Innerdalen - Norges fineste dal?

Det er ikke det at jeg har lite å skrive om for tiden. Jeg har massevis. Det er mer det at jeg ikke gidder. Derfor går jeg denne gangen for gjenbruk av et gammelt innlegg fra den gamle bloggen. Sommeren i år var kald og kort for min del, så da er der fint og tenke tilbake på fjorårets sommerferie, som for øvrig også var kort, men i det minste varm. En av de fineste turene jeg gjorde blant øktene på lesesalen i masterinnspurten var en helgetur til Trollheimen og bestigelse av det ikoniske Innerdalstårnet.

Her er et lite bildebonanza fra forrige sommers helgeutflukt til Innerdalen i Trollheimen - kanskje Norges vakreste dal.

Dette bildet har jeg ikke tatt selv. Det fant jeg på Google. Jeg tok det med fordi det illustrerer så godt hvor idyllisk Renndølsetra ligger til ved foten av Innderdalstårnet.

Jeg har vært der ved en anledning før, men da kom vi oss ikke opp på Innerdalstårnet på grunn av en far som pinglet ut da vi var nesten på toppen. Og det forstår jeg godt. Dette var tolv år siden, og på det tidspunktet hadde han fire speeda unger å holde styr på opp de luftige klyve-/klatrepartiene mot toppen. HER kan du lese om det mislykkede toppturforsøket en gang på tidlig 2000-tallet. Ja, mamma har blitt blogger.

At vi ikke fikk besteget Innerdalstårnet har gnaget i meg i tolv år, og jammen var det deilig å komme opp! Og ja, det var sykt bratt.


Okåda. Overdriver litt her. Denne steinen var faktisk flat.


Dette derimot, er ekte bratt.

Her frika pappa ut for tolv år siden.




Smakte godt å komme opp. Vi tok turen som en skikkelig motbakkeøkt og gikk/jogget opp på 1 time og 35 minutter. De siste hundre høydemeterne gikk klart saktest da det gjaldt å finne riktig sted å klyve så vi ikke ble sittende fast på en fjellhylle. Tunga rett i munnen. Ville nødig skli eller holde meg i løs stein da det gikk praktisk talt rett ned.

Pingle som jeg er, og med en gammel korsbåndskade, tok jeg det rolig tilbake til campen, og turen endte til slutt med et forfriskende bad i ei fjellelv (eller fjellælv som jeg liker å si).


Avsluttet dagen med litt fisking, men fikk ikke noe av størrelse, så det er ikke mye å skryte av.  Men jeg fikk tatt type fire bilder.







Da kan altså Innderdalstårnet krysses av i boka. Deilig!