søndag 30. oktober 2016

Én uke igjen til New York Marathon. Shit.

I dag er det nøyaktig én uke til New York City Marathon. Derfor tenkte jeg at vi i dag skal snakke litt om forberedelser og forventninger. Jeg har ikke akkurat vært rå på å blogge om noe annet enn konkurranser dette året, så nå skal vi gjøre et lite dypdykk inn i treningsforberedelsene jeg har gjort foran verdens største maraton.

Seinsommeren og høsten startet med et durabelig skudd for baugen. Mens juli talte 49 treningstimer hvorav de meste var løping, sprang jeg rett inn i tidenes forkjølelse første uka i august. Forkjølelsen ville aldri slippe taket, og det er først de siste par ukene jeg kan si jeg er tilnærmet tilbake igjen.

August teller 744 timer. 14,5 av disse timene ble brukt til trening, og de resterende 729,5 timene ble brukt til snørring, hosting, bobler i hodet og soving. En all time low der, med andre ord.

Heldigvis tok september seg opp og stoppet på 41 timer, mens oktober foreløpig ligger på 36,5 timer.


September startet med en skikkelig tung uke. Ikke fordi treninga var tung, men fordi jeg ikke gadd å være syk lenger, så jeg trente som om jeg var frisk. Søndag 11. september startet jeg det som skulle være den første av sju søndager med langturer mellom tre til fem timer for å forberede kroppen på lange distanser og arbeid over lengre tid. Den første uka besto langturen av en komboøkt av rulleski og løping, men fra og med søndag 25. september, seks uker før maraton har det kun vært løping på disse øktene. Her følger en oversikt over treninga de siste seks ukene før maraton for spesielt interesserte:

7 uker igjen:
19.09: 1 t pump aka styrke
20.09: 1-2-3-4-5-4-3-2-1 elghufs med SKIGO (12 km)
21.09: Hvile
22.09: 12 km rolig jogg (6:15 min/km)
23.09: 1 t styrke
24:09: 1 t rulleski + 2 t jogg + 1 t 15 min rulleski
25.09: Første maratonjogg - 34,5 km (5:58 min/km) - seks uker til NYM

Totalt: 12 t, 30 min, 101 km

6 uker igjen:
26:09: 11 km rolig skravlejogg med Rikke (6:19 min/km)
27.09: 6x3+4 min elghufs med SKIGO (11,2 km)
28.09: Hvile
29.09: 1. Jogge til jobb, 1 t, 9,5 km (6:04 min/km) 2. Jogge hjem fra jobb, 22 min, 4,2 km (5:16 min/km)
30.09: 1 t pump
01.10: Hvile
02.10: 33 km jogg - 20 km (5:15 min/km) + 10 km (4:40 min/km) + 3 km nedjogg

Totalt: 7 t, 45 min, 69 km

5 uker igjen:
03.10: 1t 20 min pump med Potto
04.10: 4x4 + 5:30 min elghufs med SKIGO (11km)
05.10: Jogge hjem fra jobb - 12 km (6:12 min/km)
06.10: Hvile
07.10: 2 t rolig joggings på hytta - 16 km (7:28 min/km)
08.10:  1. 6 km testløp motbakke (6:08 min/km) - totalt 9,5 km, 1 t 5 min
            2. 2 t 15 min rulleski (31 km)
09.10: 3 t 40 min fjelljogg - 25,5 km (8:32 min/km)

Totalt: 13 t, 104 km

4 uker igjen:
10.10: Hvile
11.10: 6x1000 m med Rikke (3:52-3:51-3:50-3:50-3:52-3:48), 9,6 km
12.10: Maksstyrke (idioti!)
13.10: 50 min rolig jogg til jobb, 7 km (6:38 min/km) - ekstremt støl
14.10: 25 min rolig fra jobb, 3,7 km (6:30 min/km) - enda mer støl
15:10: Furumomila 42:24 - 10 km (4:15 min/km) - støl
16.10: Jogge hjem til Ås - 34,5 km, 3 t 30 min (6:08 min/km)

