fredag 14. september 2018

Sein, men grei debut på løpssesongen 2018

Jeg har løpt løp igjen, og det var faenmeg på tide. Denne skrotten sleit med løperkne i lang tid etter Boston, og alle konkurranser på forsommeren utgikk. En og annen titt i Kondis' terminliste ga leamus både bein og konkurransehode, men med årene kan det faktisk se ut som jeg har blitt litt smartere. Og det skulle man ikke trodd.

Derfor ble SkiLøpet det første løpet på norsk jord i 2018. Men hva skal man forvente når man ikke har løpt en eneste konkurranse eller testløp på et halvt år? Jeg skal være den første til å innrømme at sub 40-drømmen lever som bare det, men at tiden fram mot Hytteplanmila både er knapp og med dårligere forutsetninger enn tidligere år gitt lite konkurransetrening.

Uansett, planen for SkiLøpet var å holde 4:10-fart, noe som tilsvarer 41:40 på de ti kilometerne. Jeg hadde glemt hvor nervøs jeg blir før løp, og hvor _sinnssykt_ mange ganger jeg går på do før start. Jeg hadde glemt hvordan jeg screener de andre løperne for å identifisere hvem som kommer til å vinne, og for å stadfeste at jeg uansett ikke har sjans på en god plassering. Jeg sammenlikner de lange slanke damene med løpekropp mot mine stutte pygmébein og store pupper, og husker tilbake på kommentaren jeg fikk en gang som lød: "du har jo ikke akkurat noen typisk løperkropp, så det er ganske imponerende at du løper såpass fort".

Som altfor mange andre damer rakker jeg ned på meg selv, selv om jeg veit at det er en skikkelig dustete ting å gjøre. Jeg håper ingen Kondis- eller Sportsmanden-fotografer har gjemt seg i buskene rundt traseene, og om de har det, trekker jeg de fete Oakley-shadesa over øyene så grimasene mine ikke skal bli så stygge, satser på at de knipser bildet i det jeg svever i lufta, og ikke i det jeg lander og pupp og kinn og lår trekkes mot bakken. Du vet det lille øyeblikket tyndgekraften bestemmer seg for å være en kødd med deg. Sånn som her:



På start så jeg at arrangøren hadde sørget for en fartsholder som skulle løpe på 40 minutter. Jeg sa til Henrik at det jo kunne vært morsomt å prøve meg på å bite meg fast i ryggen hans. Det skulle ikke sjefscoachen ha noe av, og han bare:

"Du ska itj hæng på 40-fartsholderen. Hvis du gjør det så kjæm æ te å vårrå heilt Gjert med dæ når du passere mæ uti løypa."

Jeg bare: "Men jeg blir jo så ivrig. Det blir vanskelig."
Han bare: "Du starte ajlltid for hardt. Men det ska itj du i dag."
Jeg bare:

Bilderesultat for run meme

Ut fra start lå jeg side om side med ei ung jente med typisk løpekropp. Jeg tenkte jeg skulle løpe mitt eget løp, men det er klart, jeg skulle gi henne kamp selv om jeg hadde trippel stegfrekvens av hennes. Hun la seg i rygg, og jeg dro på henne forbi den første kilometeren som gikk på 4:07 minutter. Rett før den andre kilometeren hørte jeg på pusten hennes at hun var på vei opp på siden, og da hun løp forbi så jeg at det var en liten gutt, og at jenta med løpekroppen som jeg trodde jeg hadde dratt på hadde sluppet for lengst. Til tross for korte bein, men ved hjelp av høyere BMI en gutten, sèg jeg forbi igjen nedover de slake bakkene mot E18. Jeg følte jeg lå trygt på undersiden av syregrensa, men var spent på hvor lenge jeg kom til å holde. I skogen opp mot fem kilometer sank kilometerfarta betraktelig, men det gjorde den også på de rundt meg. Jeg begynte å plukke rygger, og det var det eneste som gjorde at jeg klarte å holde en viss fart oppe. Fy søren, det er deilig å plukke rygger. Det hadde jeg også helt glemt.

På drikkestasjonen fikk jeg en kopp sportsdrikk, og alt innholdet traff hele fjeset, med unntak av et par må dråper som traff i munnen. Og jeg som hadde begynt å bli litt bedre på å drikke fra kopp i fart før Boston. Nå var jeg tilbake på null. Kanskje til og med minus.

Vi løp forbi et korps og masse blide folk, og det var i og for seg bra, for proporsjonalt med at publikumstettheten økte, sank kilometerfarta mi tilsvarende. På åtte kilometer sto Henrik aka Gjert og var smørblid og full av heiing, for jeg hadde sluppet 40-fartsholderen for lengst - jeg hadde faktisk aldri forsøkt å henge en gang.

Den siste 1,5 kilometeren i SkiLøpet var akkurat så jævlig som jeg husket den. Et lite blikk på klokka rett før oppløpet viste at jeg lå an til å klare målet, og jeg tikket i mål på 41:38 og en andreplass totalt. Dama med lågt lortfall og atypisk løpekropp viste et stort "fuck you" til unødvendige kroppskommentarer, og så trengs det ikke å nevnes at de beste løperne (med unntak av Marit som vant, selvfølgelig!) befant seg på Nordmarkstraver'n denne dagen.





7 kommentarer:

  1. Prispengar! Grattis! Cash is king! Hur var det med det där halvproffs?
    Kul med ett sportinlägg igen på bloggen. Trodde det hade styrts om till skönlitteratur.
    Måste vara skönt att fått ordning på knät och kunna träna och tävla ordentligt igen. Och så att du slår till och kliver upp på pallen! Kanon!
    Jag har också fått kommentaren "Men du har ju inte riktigt en löparkropp..." Jo, tack för den. Säg att jag är lönnfet rätt ut istället ;)
    Själv fick jag en backlash i början av augusti på mitt meniskopererade vänsterknä. Hade gått super i vår och under sommaren, sprang t.o.m. Göteborgsvarvet 4 veckor efter operation. Men när jag rampade upp programmet för halvmara i oktober, så svullnade det upp och började knäppa. Bättre nu och ska pröva en kort löptur. Har blivit en del rullskidor istället, men jag känner att jag inte går igång på det lika mycket som löpning.
    Happy training!

    SvarSlett
    Svar
    1. Uffda, det høres ikke bra ut! Er liksom ikke helt det samme å gå på rulleski når man har.mest lyst til å løpe. Men da skal du se at det blir en kanontid i Vasaloppet til vinteren😉

      Hehe, bloggen har på ingen måte gått over til skjønnlitteratur. Teksten på de to forrige postene skrev jeg for en tid tilbake, men mye jobb gjør at jeg ikke orker å dra opp pc'en når jeg er hjemme. Og man kan jo si at det går utover den øvrige bloggingen også...

      Veldig gøy å løpe løp igjen! Må ta meg sammen og skrive om forrige helgs løp også. Men som sagt, pc'en er ikke førstepri på fritiden😉

      Håper det går bedre med kneet og at du har begynt å løpe igjen!

      Slett
  2. Jamen! Idag blev det 18km terräng så det går åt rätt håll och 25-manna (orienteringsstafett) nästa helg ska nog funka.

    Blev lite orolig över ordvalet att knät börjat "knäppa" men det är på danska det betyder nåt annat...

    Superkul med din tredjeplats i racet idag. Ser fram emot (underhållande) race report. Känn ingen press ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er gode nyheter! 25-manna har jeg hørt om, men aldri løpt selv. Holdt meg til tio-mila og jukkola.

      Hehe, enkelte ord bør ikke blandes på svensk og dansk, har jeg lært😉

      Takk for det - pallen er alltid gøy. Det gjelder å finne seg løp med få deltakere😉 Må innrømme jeg kjente på litt press, men ikke så mye. Håper du liker rapporten!

      Slett
    2. Jodå, Tiomila och Jukkola been there, done that. Sepciellt båten hem från Finland... Lite blött kunde bli...

      Sprang Tiomila förra året då det för första gången gick i Göteborg. 23 år sen sist... Moderklubben i Karlstad vann faktiskt Tiomila 1990 och 1991. Första året var jag bara 16 år och för ung för att platsa och andra året var jag i Nya Zeeland som utbytesstudent. Fast jag hade äran att lämna över flaggan på upploppet när vi vann första gången :D

      25-manna är mer familjevänligt och inte så elitistiskt.

      Slett
    3. Rått med seier i Tio-mila! Den henger høyt! Surt at du ikke fikk vært med, men uansett sikkert veldig gøy å oppleve det. Husker vi våknet tidlig om morgenen og alle lurte på hvordan det hadde gått på "långa natten", eller hva den etappen heter :-)

      Slett
    4. Ja, det var en seger för hela klubben. Som ungdom hade man ju hängt med några gånger och precis som du skriver slocknat under sträckan långa natten, vaknat och undrat om vi var med i matchen eller inte.
      Sen var det 89-90 OK Tyr vann Tiomila. Bara jag som börjar bli för gammal för att minnas rätt. Hade jag fått chansen att vara med som 16-åring kanske man till och med gått till historien. Vet inte vem som varit yngsta Tiomila-vinnare genom åren?

      Slett