7yeWj48cFUiuQ7YijH5bvRU2rk60AFNGHpcKuOIrP5sfHv_eYTPRZtIxnJ0imq8bI02MZNnt8oc/s1600/20170908_154850.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em; text-align: center;"><img border="0" data-original-height="1074" data-original-width="1080" height="636" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgDDv4xi7vpWM300AI_66oVYM5UVWHS8cT7aC65mdUSMOrkoiUeXgcjjGkKCsYWRDBb7yeWj48cFUiuQ7YijH5bvRU2rk60AFNGHpcKuOIrP5sfHv_eYTPRZtIxnJ0imq8bI02MZNnt8oc/s640/20170908_154850.png" width="640" /></a><br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-78797440144142752692017-09-05T20:48:00.000+02:002017-09-05T20:48:03.586+02:00Sjuttu på Trondheim halvmaraton<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Jeg har løpt mitt dårligste halvmaraton på asfalt ever. Om det gikk
dårlig fordi jeg fikk mageknip og en helt intens trang til å gå på do fra 12
kilometer og til mål, eller fordi jeg bare er dårlig trent, er jeg litt usikker
på. Men jeg tror nok det var en god kombinasjon.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Jeg har ikke trent for halvmaraton i år i det hele tatt, men med Frankfurt
Maraton på planen siste helga i oktober, tenkte jeg det kunne vært lurt med et
halvmaraton innabords. Planen var opprinnelig halvmaraton i Oslo, men ettersom
den ble full av bakker, vendte jeg i stedet nesa nordover mot Trondheim og noe
jeg trodde skulle være et sjukt flatt halvmaraton. Det var først da jeg
sammenliknet høydeprofilene mellom «gamle» Oslo maraton og Trondheim maraton,
at jeg så at Trondheim var omtrent dobbelt så hardt.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Oslo:</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD3e0LYoEHFCOZrw6O3EGjW2v7RO-Poif6V72gT3uEON4qi8Luaon5uBNTJZqa63oB-AiaUUVCEl9J1KgLdpQobsaBL-2IAjozcg7EjXC4ucETtLKRMIEtrDC7cyVYTvA8mVa6NxBKM60/s1600/blogg1.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="134" data-original-width="846" height="99" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjD3e0LYoEHFCOZrw6O3EGjW2v7RO-Poif6V72gT3uEON4qi8Luaon5uBNTJZqa63oB-AiaUUVCEl9J1KgLdpQobsaBL-2IAjozcg7EjXC4ucETtLKRMIEtrDC7cyVYTvA8mVa6NxBKM60/s640/blogg1.PNG" width="640" /></a></div>
<br />
Trondheim:<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFDDGp6LscC_ywm2Z2wZxazCcXr-EdbMBU27pZsf1ZWVk-UOLidNER3uBf_q2ybSXtuRdNFN494jLuYpDXhHbV-z5nktBj1BdKQFlgfbRLbDLDmWgx9gJxqdHuHQ-IqcCwFyNbEx54eIE/s1600/blogg2.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="167" data-original-width="839" height="126" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiFDDGp6LscC_ywm2Z2wZxazCcXr-EdbMBU27pZsf1ZWVk-UOLidNER3uBf_q2ybSXtuRdNFN494jLuYpDXhHbV-z5nktBj1BdKQFlgfbRLbDLDmWgx9gJxqdHuHQ-IqcCwFyNbEx54eIE/s640/blogg2.PNG" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Anyhow, halvmaraton ble det, og siden jeg ikke hadde trent for
distansen tenkte jeg at jeg like godt kunne gønne på og henge meg på
1.30-fartsholderen til sprekken kom. For den kom til å komme, men skuldrene og
forventningene var lave, noe jeg så på som en fordel. På forhånd sa jeg at jeg
ville være fornøyd med alt under 1.35, og jeg var sikker som banken på at det
skulle gå. Det er 4.30 minutter på kilometeren, liksom. Hallo. Walk in the
park.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Det ble ikke akkurat noe walk in the park, for å si det sånn.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Eller, de første 7-8 kilometerne gikk lekende lett. Jeg lå rett i rygg
på 1.30-fartsholderene og kan strekke det så langt å si at jeg koste meg. På
flata langs vannet etter omtrent 3 kilometer kom jeg inn i flytsonen og følte
nærmest at jeg fløy bortover asfalten. Steget var bra, beina var bra, følelsen
var bra. Så bra følte jeg meg at kroppen bare: Kan fort bli sub 1.30 det her,
assa! Sjukt digg å løpe i dag, da! Sol, trøndere, vindstille, og en kick ass
god følelse. Gleder meg til å instagramme persebilde med persetid. Skryte litt,
liksom.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Hodet mitt derimot, har vært med på dette før, og har en noe bedre
hukommelse, så det bare: Apapap. Ro ned løken litt. Er ikke halvveis en gang,
og du har ikke akkurat løpt mye hardt og fort de siste månedene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
I bakkene opp fra Ila ropte den ene fartsholderen at vi lå foran skjema,
så vi kunne ta det pent i bakkene. På dette tidspunktet lå den ene
fartsholderen litt foran den andre, og jeg la meg midt imellom slik at jeg
kunne ta det enda litt roligere i bakken enn den bakerste fartsholderen. Det at
fartsholderne ikke løp sammen forvirret meg, og jeg slet med å finne ut av hvor
jeg skulle gjøre av meg. At fartsholderen som var i ferd med å dra ifra var 3.00-fartsholderen
på maraton, fikk jeg først vite lenge etter at jeg var i mål, så der kunne jeg
bare takke meg selv. Hadde på linser, men det hjelper ikke stort når hodet er
på ferie i Jokkmokk.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz44fUEp1yQnOqHVZrNMa7sjM6YKrB7kBkjxgKtHOVTbqjFmSGuCJfBbGS7TW7obYltNz1bqWYkRrpOL_5PMcT7wdgDGWHvmsbTGAxB5N0kDaT0_ETZ85KU_oxHjLpDsNeJf0nMjrMciQ/s1600/blogg3.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="461" data-original-width="957" height="306" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjz44fUEp1yQnOqHVZrNMa7sjM6YKrB7kBkjxgKtHOVTbqjFmSGuCJfBbGS7TW7obYltNz1bqWYkRrpOL_5PMcT7wdgDGWHvmsbTGAxB5N0kDaT0_ETZ85KU_oxHjLpDsNeJf0nMjrMciQ/s640/blogg3.jpg" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fotocred: en eller annen på Google</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Avstanden mellom det jeg trodde var to 1.30-fartsholdere ble større og
større, og selv om jeg tok det sånn ok pent i bakkene, ble jeg ikke tatt igjen
av fartsholderen bak. Det var på ingen måte planlagt eller optimalt å bli liggende
imellom de to og styre farta selv. På 8 kilometer ble det tyngre å holde farta
oppe, i tillegg til at jeg kjente at et gnagsår hadde klart å finne veien inn
under foten. Jeg lot meg bli tatt igjen av den bakre 1.30-fartsholderen, og
bestemte meg for å la meg spises opp av gruppa som hang på ham som en lydig saueflokk,
og dra nytte av gratis drahjelp. Jeg klarte å henge med i snaut en kilometer
før jeg ble nødt til å slippe.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Den tidvis rasjonelle hjernen skrudde seg på og påpekte at jeg tross
alt hadde regnet med sprekk, og at å henge med fartsholderen i nesten 10
kilometer var bra. Eller, det var faktisk ikke bra i det hele tatt, det var
ræva. Jeg hadde både blitt feit og lat fått enda stuttere bein de siste
månedene til tross for trening til ultraløp som ikke ble noe av, så nå måtte
jeg faenmeg enten begynne å spise kjip fitnessutøvermat, eller legge opp. Jeg
jobbet hardt for å la ukvemsordene fra den ikke lenger så rasjonelle hjernen
prelle av, og la ut på runde to. På 12 kilometer kjente jeg at det begynte å
knipe i magen, og jeg gikk over til vann på drikkestasjonene i stedet for
sportsdrikk. Parallelt med at kilometertidene presset seg oppover, begynte jeg
å speide etter toaletter langs løypa. Jeg så ikke et eneste et. Med fare for å
høre ut som en dårlig standup-komiker: Hva er greia med at det nesten ikke
finnes toaletter langs løypa på lange løp? Jeg kan da umulig være den eneste
som ikke har tatt imodium og må drite? Faen, ass. Ærre god stemning, eller?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Jeg speidet etter toaletter og potensielle busker, og jeg speidet etter
muligheter for å kutte av løypa og løpe fortest mulig til torget. Men jeg
visste at jeg ikke måtte nok til at jeg kunne bryte, og mest av alt visste jeg
at et brutt halvmaraton kom til å påvirke selvtilliten før Frankfurt på en
dårlig måte. Hvis jeg ikke klarer å løpe et halvmaraton, hvordan skal jeg da
klare å løpe et helt?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwXf9RIlOoHpqT2kmwVzSMOTnnf_AGaCblO22ZbcxvPTHnqJ6HP8q8ToGcmDmlXFSZZ86LEas_dQvunXuxtWkifn6LjBSjkQLvU4hoSa9t0FqqRj8LTHzIXLG0LqYXihtAWY1hwf1mGbw/s1600/IMG_4848.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiwXf9RIlOoHpqT2kmwVzSMOTnnf_AGaCblO22ZbcxvPTHnqJ6HP8q8ToGcmDmlXFSZZ86LEas_dQvunXuxtWkifn6LjBSjkQLvU4hoSa9t0FqqRj8LTHzIXLG0LqYXihtAWY1hwf1mGbw/s640/IMG_4848.JPG" width="640" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Fra sprekken i New York i fjor. Da var jeg i form til å løpe et helt maraton selv om det var helt jævlig.</td></tr>
</tbody></table>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Jeg beit tenna sammen og fortsatte å løpe, livredd for å bli tatt igjen
av 1.40-fartsholderen. Om det ble tilfellet skulle jeg få lov til å bryte. Men
jeg måtte løpe til jeg ble tatt igjen. Med to kilometer igjen vurderte jeg å
spørre publikummere langs løypa om jeg kunne låne toalett i en av leilighetene
langs Nidelva, men jeg turte ikke. Jeg hadde ikke sjans til å presse farta
under 5.00 de siste to kilometerne, for da hadde noe annet kommet ut. Det ble
med andre ord ingen spurt, og jeg løp rett fra målstreken og mot doene på
torget. Registrerte at klokka sa 1.36,58, rakk å være litt skuffa, før jeg ble
enda mer skuffa da jeg så at dokøen var sjukt lang.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
HVA ER GREIA MED LITE DOER PÅ LØP? Faen, ass.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Heldigvis gikk køen fort, og jeg kunne låse døra på bajamajaen bak meg
og puste lettet ut.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Hvis du trodde at historien skulle slutte der tar du feil. Tror ingen
er tjent med at jeg går i detalj i de neste timene, men kort oppsummert besto
de av å ligge rett ut på torget med insane mageknip i halvannen time, kun
avbrutt av altfor mange dobesøk og et forsøk på å kjøpe smertestillende som
måtte brytes til fordel for enda et dobesøk og nok en økt i strak banan på
brosteinen på torget. Etter en heroisk redningsaksjon ble de neste timene
tilbragt i senga med førsteklasses roomservice og pottis.</div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Så det gikk da bra til slutt. Sånn isj.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisfyJOb1zWYZ7LRVefkLUouBP6QKLq3vnrUMnmbqnmX9fztTeLaCXuih3tzXaUItSn4yz5lXZtMwb6KydPA4Q3y8DWsRnhR5Bj9XR85Zk1-KPvfk_gItTZsHwKrwgMeZ7wduOUZT4j8ow/s1600/blogg4.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="739" data-original-width="809" height="582" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEisfyJOb1zWYZ7LRVefkLUouBP6QKLq3vnrUMnmbqnmX9fztTeLaCXuih3tzXaUItSn4yz5lXZtMwb6KydPA4Q3y8DWsRnhR5Bj9XR85Zk1-KPvfk_gItTZsHwKrwgMeZ7wduOUZT4j8ow/s640/blogg4.PNG" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-85903870938052688512017-08-23T16:30:00.000+02:002017-08-23T16:30:16.661+02:00Få litt fart i skrotten<div class="MsoNormal">
I sommer har jeg trent til et ultraløp som ikke ble noe av.
Jeg har løpt langt og i lapskaustempo. Målene mine for høsten er i første
omgang sub 40 på mila, og sub 3.20 på maraton – helst ned mot 3.15. Jeg veit
ikke med deg, men jeg blir ikke god på 4-blankfart aka 15km/t i ti kilometer
når jeg trener til ultra. Siste forsøk på sub 40 blir Hytteplanmila 21.
oktober, og det slo meg at jeg bør begynne å få litt fart i skrotten hvis jeg skal
være i rute til da. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Til tross for en uke med motbakkeintervaller på tirsdag
8.8., hufseintervaller i Grefsenkleiva på onsdag 9.8., og blytunge bein torsdag
og fredag, meldte jeg meg derfor på Hytteplantesten på lørdag 12. august. Fem
deilige, flate kilometer på fint skogsunderlag. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg vet ikke hva jeg forventet, men jeg har en tendens til å
forvente litt for mye. Håpet var sub 20 selv om jeg visste at ingenting i de
siste to måneders trening skulle tilsi at jeg kom til å klare det. Men jeg
rundet fem kilometer på 20:05 på Fornebuløpet, og da løp jeg dobbelt så langt,
ikke sant. Kunne formen ha dalt så mye? Ja, det kunne den.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>0-300 meter:</b> </div>
<div class="MsoNormal">
Jeg
var lett til beins, løp ut i krattet ved siden av stien for å avansere i
feltet. Jeg så på klokka som viste 3:45-fart og tenkte ikke mer enn at det ga
meg 15 sekunders forsprang på sub 20 og råd til en 15 sekunders sprekk. Og at
jeg måtte forbi han som løp irriterende sakte foran meg.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>300m-1km:</b> </div>
<div class="MsoNormal">
3:45-farta falt fort ned til 4:00 min/km og saktere, og jeg kjente begynnende
syre i underarmene. Det har kun skjedd en gang tidligere, og det var da jeg løp
1500 meter på stevne på Ås stadion. På oppløpet la jeg meg ut for å forsere hun
som lå nest sist i feltet, men armene var fulle av syre, og det jeg klarte å
presse ut av spurt, presset også ut det som hadde hopet seg opp i en
tissetrengt blære, så jeg la meg pent og pyntelig tilbake på sisteplass. Men på
Hytteplantesten måtte jeg ikke tisse, og jeg hadde ikke presset like hardt.
Ennå. Jeg ga onsdagens hufseøkt skylda. Styrke har jeg jo ikke trent siden før
sommeren.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>1-2km:</b> </div>
<div class="MsoNormal">
Jeg sliter
sjelden med slim i munnhulen, men på lørdag la det seg et seigt lag øverst i
ganen. Halsen tørket ut, og det eneste stedet i munnen det var en form for
fukt, var i ganen. Ikke at det hjalp stort. Som den sjukt urutinerte
spytteklyseslengeren jeg er, forsøkte jeg ved hjelp av tunga å samle slimet så
jeg kunne spytte det ut. I stedet festet det seg i en remse rundt tunga som et
spindelvev rundt et insekt, og jeg løp resten av løpet med tunga hengende fast
i ganen som en hvilken som helst halvdød larve i et spindelvev. Ok, så ille var
det kanskje ikke. Men du skjønner hva jeg mener, ikke sant? <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Her kan du se hvor dårlig jeg er til å spytte:</div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB2sMDAew4gnkb70t2sh5oIu127rVJHcXsGsuDkm58B_I-Y1DypGgh3EdlUII1_MGBTp-p1LPY54qb8rKg8Der5J4t1osZrQAkB22YimdCKZMSXkHmNj_4tqo55WrxUhjbP3FE8G_vBmQ/s1600/IMG_3069.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="900" data-original-width="1600" height="360" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiB2sMDAew4gnkb70t2sh5oIu127rVJHcXsGsuDkm58B_I-Y1DypGgh3EdlUII1_MGBTp-p1LPY54qb8rKg8Der5J4t1osZrQAkB22YimdCKZMSXkHmNj_4tqo55WrxUhjbP3FE8G_vBmQ/s640/IMG_3069.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicqUKRmnpgKcQK9Phi-Gr7uQdyAkkQtmS0qzkVmPfpCKnM_fAC6qPVGW-zGmg00444x8FJF8yYhCQ8oef1lRES3pLMi4h9S_Clw9uCOkicz639XLqlaq6acdkVNRQzzk3q_XHJJb7ITLg/s1600/FullSizeRender+%252825%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1314" data-original-width="1368" height="614" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEicqUKRmnpgKcQK9Phi-Gr7uQdyAkkQtmS0qzkVmPfpCKnM_fAC6qPVGW-zGmg00444x8FJF8yYhCQ8oef1lRES3pLMi4h9S_Clw9uCOkicz639XLqlaq6acdkVNRQzzk3q_XHJJb7ITLg/s640/FullSizeRender+%252825%2529.jpg" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU-YouiV7pLhXlOJEZhLvNcmy5-iNph5wyVLu9L7tauazRi4lqcpcOW0CqXtsHZhC5mkZDcLM_eumm_TnVn8t_x5SNzU8QFamV9hZH0TZcduaEdorCT1AY8cH9atuOBwMWsrgGuvHkFOk/s1600/FullSizeRender+%252826%2529.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="400" data-original-width="484" height="528" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEjU-YouiV7pLhXlOJEZhLvNcmy5-iNph5wyVLu9L7tauazRi4lqcpcOW0CqXtsHZhC5mkZDcLM_eumm_TnVn8t_x5SNzU8QFamV9hZH0TZcduaEdorCT1AY8cH9atuOBwMWsrgGuvHkFOk/s640/FullSizeRender+%252826%2529.jpg" width="640" /></a></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>2-4km:</b> </div>
<div class="MsoNormal">
Her gikk
det ufattelig sakte til tross for at løypa var paddeflat og lettløpt. De 15
sekundene jeg hadde i «forsprang» på sub 20 minutter var for lengst spist opp,
og jeg hadde nok med å komme i mål. Jeg ble tatt igjen av menn og damer og
klarte ikke å henge meg på noen. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<b>4-5km:</b> </div>
<div class="MsoNormal">
Kroppen
responderte ikke på noen fartsøkninger, og jeg begynte å frykte 21:30-tallet.
Samtidig tenkte jeg at jeg bare måtte komme meg i mål uansett fart. Fem
kilometer er tross alt ikke langt, så det er IKKE greit å bryte. Vraltet i mål
på 20:33, og innså at sprekken ikke var så ille som fryktet. <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
Jeg var ikke spesielt fornøyd, men jeg var heller ikke sjukt
misfornøyd tatt i betraktning de harde øktene tidligere i uka og en sommer med
mye lapskausløping over maratondistanse. Fakta er at jeg må få opp farta og
kondisen skal det bli noe sub 40-triumf i høst, og jo tidligere jeg starter
arbeidet, jo bedre.<o:p></o:p></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-40326260499788354.post-6804100677809873312017-07-23T21:14:00.002+02:002017-07-23T21:14:48.041+02:00Rallarvegsløpet 2017: DNSAltså, det blogginnlegget her hadde jeg faktisk gledet meg til å skrive. Men da strømkabelen falt ned på toget i skogen et sted mellom Vikersund og Hønefoss ble det plutselig vanskelig å komme seg til Finse.<br />
<br />
Fra vi ble evakuert av toget til det kom en taxi og fraktet oss til Hønefoss hadde vi ventet i rundt tre timer og klokka var blitt 21.00. Eneste mulighet for å komme seg til Finse var å ta nattoget som skulle gå fra Hønefoss klokka 01.00 og være framme på Finse klokka 04.04 - gitt at det var plass på toget og at kabelen var oppe igjen slik at toget kunne gå.<br />
<br />
Å vente i ytterligere fire timer i Hønefoss på et tog som kanskje hadde plass til oss, for deretter ikke å sove en hel natt (jeg klarer ikke sove med mindre jeg ligger flatt), var det siste jeg kunne tenke meg der og da. Fryktelig synd, for jeg hadde gledet meg ordentlig til Rallarvegsløpet, og jeg har fått trent godt de siste ukene.<br />
<br />
Treninga har jeg heldigvis fortsatt i kroppen, og det er ingen tvil om hva jeg skal neste sommer.<br />
<br />
Nå blir det en uke med chillings i Hellas. Ikke feil det heller.Kajahttp://www.blogger.com/profile/01009926735473112527noreply@blogger.com0