fredag 17. april 2015

Om sminke og sånt

Jeg har alltid lagt mye stolthet i ikke å bruke noe særlig sminke da det i hvert fall har tre fordeler:

1. Man bruker lite tid på badet om morgenen
2. Det er billig
3. Det er naturlig

Jeg bruker stort sett mascara hver dag, men siden jeg ikke gidder å kjøpe sminkefjerner er det ikke alltid jeg gidder å ta den av om kvelden, så da er det bare å klæsje på et nytt lag om morgenen. Ekstremt tidsbesparende. På vinteren kan det hende jeg smeller på et lag fuktighetskrem dersom huden er tørr. Men det er ikke snakk om at jeg har et arsenal av kremer som dagkrem, nattkrem, øyekrem, ansiktskrem, bodylotion, you name it. Jeg har en svær boks med Dove fuktighetskrem som jeg bruker uavhengig om det er i ansiktet, på hendene eller på leggene. Hvorfor har jeg akkurat Dove? Fordi jeg fikk den gratis. Krem er krem.

Litt på siden, men dette er ett av mine partytriks (i tillegg til å gå ned i bro, åpne vinflaske med sko og åpne ølflaske med A4-papir):




Men her om dagen satt jeg i en videokonferanse på jobb, og alle vi som satt i møtet ble vist på storskjerm. Helt til venstre i bildet så jeg et romvesen med en svær panne uten øyenbryn. Jeg har alltid visst at jeg har veldig blonde øyenbryn og tenkt at jeg kanskje skal gjøre noe med det, men det ødelegger min kampsak om å være 99% naturlig (minus mascara), så derfor har jeg latt det ligge. Inntil videokonferansedagen.

Etter jobb gikk jeg derfor inn på en sminkebutikk. Jeg ble fort spurt om jeg trengte hjelp, men sa nonchalant og sminkevant at nei, det trengte jeg ikke. Ellers takk.

Skjønte fort at jeg ikke kunne klare å finne fram mellom børster og penner og farger og fandens oldemor alene, og jeg følte meg passe mann (minus et par av gutta på Oslo vest) da jeg omsider krøp til korset:

Jeg: Unnskyld, jeg har tenkt til å kjøpe sånn penn til å farge brynene med. Duskjønnerjegharaldrihattfargepådemførmendetsisteårethardetliksomkommetpåhalvesåjegtenkerjegburdefargedemlittmenjegvetikkehvilkenfargejegburdevelge?
Jeg til meg selv: Herregud, Kaja. Du trenger ikke framstå som mer utilpass enn du allerede er. Play it cool.
Perfekt sparkla sminkedame i butikken: Du er jo blond, så du må ha en lys farge. Kanskje denne?
Jeg: Ja?
Perfekt sparkla sminkedame: Hvis du tar av deg brillene så skal jeg tegne litt på deg å se om det er riktig farge.

"Ta av deg brillene." Jeg følte meg som skolens største nerd. Hun stygge med reggis, vet du, som venninnene vil "gjøre pen."

Jeg tok av meg brillene og lot sminkedama slippe til. Det faktum at hun bøyde seg ned for å tegne på brynene mine, hjalp heller ikke på selvtilliten, og mine 160 centimeter føltes plutselig som 130 centimeter, inkludert en nyvunnet oppstoppernese og hvitløksånde. I tillegg til reggisen.

Perfekt sparkla sminkedame: Denne ser veldig naturlig ut på deg. Ta en titt i speilet.
Jeg til meg selv: Husk, play it cool.
Jeg: Ja, det ser veldig naturlig ut.
Jeg til meg selv: Jeg ser faen ikke forskjell.
Jeg: Tror jeg tar den, jeg.

Da jeg skulle betale følte jeg at jeg måtte unnskylde, eller begrunne hvorfor jeg ikke, i en alder av 27 år, aldri har farget brynene før.

Jeg: Sidenjegalltidharhattsåblondebrynharjegaldritrengtånappedemhellermenkanskjejegmåbegynnemeddetnåhehe.
Jeg til meg selv: Den siste der kunne du spart deg, Kaja. Unødvendig å si at du aldri har nappet brynene. Du er sikkert den eneste i butikken her som ikke gjør det. Nå framstår du i hvert fall som noob.
Perfekt sparkla sminkedame: Det er jo inn med litt bustete bryn nå, så det går nok bra.
Jeg: Heh-

Med feminin selvfølelse på bunn og en øynebrynpenn rikere kom jeg meg ut av sminkebutikken, glad for at det forhåpentligvis er lenge til jeg trenger å gå inn i en sminkebutikk igjen. Type neste gang jeg går tom for mascara.

Har så det holder en stund nå. Heldigvis.

Dersom noen vil sponse meg med mascara er det bare å si ifra. Jeg blir veldig glad hvis jeg slipper å gå inn i en sminkebutikk og føle meg som et utskudd av arten kvinne. Nå jobbes det nemlig med å gjenreise min feminine selvtillit, men av erfaring vet jeg det raser sammen så snart jeg er tom for sminke og må inn på en sminkebutikk igjen.

Treningsoppdatering

Mine forberedesler til Skarverennet kan ikke sies å være optimale. I og med at Skarven skal skøytes har jeg særdeles lave skuldre og null forventninger. Jeg skal bare gå og forhåpentligvis ikke dø.

Allikevel kan jeg liste opp de siste to ukers trening (pluss påska for å skryte litt), så får vi se på lørdag om dette er veien å gå. Nå skal det sies at siden jeg ikke satser mot Skarven, trener jeg det jeg har lyst og tid til, verken mer eller mindre.

Påska:
27. mars: 8,7 km inn til hytta. 40 min
28. mars: 1. 5 km, 23 min 2. Sjusjøen Fri: 28,5 km, 1t 48min
29. mars: 1. Jomfruslettfjellet rundt: 27,5 km, 1t 43min 2. 5 km inn til hytta superrolig, 46min
30. mars: 1. Veldig rolig med Monika, 21,4 km, 2t 32min 2. 19,8 km, 1t 20min
31. mars: 40,5 km, 3t 30min. Første del rolig med Monika
1. april: 41,2 km, 3t 30 min. Første del rolig med Monika
2. april: Kort og rolig skate 16,9 km, 1t 17min
3. april: Rolig klassisk 57 km, 4t 30min
Påskeaften: 1. Rolig skate, 36,5 km, 2t 38min 2. Ut fra hytta med sekk, 5 km, 25min
1.påskedag: Rolig jogg, 17 km, 1t 40min

Totalt: ca 23t
Kilometer: ca 330

2. påskedag: Fri
Tirsdag: Mølleintervaller. 5x2 min (p1min) + 5x1 min (p30sek) + 2x45/15. Fart: 15,2-17,5
Onsdag: Rolig 10 km, 6:02 min/km
Torsdag: Øl med girrrlza
Fredag: 5 km på ski inn til hytta med tung sekk, 31min
Lørdag: Rolig klassisk med to svensker og en nordmann med nikkers, 30,5 km, 2t 25min
Søndag: 1. Rolig skate med samme gjeng, 26 km, 1t 50min 2. 5 km ut fra hytta med sekk, 31min

Totalt: 7t 20 min
Kilometer: ca 85

Mandag: Rolig jogg + spenst 1t
Tirsdag: Babybesøk
Onsdag: Jogge hjem fra jobb 34 km, 3t 10min, 5:40 min/km
Torsdag: Bodypump, 1t
Fredag: Fri
Lørdag: Skarven

Totalt: 5t 10min + Skarven
Kilometer: ca 82

Alt dette finnes selvfølgelig også på Strava for spesielt interesserte.

Onsdagsøkta denne uka er et godt eksempel på en lite smart økt før renn, og et godt eksempel på at jeg trener det jeg har lyst til. Årets hittil lengste joggetur. Jeg koste meg hele veien selv om beina begynte å si ifra rundt 20 kilometer. Feiret med en svær porsjon jegergryte og siste episode House of Cards da jeg kom hjem. Helt ypperlig.

Når det gjelder torsdagsøkta føler jeg for å understreke at jeg ikke er sånn zumbadame som går på timer. Jeg har ikke engang medlemsskap på treningsstudio (derav manglende styrketrening). Men jeg har en kollega som er instruktør, så det hender jeg er med på timene hennes. Hun er helt maskin og jeg blir dritstøl hver gang. Jeg kunne med fordel trent mer styrke, ser den.

Nå gjenstår det bare å gå Skarven. Hva blir sluttiden?

torsdag 16. april 2015

Recap: stafettbirken, Sjusjøen Fri, Jomfruslettfjellet rundt og påska

Altså, jeg går ikke Birken. Aldri gjort det, aldri hatt lyst. Men i år dere, i år angret jeg meg grønn på at jeg ikke stilte til start. For er vær og for et føre! I stedet dro jeg meg etter armene fra Kvarstad til Sjusjøen på stafettbirken dagen før i sludd og umulige smøreforhold. Allikevel holdt det til en tredjeplass i Mix-klassen og 13.plass totalt. Dagens deiligste følelse var å ta igjen herrelaget foran og dra ifra i stakepartiene over myrene til Sjusjøen. Følelsen ble desto bedre da den forbigåtte ga meg en fist bump etter målgang og spurte om vi skulle være venner.

For de som skulle lure, dette er fist bump. Ja, jeg har lesere som ikke vet hva det er (hei, mamma!):



Helt plutselig kom påska, og den ble innledet med to renn på to dager. Først ut var Sjusjøen Fri. 28 kilometer skøyting fra Natrudstilen til Sjusjøen. Veldig mye opp, veldig lite ned. I og med at jeg skøyter omtrent tre kilometer i året kom syra i første bakken. Opp Leindalen gikk jeg som en bil som blir tvunget til å kjøre i 10 km/t i femtegir, mens de slake hvilepartiene ned mot Ljøsheim var som å vasse i bolledeig da jeg hadde omtrent null gli. Hvile ble det med andre ord lite av. Opp Midtfjellet, opp Gjesbodsåsen og så straka vegen til Sjusjøen. Straka vegen til Sjusjøen? Lol, du er liteikke dust, da. Selvfølgelig skulle vi ikke rett til Sjusjøen - vi skulle en liten sveip over Storåsen først. 

I det øyeblikket det gikk opp for meg at løypa tok av mot Storåsen og ikke den flate, fine, deilige veien mot Sjusjøen, ga jeg litt opp. La meg bare si at jeg aldri går over Storåsen. Selv ikke på tur. Bakken opp dit er så seig og jævlig at jeg unngår det så langt det lar seg gjøre.  Med syra oppunder øra sa jeg klart i fra til løypeprofilleseren inne i hodet mitt at dersom jeg på forhånd hadde visst at vi skulle over Storåsen, hadde jeg aldri stilt til start. Innerst inne visste jeg at det var løgn. Men jeg lot som jeg mente det.

Krøyp over Storåsen, og da jeg på toppen ble fortalt at jeg var fjerde dame ploget jeg minimalt til meg å være ned siste bakken og inn i mål med en snittpuls på 182. Ja, du leste riktig. Ny rekord i snittpuls på renn med et lysår.

Sjusjøen Fri. Foto: Rolf Bakken/Kondis

Etter Sjusjøen Fri bar det til Etnedal for å gå Jomfruslettfjellet rundt dagen etter. 27 kilometer klassisk og en løypeprofil jeg tenkte skulle passe meg bra. Først mye opp, så slake stakepartier nedover. Verken arrangør eller løpere visste helt hvor start var, men noen minutter på overtid fant vi en provisorisk startstrek og la i vei. Etter en kilometer var det spurtpris, og jommen tok jeg ikke den (!). Jeg regelrett stupte over spurtprisstreken da kladdene under skia hadde bygd seg så store at jeg havnet på snørra da jeg forsøkte å gli på skia.

Bakkene opp mot Jomfruslettfjellet bar preg av kladding framover og glipptak bakover. Etter to kilometer måtte jeg stoppe opp å skrape av kladdene under skia. Da ingen damer passerte meg mens jeg gjorde det ble jeg type sykt overrasket og la i vei med ekstra høye skuldre. Herregud, tenk at jeg ledet.

Gikk - det blir kanskje å ta i, riktig beskrivelse blir vel heller å si at skia rykket og nappet - ytterligere enda en kilometer før jeg på nytt måtte stoppe for å skrape kladder av skia. I et svakt øyeblikk snudde jeg meg da jeg begynte å gå igjen, og jeg så noe som liknet på ei dame like bak meg. Jeg forsøkte å gå godt teknisk i diagonalbakkene, men med kladder fra helvete og glipptak (hvordan er egentlig det mulig?) ble jeg hengende på stavene med framdrift på linje med rushtrafikken i Jakarta (hvis du tror trafikken i Oslo er ille har du ikke vært i Jakarta), og det tok ikke lang tid før jeg ble tatt igjen av dama.

Inn til mål måtte jeg stoppe flere ganger å skrape av skia. De gangene jeg prøvde meg på diagonalgang kom kladdene raskere enn Øystein Sunde kan si overbuljongterningpakkmesterassistent, så jeg bestemte meg for å stake resten, for de kladdene gadd jeg ikke ha noe mer med å gjøre.

Kom meg i mål på andreplass av damene med en spurtpris i lomma og på en raskere tid enn Sjusjøen Fri dagen før. Skøyting er åpenbart ikke min sterkeste side når jeg går fortere klassisk med kladder. Jeg tør påstå at total ski- og smørebom kostet meg seieren, men det får jeg ikke gjort noe med.

Spurtpris og 500 kroner rikere. De er borte nå.

Resten av påska ble brukt til å tilbakelegge 313 kilometer på Nordseter, Sjusjøen og i Øyerfjellet på tørrvoks og litt skøyting. Skal tross alt gå Skarverennet til helga, så det kan være greit å forberede seg litt selv om jeg blir å finne i bunn av resultatlista uansett.



onsdag 8. april 2015

Om å ha et liv

Jeg har litt problemer med å blogge om dagen fordi jeg følger med på House of Cards.






Tror akkurat jeg rekker å bli ferdig til mandag og sesongstart på Game of Thrones.