torsdag 16. april 2015

Recap: stafettbirken, Sjusjøen Fri, Jomfruslettfjellet rundt og påska

Altså, jeg går ikke Birken. Aldri gjort det, aldri hatt lyst. Men i år dere, i år angret jeg meg grønn på at jeg ikke stilte til start. For er vær og for et føre! I stedet dro jeg meg etter armene fra Kvarstad til Sjusjøen på stafettbirken dagen før i sludd og umulige smøreforhold. Allikevel holdt det til en tredjeplass i Mix-klassen og 13.plass totalt. Dagens deiligste følelse var å ta igjen herrelaget foran og dra ifra i stakepartiene over myrene til Sjusjøen. Følelsen ble desto bedre da den forbigåtte ga meg en fist bump etter målgang og spurte om vi skulle være venner.

For de som skulle lure, dette er fist bump. Ja, jeg har lesere som ikke vet hva det er (hei, mamma!):



Helt plutselig kom påska, og den ble innledet med to renn på to dager. Først ut var Sjusjøen Fri. 28 kilometer skøyting fra Natrudstilen til Sjusjøen. Veldig mye opp, veldig lite ned. I og med at jeg skøyter omtrent tre kilometer i året kom syra i første bakken. Opp Leindalen gikk jeg som en bil som blir tvunget til å kjøre i 10 km/t i femtegir, mens de slake hvilepartiene ned mot Ljøsheim var som å vasse i bolledeig da jeg hadde omtrent null gli. Hvile ble det med andre ord lite av. Opp Midtfjellet, opp Gjesbodsåsen og så straka vegen til Sjusjøen. Straka vegen til Sjusjøen? Lol, du er liteikke dust, da. Selvfølgelig skulle vi ikke rett til Sjusjøen - vi skulle en liten sveip over Storåsen først. 

I det øyeblikket det gikk opp for meg at løypa tok av mot Storåsen og ikke den flate, fine, deilige veien mot Sjusjøen, ga jeg litt opp. La meg bare si at jeg aldri går over Storåsen. Selv ikke på tur. Bakken opp dit er så seig og jævlig at jeg unngår det så langt det lar seg gjøre.  Med syra oppunder øra sa jeg klart i fra til løypeprofilleseren inne i hodet mitt at dersom jeg på forhånd hadde visst at vi skulle over Storåsen, hadde jeg aldri stilt til start. Innerst inne visste jeg at det var løgn. Men jeg lot som jeg mente det.

Krøyp over Storåsen, og da jeg på toppen ble fortalt at jeg var fjerde dame ploget jeg minimalt til meg å være ned siste bakken og inn i mål med en snittpuls på 182. Ja, du leste riktig. Ny rekord i snittpuls på renn med et lysår.

Sjusjøen Fri. Foto: Rolf Bakken/Kondis

Etter Sjusjøen Fri bar det til Etnedal for å gå Jomfruslettfjellet rundt dagen etter. 27 kilometer klassisk og en løypeprofil jeg tenkte skulle passe meg bra. Først mye opp, så slake stakepartier nedover. Verken arrangør eller løpere visste helt hvor start var, men noen minutter på overtid fant vi en provisorisk startstrek og la i vei. Etter en kilometer var det spurtpris, og jommen tok jeg ikke den (!). Jeg regelrett stupte over spurtprisstreken da kladdene under skia hadde bygd seg så store at jeg havnet på snørra da jeg forsøkte å gli på skia.

Bakkene opp mot Jomfruslettfjellet bar preg av kladding framover og glipptak bakover. Etter to kilometer måtte jeg stoppe opp å skrape av kladdene under skia. Da ingen damer passerte meg mens jeg gjorde det ble jeg type sykt overrasket og la i vei med ekstra høye skuldre. Herregud, tenk at jeg ledet.

Gikk - det blir kanskje å ta i, riktig beskrivelse blir vel heller å si at skia rykket og nappet - ytterligere enda en kilometer før jeg på nytt måtte stoppe for å skrape kladder av skia. I et svakt øyeblikk snudde jeg meg da jeg begynte å gå igjen, og jeg så noe som liknet på ei dame like bak meg. Jeg forsøkte å gå godt teknisk i diagonalbakkene, men med kladder fra helvete og glipptak (hvordan er egentlig det mulig?) ble jeg hengende på stavene med framdrift på linje med rushtrafikken i Jakarta (hvis du tror trafikken i Oslo er ille har du ikke vært i Jakarta), og det tok ikke lang tid før jeg ble tatt igjen av dama.

Inn til mål måtte jeg stoppe flere ganger å skrape av skia. De gangene jeg prøvde meg på diagonalgang kom kladdene raskere enn Øystein Sunde kan si overbuljongterningpakkmesterassistent, så jeg bestemte meg for å stake resten, for de kladdene gadd jeg ikke ha noe mer med å gjøre.

Kom meg i mål på andreplass av damene med en spurtpris i lomma og på en raskere tid enn Sjusjøen Fri dagen før. Skøyting er åpenbart ikke min sterkeste side når jeg går fortere klassisk med kladder. Jeg tør påstå at total ski- og smørebom kostet meg seieren, men det får jeg ikke gjort noe med.

Spurtpris og 500 kroner rikere. De er borte nå.

Resten av påska ble brukt til å tilbakelegge 313 kilometer på Nordseter, Sjusjøen og i Øyerfjellet på tørrvoks og litt skøyting. Skal tross alt gå Skarverennet til helga, så det kan være greit å forberede seg litt selv om jeg blir å finne i bunn av resultatlista uansett.



2 kommentarer:

  1. Der ja! Tusen takk for fin oppsummering! Gleder meg til du slår eliten i Skarverennet:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Åh, det gleder jeg meg også til!

      Slett