Totalt: 8 t 10 min, 71 km

3 uker igjen:
17.10: Hvile
18.10: 5x4 min elghufs med SKIGO og TRG, 9,2 km
19.10: 1 t pump - ikke maks
20.10: Hvile
21.10: 24 min rolig hjem fra jobb, 3,6 km, (6:25 min/km)
22.10: Hytteplanmila 40:09 - 10 km (4:00 min/km) - totalt 14,7 km, 1 t 14 min
23:10: 2 t jogg, 21,1 km (5:49 min/km)

Totalt 5 t 50 min, 49 km

2 uker igjen
24.10: Hvile
25.10: SKIGO-testløp (gikk skikkelig dritt), totalt 1 t 10 min, 11 km
26.10: Hvile (aka jobb)
27.10: Makspump
28.10: 1 t 5 min rolig jogg, 11 km (5:58 min/km)
29.10: 10 min oppvarming + 10 km i maratonfart (4:40 min/km) + 5 min nedjogg - 1 t, 12 km
30.10: 1 t 20 min rolig jogg, 13 km (6:21 min/km) - én uke igjen til NYM

Totalt 6 t, 47 km  

Alle øktene finnes for øvrig på STRAVA.

Fra fjelljoggen 9. oktober. Foto: Linda Helland

Jeg har bevisst kuttet litt ned på treningen de siste ukene, men har også fått god hjelp av store arbeidsmengder på jobb på det området. Det er jo noe som heter totalbelastning, og det skal man ikke kødde med har jeg hørt.

Den siste uka nå har jeg planer om å holde meg litt i bevegelse, kjøre en økt midt i uka med noen lette drag på litt raskere enn maratonfart og ellers prøve å ikke ha så mye å gjøre på jobb at jeg blir en apatisk zombie med null overskudd til helga.

Setter meg på flyet fredag ettermiddag og har svært lite tid til å akklimatisere meg før løpet. Det bringer oss over på neste punkt, nemlig forventninger.



For hva er det å forvente?

Jeg ønsker så klart å perse, men jeg har hørt at NYM er en tung løype. Nå har ikke jeg løpt så mange maraton, men Fredrikstad maraton som jeg løp i fjor vil jeg ikke akkurat beskrive som en lettløpt løype. Jeg har derfor en liten teori om at disse kanskje kan sammenliknes. I Fredrikstad løp jeg på 3:22,06 inkludert ett minutts dopause i en busk (a girl's gotta do what a girl's gotta do, ikke sant).

Fra Fredrikstad maraton 2015.

Det langsiktige maratonmålet er ned mot 3 timer og 10 minutter, men det skal jeg ikke forsøke på i New York. Jeg skal først og fremst prøve meg på sub 3 timer og 20 minutter, altså 3.19,59, men jeg har aller mest lyst på 3 timer og 16 minutter (4:40 min/km). Dersom jeg skulle klinke til med 3.16 får det være en skikkelig bonus, for jeg løper New York Marathon først og fremst for opplevelsen. Resultatet kommer i andre rekke, og jeg blir ikke skuffa om jeg ikke klarer sub 3 timer og 20 minutter. Men jeg skal prøve. Så klart.

Det aller viktigste er at jeg kommer meg igjennom. Jeg mistenker at jeg har løpt på meg en betennelse i venstre hel de siste to ukene, så nå hiver jeg innpå betennelsesdempende og prøver å la beinet hvile. Det er helt uaktuelt å ikke krysse målstreken i Central Park. Om jeg så må krabbe og det tar meg seks timer med betennelse i huet og ræva så skal jeg fullføre.

Men altså, det kuleste av alt, og mye kulere enn å perse, ville vært å treffe på legenden over legendene, Paul McCartney. Det har ingenting med maraton å gjøre, I know, men hallo, hvor fett hadde ikke det vært? Jeg ser for meg at jeg går i en hyggelig liten sidegate på Manhattan i området der han bor, og plutselig kommer han gående. Selvfølgelig uten sikkerhetsvakter og sånt. Nå vet ikke jeg hvor Sir Paul bor, og jeg har ikke tenkt til å finne ut av det. Er ingen stalker heller, liksom. Følte jeg bare måtte avklare det.

Jeg blir ikke starstruck til vanlig, men her mister jeg pusten, blir fjortis vil helst bare grave meg ned. Jeg skjønner at dette er min eneste sjanse og går bort og stotrer fram noe som ikke høres ut som engelsk, men som likner på ordet "selfie". Jeg er ikke så fan av selfier, men når sjefen over alle sjefer står foran meg klarer jeg ikke la være. Mer klarer jeg ikke å si, for jeg er så starstruck og rød i ansiktet at jeg nesten kaster opp, men jeg får en selfie.

Da er livet mitt komplett og jeg kan godt gi bort billetten min til New York Marathon. Jeg bryr meg ikke.

Dette er den eneste selfien jeg har med Beatles. Jeg kan godt få selfie med Ringo også, men George og John blir det litt verre med.

Dessverre kommer det ikke til å skje, så jeg får prøve meg på sub 3.20 på maraton samt en ekstremt nervepirrende valgvake tirsdag 8. november. Shit, for en tur det blir!

11 kommentarer:

  1. Dette blir gøy, helt sikkert. Kan være at en liten sykdomspause ikke er så farlig, betennelse derimot er ikke moro. Sliter ennå med Gluteus Medius! I New York tror jeg det er lurt å bruke så lite krefter som mulig helt til du har krysset Queensboro Bridge og svinger opp på 1st Avenue på Manhattan etter ca 26 km. Derfra og inn kan du la deg piskes frem av publikum, men det går dårlig om du allerede har krampe i begge lår, som jeg hadde!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for tips, det kommer godt med! Herregud som jeg gleder meg! Hvilket år løp du? Ser på strava at du såvidt er i gang med løpingen igjen. Bra!

      Slett
    2. Takk for det, ja er så vidt i gang og denne gangen prøver jeg å lytte til fysioterapeuten og ta det steg for steg. Jeg debuterte (på maraton) i 1991 i New York og var tilbake i 2010, store opplevelser begge ganger!

      Slett
    3. Så kult! Tenker det blir helt fantastisk. Opplevelsen kommer først, prestasjon er sekundert. Sikkert lurt å høre på fysioen, ja. Skal se du blir klar til Ultrabirken 2017 😊

      Slett
  2. Lycka till och ha en go tur till helgen!
    Det sägs att betongen är en utmaning i NY och jag känner igen det här i Miami (förutom värmen). Det är tufft på vaderna. "Gubbsleeves" kanske kan vara nåt. Tror inte tidsomställningen är några problem. Du ska ju vara igång tidigt på morgonen.

    PS. Mina två fastrar träffade Beatles när de jobbade i London på 60- eller 70-talet. Kommer ihåg autograferna på fotografiet på väggen när jag var liten. 😉 DS.

    SvarSlett
    Svar
    1. Herregud, gjorde de?? Shit, det må ha vært noe! Skulle lett byttet ut startnummeret mitt for å treffe Beatles.

      Takk! Setter meg på flyet om noen timer. Høres deilig ut med varme også. Håper du koser deg i Miami!

      Slett
  3. Det var tider det, back in the days. Du kanske har hört det svenska uttrycket "Jag mötte Lassie"?

    Blev väldigt sugen på NYM2017. Hur fixade du startplats?
    Ser fram emot race report. Antar att du är kvar några dagar i NY och firar valsegern ...NOT! 😉

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanske nåt gott med att Trump vann valet? Pest eller kolera?
      http://www.dagensps.se/after-work/okanda-beatles-latar-lacks-av-hatad-miljardar/

      Slett
    2. Jag mötte Lassie høres kjent ut, men jeg kan ikke si jeg kjenner til det (nå blir sikkert pappa skuffa).

      Jeg fikk startplass gjennom lotteriet, du burde absolutt prøve! Jeg tror jeg hadde veldig flaks som fikk det på første forsøk, men det er definitivt verdt å prøve. Helt magisk løp!

      Kan ikke si jeg feirer valget, men det var interessant å oppleve for å si det sånn! Herregud...

      Slett
    3. Är far din svensk?
      https://sv.m.wikipedia.org/wiki/Jag_m%C3%B6tte_Lassie

      Slett
    4. Nei, men han er platesamler og musikknerd 😊

      Slett