torsdag 2. oktober 2014

Tålmodighet er en dyd

Mandag sendte jeg masteroppgaven min til trykk. Endelig ble 20 kilo løftet av skuldrene, og endelig har jeg for første gang siden i fjor sommer tid til å trene akkurat så mye jeg vil når jeg vil uten dårlig samvittighet.

Planen? To økter dagen, lange, deilige joggeturer i marka, rulleski, intervaller og elghufs med SKIGO. Sove godt, spise godt, trene godt.

Men kroppen bare: Wigga, please. Ain't no workout for this bitch. You gonna do notin'.

Jeg bare: Serr?
Kroppen bare: You heard me, white ass girrrllll.
Jeg bare: Kan jeg ikke bare være litt frisk, plis? Passer ikke å bli syk nå.
Kroppen bare: Hayell naww.
Jeg bare:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar