torsdag 23. februar 2017

Heisann, Montebello!

Formen har sittet langt inne i vinter. Det hjalp nok ikke akkurat å reise to uker på bryllup i Australia midt i januar hvis målet er å bli god på ski, men søren heller, er ikke hver dag man blir invitert i bryllup down under. Vinterens første skirenn ble dermed Mattila 5. februar. Helga etter gikk jeg i Toblach, og forrige helg klinte jeg til med Montebellorennet. Håpet er å lure inn en slags formtopp til Vasaloppet om halvannen uke.

Jeg har aldri gått Montebellorennet før, men min venninne Lisa og jeg har flere ganger snakket om at vi burde kle oss ut som nikkersadelen man blant annet kan finne på Hafjell – med lusekofte, nikkers, ullstrømper, dyre solbriller med reim rundt nakken, en gammel sekk med flagg i sidelomma og sjampis. Der skal vi sitte i klappstoler med et glass champagne i hånda og heie med et «morn du!» hver gang en løper kommer forbi.

Stjålet helt ukritisk fra http://thegiant.blogg.no/fashion.html. Egentlig er jeg bare misunnelig fordi jeg ikke eier motesans og heller går i kondomdress som gjør at jeg ser ut som en stutt klovn.
Så langt kom vi aldri, så da jeg fortalte Lisa at jeg skulle gå Montebellorennet lovte jeg henne å si «morn du!» i det jeg gikk over målstreken. Som en slags kompensasjon.

Montebellorennet meldte om plussgrader og klisterføre. Jeg er ganske god på å smøre ski til tur, men jeg har tilnærmet null erfaring med å preppe ski til konkurranser utover å se på at det blir gjort. Der er jeg god. Jeg har plukket opp at fluor ikke er så nødvendig på tørt og kaldt føre, men at dersom jeg skal klare å hevde meg på mildere og bløtere føre er det et must. Visstnok. Jeg eier heller ikke rilljern eller ruller, og eneste glideren jeg har er LF6. Derfor landet jeg på å gå på skia fra Toblach, men jeg gjorde ingenting med gliden. Jeg fulgte smøretipsene på hjemmesidene til rennet og la tre lag med klister. Da jeg kom på start skulle det vise seg at de tre lagene jeg mente var tynne, var det motsatte av tynne. Heldigvis hadde Bjørn Myhre Sport stand på start, så jeg tok med skia dit. Jeg spurte en Bjørn Myhre-mann om han kunne hjelpe meg med det litt i overkant tjukke klisterlaget jeg hadde lagt. Han så først på skia mine, og så på meg noen store, litt triste, eller kanskje mest oppgitte øyne før han nikket. Så så han på kollegaen sin og sa:

"Åssen skal vi gjørra dette her, a?"

Skia skinte med en halvmeter klister i festesonen, og jeg følte meg som en av de jeg gjør narr av når jeg ikke er på bloggen. Men Bjørn Myhre-mannen kunne faget sitt og fikk bort klisteret uten at det gikk utover glidsonen (som om det var lagt så mye arbeid i den, liksom). Jeg ønsket egentlig et renn der jeg kunne gå på blanke ski som forberedelser til Vasaloppet, men da var jeg nødt til å reise mye lenger enn jeg gadd. Dermed falt valget på Montebellorennet. Etter å ha studert løypeprofilen skjønte jeg fort at dette er et renn som ikke passer meg spesielt bra, men som dem sier: man blir ikke god på det man ikke trener på. Jeg har med andre ord veldig godt av å gå renn med mye oppover og nedover, for det er der jeg er dårligst.



De første ti kilometerne av rennet kavet jeg noe voldsomt og ville bare bryte. Men på rundt 15 kilometer klarte jeg endelig å stable en slags avslappa diagonalgang på beina. Jeg forsøkte å si til meg selv at det er bedre å holde litt lavere tempo og treffe med teknikken en å gi full pinne. En ting er å si det, men prøv å få et konkurransehode og en selvhøytidelighet på linje med Trump til å faktisk gjøre det. Det er ingen enkel sak, men da jeg allerede befant meg i «skal-vi-ikke-heller-bare-bryte-og-gå-søndagstur-modus» klarte jeg faktisk å senke farta og heller tenke teknikk.

Brytetanken var usedvanlig sterk, og jeg måtte nok en gang fram med de diplomatiske overtalelsesevnene mine.
Brytetanken: Bryte, bryte, bryte, bryte, bryte, bryte.
Diplomaten: Du veit jo hvor sint du blir når du bryter. Ække verdt det.
Brytetanken: Bryte, bryte, bryte, bryte, bryte, bryte.
Diplomaten: Du trenger den økta her for Vasaloppet, vet du.
Brytetanken: Bryte, bryte, br – kan jo trene godt uten å gå renn, da. Bryte, bryte, bryte.
Diplomaten: Men for selvtilliten sin del taper du sjukt mye på å bryte. Da har du selvtillit på mikropenisnivå i Sälen om to uker.
Brytetanken: Kanke bli særlig mer mikro enn den er allerede.
Diplomaten: Åjoda. Den kan faktisk være både nano, pico, femto, atto, zepto, yocto. Kunne vært verre. Så bare hold kjeft og fullfør.

I hele vinter har jeg hatt vondt i venstre albue på trening, men jeg har aldri kjent noe til den i renn. Før Montebellorennet. Albuen begynte å murre allerede etter et par kilometer, og da staven forsvant ned i et dypt og løst stavfeste på rundt 20 kilometer kvapp den til og skreik.

Albue: Men for faen, Kaja. Drit i.
Jeg: Sorry.
Albue: Kan du ikke i det minste ta tran og smertestillende? Jeg dør her, liksom.
Jeg: Sorry. Men det er en del av gamet.
Albue: Jeg mener det. Drit i.
Jeg: Pigging på rulleski tåler du liksom, men med en gang du kommer på snø gidder du ikke mer. Skjerp deg.
Albue: F U.

Det var lite kakser med sjampis å spore i Vestskauen, men en gjeng joviale party peeps hadde satt opp gapahuk, spikka seg pølsepinner og koste seg med øl og Jäger. De hadde sin egen lille mini-kollen-camp langs løypa midt i skogen, og selv om jeg ikke akkurat følte meg som Johaug da jeg passerte – kanskje heller den litt treigere, litt lavere, litt tjukkere, litt mørkere og litt styggere venninna – var det umulig ikke å smile og føle seg litt bra for det når man ble dynket i heiarop ved passering. Det var også umulig å ikke få litt lyst til å bytte ut blodslit med øl og pinnebrød.

Fra den gangen jeg glemte buksa på fest. (Til mitt forsvar så var det pool party).

Først på 30 kilometer skjønte jeg at jeg kom til å fullføre. Og jeg må si det igjen. Jeg blir serr like overraska HVER GANG jeg skjønner at jeg kommer til å fullføre et renn.

Det gikk verken veldig fort eller veldig sakte inn mot mål, og da jeg krysset målstreken etter 40 kilometer sa jeg et lite «morn du!» til ære for KLM, Montebello, Lisa og alle kakser der ute.

Det ble til slutt en 5. plass totalt, og med upreppa ski og betennelse i albuen bør jeg være fornøyd. Det beste med rennet var at jeg endelig fikk litt godfølelse i diagonalgang, og det har jeg tenkt å ta med meg videre. Albuen ga meg et siste fuck you og straffet meg med å nekte å la meg bøye den resten av dagen. Har du prøvd å drikke sjampis med strak arm, eller?

6 kommentarer:

  1. Ska det inte vara "Morn da!"? Eller är det svensk-jag som hört fel i alla norgevitsar hela livet? 🤔

    Du bara radar upp topplaceringar, grattis! 👍 Måste väl kväva brytdjävulen lite och stärka självförtroendet för Vasaloppet. Om du nu är Johaugs stygga (elaka) väninna. Don't do drugs! 💉

    Tråkigt med armbågen och förkylning, men fokus på att bli helt frisk och så ska du se att formen kommer knallande som en julklapp till julafton 🎁

    SvarSlett
    Svar
    1. Stemmer at man gjerne sier "morn da" som i "hadet". Et prakteksempel (eller kanskje helst skrekkeksempel) her: https://www.youtube.com/watch?v=5BFxJQR-on0

      "Morn du" eller kanskje helst "morn" kommer fra en sketsj med Trond Kirkvaag og KLM (gammel, norsk humorgruppe) der de gjør narr av rike folk på Montebello i Oslo. Elsker det.

      Er nok ingen fare for at jeg tar drugs. Det ville vakt så mye oppsikt om jeg plutselig skulle blitt kjempegod, så det er bare å holde seg unna ;-)

      Takk for det! Var dum og gikk på ski i går (litt for tidlig, men været var så fint at man bare ikke kunne være inne). Tar det pent i dag og håper jeg er klar til økt i morgen. Hvis ikke må jeg bare hvile fram til Vasaloppet, så får det gå som det går. Selv om det ikke er optimalt. Men å være syk på søndag er i hvert fall helt uaktuelt! Er du klar for Vasan nå?

      Slett
  2. Haha, som vanlig godt formulert - og som vanlig - godt gjennomført. Men du må slutte å diskutere så mye med deg selv underveis. Du hadde sikkert vinni hele dritten hvis du hadde droppa all snakkinga :) Og ikke noe tøys denne uka - jeg skal jo se deg på tv til søndag :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for at du har trua, men selv uten brytetanker hadde jeg nok ikke vunnet Montebellorennet :-)

      Det sitter langt inne, men prøver å være flink og ikke trene for tidlig. Det er sjukt vanskelig siden jeg gikk glipp av mye planlagt god trening forrige uke og i helga, men skjønner at det er det som må til for å bli frisk i tide...

      Slett
    2. Jo det var ju en pinligt exempel på "morn da!" Vi har liknande problem med backstabbing Sverigedemokraterna som tar chansen på "alternativa fakta" i USA. Blir inte klok på den där Trump. Lite blandade känslor att vi ska åka dit i juni. Brorsdotter som tar studentexamen så vi vill ju gärna fira henne.

      Vila sig i form är underskattat, så det är min starkaste rekommendation. Ät och sov bra. Jag slappa på soffan igår. Hämtade ut ett par nya Triac-stavar idag. Ska ju inte kunna skylla på materialet, men egentligen skulle jag behövt ett par nya skidor 🙄 Lite ministyrka framför TV:n ikväll (Heja Kalla! 🇸🇪) för att jobba bort ett par semlor. Fettisdagen i Sverige idag. Imorgon får det bli en löptur hem från jobbet och Skierg-intervaller 😅 Torsdag nåt lätt och kul. Fredag resa. Lördag testa valla nånstans Sälen-Evertsberg ⛷ Söndag supertur i superväder ☀️ Vi håller tummarna och får hoppas.

      Slett
    3. Ser den! Men det blir sikkert veldig hyggelig å feire niesen din :-)

      Høres ut som om du har en god plan fram til Vasaloppet. Er spent på å høre hvordan det går! De bollene er bare ekstra carbs, så det går helt fint :-) Jeg er fortsatt ikke overbevist om at jeg går, men slapper av så hardt jeg kan i et ørlite håp om å bli frisk i tide.

      Slett