Plantar fascitt og New York Marathon

Da har jeg også blitt en del av statistikken. Jeg tror jeg aldri har løpt så lite som jeg har gjort denne vinteren, men allikevel fikk jeg intense og plutselige smerter under hælen etter fem minutter på tredemølle i starten av februar. Siden har jeg ikke løpt. Nå skal det sies at jeg er hulfot, så der har du nok mye av forklaringen.

Øverst ser du en vanlig fot, i midten plattfot, og nederst hulfot. Ganske lol.

Heldigvis har jeg kunnet gå på ski, men nå som skisesongen går mot slutten og regnet har kommet til Oslo kan jeg ikke lenger late som om alt er bra. Jeg får ikke trent så mye eller som jeg vil, og jeg har innsett at jeg kanskje blir nødt til å sykle og gå på rulleski i sommer. Den tanken gjør meg muggen. Sykkel er dritt og rulleski er ikke så mye bedre. Løping derimot, er meditasjon. Dessuten har jeg en del perser å ta i år.

Derfor velger jeg å være optimist en stund til til tross for at sykdomsforløpet for plantar fascitt er mellom ett til to år. Det kortsiktige målet er å bli løpeklar i løpet av våren (aller helst til Ultrabirken, men jeg ser at den fort kan ryke), mens det langsiktige målet er å bli klar til New York Marathon. Jepp, jeg fikk plass gjennom lotteriet, så nå har plantar fascitt bare å pelle seg vekk innen høsten. Minst.

Dette er plantar fascitt, om du skulle lure: