mandag 25. januar 2016

TrysilKnut med sirup i armer og bein

Sesongens andre renn fant sted langt inni Elverum et sted denne helga. Jeg hadde jogget en rolig tur etter Hodelyktrennet og ellers bare slappet av for å hente meg inn til TrysilKnut-rennet.

Etter et par timer i bilen med Lørdagsrådet som diskuterte hvorvidt det er flaut å gå naken hjemme (NEI!), var vi framme på start. Boyband-Børre og jeg skulle gå med feste, mens Mr. Luna skulle gå på blanke ski. Vi testet skia og kom fram til at både feste og gli var heller labert, la på et nervelag som reduserte gliden ytterligere, og la skia fra oss på start.

Dette er Boyband-Børre:


Jeg forsøkte å varme opp, men det var tungt. Derfor løp jeg litt og snurret litt på armene. Forsøkte et par drag med fartsøkning, men det var null svar å få. Så da Mr. Luna spurte om jeg ikke skulle varme opp mer var det ikke annet å svare enn:

"Nei, jeg orker ikke. Jeg må ikke bruke opp kreftene før rennet."

Jeg håpet at det bare var kroppen som forsøkte å lure meg, og at den egentlig var i kjempeslag. Det har skjedd før, og det kan skje igjen. Jeg fant plassen min på startsletta, og 30 sekunder før start, tok kroppen ordet.

Kroppen: "Vi skal ikke bare bryte, eller?"
Hodet: "Heh - good one. Nei, vi kjører på."

Startskuddet smalt i lufta, og jeg fikk en ikke så alt for ille posisjon ut fra start. SKIGO-Maren var raskt på bakskia, og jeg staket det jeg hadde i noe som kjentes som sirup.

Kroppen: "Jeg håper du skjønner at dette blir en tung tur, eller?"
Hodet: "Jeg veit du bare kødder med meg. Du er egentlig i kjempeslag. Bare bli litt varm i trøya, så blir dette bra."
Kroppen: "Skal ikke bare bryte, da?"

I de slake motpartiene gikk det helt greit, men de gangene det ble såpass bratt at jeg måtte ut i diagonalgang, sto glipptakene i kø. I ei lita kneik spratt Maren ut i sporet ved siden av og avanserte i feltet. Jeg forsøkte å henge, men måtte gi noen meter. Dermed ble det dannet en klynge der Maren dro på tre gubber, mens jeg lå midt i en gubbeklynge omtrent ti meter bak. Jeg tenkte at vi kom til gå inn klynga foran, men da jeg så at Maren sin klynge økte avstanden ned til oss var det ikke annet å gjøre enn å ta føringen i klynga. Da jeg tok opp jakten var luka blitt så mye som 50 meter, og jeg spiste inn nærmere 40 meter før vi på ny gikk inn i en diagonalbakke. Jeg bare:

Foto: Hæsjtægg google.
Maren er mye sterkere enn meg i diagonal, og en diagonalbakke var det siste jeg trengte nå som jeg var sååå nære å tette luka. Da det i tillegg fulgte en lang nedoverbakke rett over toppen, så jeg aldri noe mer til Maren. Det skyldtes i hovedsak to ting:

1. Jeg er pingle nedover. Selv om bakkene ikke var spesielt vanskelige, var det noen svinger der plogebeinet lurte seg ut i pizzastykke-formasjon.
2. Jeg ble frasklidd av alle, og da mener jeg ALLE rundt meg. Det kom gubbe på gubbe i hockey bakfra (ehrm?), og jeg staket alt jeg kunne for å holde følge, men alle skled ifra.

Ikke mindre enn sju gubber skled elegant fra meg i første nedoverbakke, og kroppen bare:

"Dette gidder jeg faen ikke. Hva har du smurt med?"

Hodet: "Gå i det minste én runde i sløyfa før du bryter. Du har ikke betalt 400 kroner for å gå åtte kilometer og være sur. Dessuten blir du enda mer sur av å bryte."
Kroppen: "Men dette er bare dritt. Jeg har null gli og bakglatte ski. Og det er sugeføre på minusgrader."
Hodet: Som sagt, gå en runde i sløyfa, så kan vi bryte etter det. Vi trenger denne økta før König. Selv om det kanskje går dårlig i dag er økta viktig å ha i banken. Dessuten tror jeg ikke det er så mange damer foran oss."
Kroppen: "Jeg liker deg cirka sååå mye akkurat nå":

Foto: Min venn google.
Kroppen: "Dessuten er jeg ballesliten. Jeg får puls bare av å tenke på motbakker."
Hodet: "Vet du hva vi gjør? Vi fullfører rennet selv om man skulle tro du var på fylla i går. Vi ligger sannsynligvis ganske godt an blant damene, og det er ikke alle som ligger så godt an selv når de har en dårlig dag."

I 25 kilometer var det en beinhard indre kamp for å få meg selv til ikke å bryte. Med lovord om digg post renn-følelse i kroppen og viktigheten av å ha rennet innabords før König om to uker klarte jeg å lure meg selv ut på runde to i Elverums skoger.

Med omtrent ti kilometer igjen så jeg noe som liknet ei dame foran meg i sporet. Det så ut som hun staket. Hun staket i alle fall mye av bakkene og småløp i de bratteste partiene. Jeg tenkte at det måtte være fjerdeplassen, og jeg mobiliserte for å tette luka. I motbakkene ble luka stadig mindre, men etter motbakke kommer nedoverbakke, og i bunn av hver bakke hadde hun igjen 200-300 meter på meg.

Ute på tur med gubbene mine. Ser ut som vi alle slet med festet.
Foto: Søre Osen IL.
Da de siste tre kilometerne var mer eller mindre nedover gikk det som det måtte gå. Jeg klarte aldri å tette luka, og gubbe på gubbe fortsatte å komme bakfra (Kaja, skjerp deg) uten at jeg klarte å bli med i dragsuget.

Jeg kom i mål som fjerde dame totalt, 37 sekunder bak tredjeplassen. Maskin-Maren gikk inn til en sterk andreplass. Det er bare å bøye seg i hatten.

Etter målgang var jeg gretten, men heldigvis ikke så gretten som etter Holmenkollmarsjen, og det gikk over etter et par timer, mot et døgn etter Holmenkollmarsjen.




Mr. Luna gjorde en formidabel smøreinnsats både på Hodelyktrennet og TrysilKnut-rennet. Det er forbundet med dødsstraff å klage på smøreren, så det gjør jeg ikke da jeg aldri hadde gjort det noe bedre selv. Men da Mr. Luna lurte på hvordan skia hadde vært etter rennet kunne jeg ikke akkurat lyve heller.

Jeg: "Jeg sleit litt med gliden, men jeg tror kanskje ikke disse skia er så bra på nysnøføre heller."
Mr. Luna: "Få sjå på skia dine da."

Mr. Luna er en sindig trønder uten de største følelsesmessige utbruddene, så se for deg en stor bamse med trønderdialekt og snille øyne. For å hjelpe deg litt på vei - dette er Mr. Luna:



Mr. Luna: "Bættre. Herre e itj bra. Sjer ut som ein pottitåker oinner her. Skia må nok slipas. Søkke ta."

Så da var det avgjort. Skia skal til slip og jeg skal slappe av og satse på at en tung dag på TrysilKnut-rennet gjør meg et par prosent bedre på König Ludwig Lauf om to uker.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar