It's all about the money

Da har min første offisielle uke som arbeidssøker passert etter en liten (og velfortjent, spør du meg) ferie i forrige uke. Og hva har jeg gjort?

Jeg har...

...trent (så klart)
...søkt jobb (så klart)
...lest skjønnlitterær (ikke-faglig) bok (!)
...null penger (så klart)

I utgangspunktet hadde jeg tenkt å kjøre på med en uke med masse løpetrening som jeg skulle toppe med halvmaraton i Lørenskog på lørdag. Ikke optimalt for rekord, I know, men det var heller ikke målet. Målet var bare å trene mye og hardt.

Helt fram til i går kveld var planen å delta på halvmaraton, men da jeg sjekket nettbanken i et svakt øyeblikk oppdaget jeg at jeg bare hadde 300 kroner på kontoen. Og når påmeldingen koster 325 kroner trenger man ikke være rakettforsker for å se at det kan bli litt vanskelig.

Valgte derfor heller å prioritere mat og å forsøke å akkumulere nok penger til å melde meg på Holmenkollmarsjen før den blir utsolgt. Og det trengs, for de skal ha den nette sum 950 kroner, noe som utgjør over en femtedel av lønna jeg mottar fra deltidsjobben til uka.

Nå gjelder det bare å bli innkalt til jobbintervju, så kanskje kontoen kommer i balanse i løpet av de neste månedene. Men, man får ikke nødvendigvis jobb av å være på intervju. Man må naile intervjuet. Og jeg veit hvordan:

Absene får kjørt seg om dagen. Nææt.