Solstrålene har funnet glippen mellom
gardina og veggen og kjærtegner deg i ansiktet så du ikke lenger klarer å sove.
Det er tidlig, kanskje så tidlig som du pleier å stå opp når du skal på jobb. Sola
har snudd, og dagslyset kommer stadig tidligere. Du er trøtt og vil gjerne sove
lenger, det er tross alt påskeferie. Men solstrålene hinter om skyfri himmel og
raskt økende temperatur, så søvnen må bare vente. Man skal ikke sove bort
sommernatta, er det noe som heter. Men man skal jammen ikke sove bort skara
heller.
Du ruller ut av senga, fortsatt med én
fot i søvntåka og den andre på vei ned i skiskoa. En brødskive i farta og
proviant i drikkebeltet får holde. Du kan ikke kaste bort tiden på å vente på
at resten av hytta våkner, fellesfrokost, egg og bacon og treig kaffedrikking.
Jo mer sola får varmet, jo kortere varer skara, så det er bare å komme seg ut.
Ikke trenger du sjekke skisporet.no for
hvor løypene er kjørt, for du skal ikke gå i løypene. Du veit faktisk ikke hvor
du skal gå, for du kan gå akkurat der du vil. Du suser over vannet der du
alltid får godfølelsen, opp på åsen der det verken kjøres løype om vinteren
eller er sti på sommeren. Sikksakk i styresnøen mellom trærne ned baksiden av
åsen. Du setter utfor bakke og det kiler i magen når du blir vektløs i det
bratteste henget. Du friskøyter ut på myra med overfylte energilager og maler
på i dobbeldans opp neste ås. Pulsen står i taket, men det gjør ingenting, for
du føler deg uslåelig. Du treffer perfekt med stavene og kjenner kroppen jobbe som
et maskineri der hvert minste tannhjul er nyoljet. Du står godt over skia og
sklir akkurat så langt du må før du bytter. Mage og rygg står imot og føler deg
ursterk. Du kan bare gå og gå. Du burde sikkert stoppe å drikke, men du får deg
ikke til å stoppe, for du har det så gøy.
Ikke er du trøtt lenger heller. At du
bare for en liten stund siden vurderte å snu deg rundt og pakke deg ekstra godt
inn i dyna virker fjernt. Du skjønner ikke at du i det hele tatt vurderte å
sove bort skara. I et øyeblikk av lykke smiler du mot sola for å få de ekstra
fregnene før du tar sats over en kul ned fra åsen mens du tenker på alle som
ligger på hyttene sine og sover. Og så spør du den tomme vidda foran deg: hvorfor
sove når man kan fly?
