Peru-påske

Jeg har ikke tatt et eneste stavtak denne påska. Det tror jeg faktisk aldri har skjedd før. Det gjorde litt vondt å se alle påskebildene på Facebook, men det gjorde ikke så mye, for da tok jeg igjen med å legge ut dette bildet:

Jeg tilbragte nemlig påska i Peru der jeg besøkte minstebror som lever livet som backpacker i Sør-Amerika. Med plantar fascitt godt planta i foten og null utsikter for joggeturer var det et must å gå til Machu Picchu. Kiropraktoren var skeptisk, men tre dager og 60 kilometer gange gikk fint. Litt øm og sliten i foten på kveldene, men bortsett fra det holdt plantar seg godt i bakgrunnen.

Her er noen bilder fra Machu Picchu og turen vår dit (alle bilder i dette innlegget har vi tatt sjæl).

                 

 

Vi var ikke bare i Machu Picchu. Vi var også i Huacachina og lekte oss i ørkenen. Der var det en sjukt bratt sanddyne vibare måtte løpe ned. Foten tålte det også, gitt.

                 

                      

Og så var vi selvfølgelig i Lima. Veldig fin by med mye fin gatekunst og gode surfemuligheter.

Da har jeg ett punkt mindre på bøttelista. Her er et lite utvalg av de andre tingene som fortsatt står på lista:

Spille på kirkeorgel
Japan (Tokyo) og Mount Fuji
Pyongyang Marathon
Konsert med Tom Waits
Jobbe i utlandet
Skrive bok (aner ikke om hva)

Godkjent påske til tross for minimalt med trening. Ikke ble jeg så brun heller, men det kan jeg ta igjen til sommeren.

Plantar fascitt og New York Marathon

Da har jeg også blitt en del av statistikken. Jeg tror jeg aldri har løpt så lite som jeg har gjort denne vinteren, men allikevel fikk jeg intense og plutselige smerter under hælen etter fem minutter på tredemølle i starten av februar. Siden har jeg ikke løpt. Nå skal det sies at jeg er hulfot, så der har du nok mye av forklaringen.

Øverst ser du en vanlig fot, i midten plattfot, og nederst hulfot. Ganske lol.

Heldigvis har jeg kunnet gå på ski, men nå som skisesongen går mot slutten og regnet har kommet til Oslo kan jeg ikke lenger late som om alt er bra. Jeg får ikke trent så mye eller som jeg vil, og jeg har innsett at jeg kanskje blir nødt til å sykle og gå på rulleski i sommer. Den tanken gjør meg muggen. Sykkel er dritt og rulleski er ikke så mye bedre. Løping derimot, er meditasjon. Dessuten har jeg en del perser å ta i år.

Derfor velger jeg å være optimist en stund til til tross for at sykdomsforløpet for plantar fascitt er mellom ett til to år. Det kortsiktige målet er å bli løpeklar i løpet av våren (aller helst til Ultrabirken, men jeg ser at den fort kan ryke), mens det langsiktige målet er å bli klar til New York Marathon. Jepp, jeg fikk plass gjennom lotteriet, så nå har plantar fascitt bare å pelle seg vekk innen høsten. Minst.

Dette er plantar fascitt, om du skulle lure: