tirsdag 19. juni 2018

Skal bare løpe litt

De fleste av oss som liker vinteren med snø, ski og det som hører med er så heldige at vi også liker sommeren med alt den medfører av lange dager, behagelige temperaturer og skuffer fulle av ubrukte mamelukker og ulltrøyer. Selv om den siste skituren kan oppleves som vemodig er det nettopp de forskjellige årstidene som gjør at vi klarer å sette maksimal pris på vinteren og utnytte den til fulle, og samtidig elske sommeren. Å elske både sommer og vinter er ingen motsetning, det er komplementært.


For når skiløypene har smeltet bort over Kobberhaugen, og bidratt til økning i vannstanden i Øyungen, da blomstrer bjørka ved Sinober, og et vell av stier på kryss og tvers over Oslomarka byr opp til dans. Selv om du er en av de som trenger både en og to enheter av det ene og det andre før du tar til dansegulvet på et av Oslos utesteder, er dette noe annet.


Du snører på deg skoene og sørger for å knyte lissene en ekstra gang for å slippe å måtte stoppe midt i en runner’s high når du flyr nedover bakkene fra Sørlandshytta. I granskogpartiet før Grisputt er underlaget mykt som fløyel, og den brune stien er omkranset av mose og kløver. Ettermiddagssolen siver inn mellom tretoppene og får spindelvevene til å skinne som glitter over den lysegrønne skogbunnen. Du tar sats over et liten bekk, men klarer ikke hoppe langt nok. Den ene foten din lander i vannet, og en blanding av snerkete bekkevann og gjørme finner veien til din fortsatt vinterbleke legg og dekorerer deg med flekker. Du finner flyten imellom røttene og drar på når du begynner å nærme deg Solemskogen. Du har vært ute i skogen i snart to timer. Mobilen har du lagt igjen hjemme. Følelsen av at ingen jobbtelefon eller mail kan nå fram til deg er befriende. Ingen vet nøyaktig hvor du er. Det er kun deg, joggeskoene og skogen. Og ekornet du så bak busken i stad, men som akkurat ikke rakk å gjemme seg for deg. Du mater på opp trappene i Linderudkollen. Fra hopptårnet ser du ned på byen der telefonen og resten av livet ditt ligger. Du tenker det kan få ligge der for nå. Ingenting haster.


Ettermiddagssolen har blitt til kveldssol, du begynner å bli sliten, og varmen tærer på. Trollvann bader i de siste strålene fra kveldssolen, og du vil ikke være noe dårligere. Du løper ut på brygga og stuper uti vannet med hodet først og klærne på. Vannet omslutter den svette og slitne kroppen din. Du legger deg på ryggen i vannet og titter opp på himmelen mens du tenker på det lå is på det samme vannet for bare to måneder siden. Du tar et par kraftige svømmetak inn til land. Det drypper fra klærne og surkler i skoene når du tar fatt på de siste kilometerne ned i byen. Til mobilen, til jobb og forpliktelser. Du er klar.