I helga løp jeg Nøklevann rundt. Med tre treningsøkter innabords de siste to ukene hadde jeg ikke de største forventningene, og jeg var heller ikke spesielt nervøs til tross for at ryktene gikk om at løypa skulle være "ganske kupert". Om det skulle gå hele veien til helvete kunne jeg i det minste få ei god økt før Hytteplanmila neste lørdag.
Ladet opp med et par øl, noen glass vin og fantasybrettspillet Talisman med nerdevennene mine fra Ås. Når man sier nerdevenner skulle man tro de ser ut som noe i denne retningen:
Men det er ikke tilfellet. De ser faktisk sånn ut:
Altså, de går ikke i dress og kjole hver dag, men dere skjønner tegninga.
Uansett. Spilte Talisman til midnatt og kom meg i seng i respektabel tid. I og med at jeg har studentøkonomi var det null mat i kjøleskapet da jeg sto opp, så jeg måtte ut for å kjøpe frokost. To fluer i en smekk, tenkte jeg. Da fikk jeg nemlig også kjent på temperaturen. Og det var pisskaldt.
Bestemte meg derfor for å løpe i lang tights og super. Jeg gjentar. Lang tights og super.
I det vi kom til start hadde solen tittet fram, og det var rett og slett ganske sommerlig og deilig.
Starten gikk før jeg rakk å bli nervøs, og da var det ikke annet å gjøre enn å ta beina på nakken og se hvor langt kroppen ville la seg presse etter tidenes runde med forkjølelse.
0.2 km: Her var det bratt. Bryte?
1 km: 4:18 min/km. Det er absolutt godkjent. Fortsett der, du.
2 km: Du veit du bare kan si kroppen ikke funka. Du har tross alt vært forkjøla.
3 km: Faen å mye bakker det er her da.
3.5 km: Løp i hvert fall til fire kilometer, så får du åtte tilsammen om du bryter.
4 km: Jeg løper gjerne mange 10-kilometere, men jeg løper faenmeg ALDRI dette løpet igjen.
5 km: Herregud, så varm jeg er.
6 km: Vi skal opp den veggen der, ja. Jævlig hyggelig.
7 km: Nå blir det for dumt å bryte. Under tre kilometer igjen.
8 km: Er dette den "kneika" alle snakket om? LOL. Tror jeg går opp her, jeg. Neivel, ikke det.
8.2 km: Der døde jeg litt. Herregud, så varm jeg er.
9 km: Jeg kommer til å fullføre! Holy melony.
9.4 km: Spurt? Neivel.
9.6 km: MÅ legge meg ned. Herregud, så varm jeg er.
Fullførte på tiden 43:21, 6. plass i klassen og 15. plass totalt av damene. Det er jeg rett og slett skikkelig fornøyd med til tross for at det var et helvete hele veien. Sykdom for meg er tydeligvis likestilt med restitusjon og overskudd, og jeg har fortsatt til gode å prestere skikkelig dårlig etter en sykdomsperiode.
Med unntak av at løypa var skikkelig bratt var den veldig fin. Superhyggelig arrangement i fine omgivelser. Jeg foretrekker nok å dunke flat asfalt når jeg skal løpe omtrent 10 kilometer. Rett og slett fordi det er lettere og mindre vondt i lunger og vilje. Men økter som denne er helt uvurderlig og jeg har bare godt av det.
Kondis' eminente fotografer var selvfølgelig ute i løypa som alltid (denne gangen på toppen av "kneika" på 8 kilometer for å få skikkelige blinkskudd), og etter litt leting i deres database fant jeg ut hvordan jeg kommer til å bli seende ut når jeg blir gammel. Ansiktet kommer til å bli dratt nedover. Det inkluderer munn, kinn og øyelokk. Og de ikke-eksisterende øyenbryna blir nok enda mer usynlig dess gråere jeg blir.
Slutter aldri å la meg overraske over hvor kort jeg er hver gang jeg ser bilder av meg selv. Tror liksom jeg er en 170 cm lang gaselle. Reality check, please.
"Holy melony..?" :D
SvarSlett